Rita Karlsen, HRS
Det begynte positivt med den rød-grønne regjeringen, da Ap ønsket både å innføre aldersgrense for innvandring gjennom ekteskap og tilknytningskrav til Norge. Men lille SV strittet imot, og Norge måtte bare vinke farvel til tiltak som gang på gang konstateres fungerer i Danmark.
Da Danmark iverksatte innstramningene i utlendingspolitikk i 2002 med den nye VK-regjeringen, manglet det ikke på skjellsord fra venstresiden i dansk politikk. Siden har de stort sett alle innsett at tiltakene var nødvendige. Spesielt ble 24-årsregelen og tilknytningskravet diskutert, gjerne under falsk flagg, et mønster som er gjenkjennelig av motstanderne.
24-årsregelen innebærer at begge ektefellene må være 24 år for at ekteskapet skal gi grunnlag for innvandring til Danmark, hvis den utenlandske ektefellen bor utenfor EU. Det betyr ikke at den utenlandske parten er avskåret fra å leve med sin danskboende ektefelle i Danmark, men innvandringsgrunnlaget kan altså ikke være ekteskapet, men studier eller arbeid. Samtidig må ekteparets samlede tilknytning til et land være større til Danmark enn til enn annet land.
Intensjonene med reglene var flere; erfaringene med tvangsekteskap avdekker at ekteskapet ofte inngås med en i foreldrenes opprinnelsesland, der intensjonen gjerne er opphold i Vesten. Ekteskapene blir ofte inngått i ung alder, hvilket gjør at den unge vordene ektefellen ikke er moden nok til å motsette seg ekteskapet. Samtidig ryker gjerne framtidige utdanningsplaner, særlig for unge kvinner. Det forventes heller at de skal bli en hjemmeværende hustru og mor. Men siden disse unge vokser opp i land med stor frihet, har mang en foreldre oppdaget at deres barn etter deres standard blir for vestlige. Løsningen er således å la de unge ha lange opphold i foreldrenes opprinnelsesland, det som danskene betegner som gjenoppdragelse; å avlære vestlige individuelle frihetsverdier og befeste opprinnelseslandet langt mer konservative og kollektive verdier. Tilknytningskravet satte kjepper i hjulene for en slik praksis: å holde barnet over tid i foreldrenes opprinnelsesland medfører at man reduserer tilknytningskontoen til Danmark. Er så ideen at poden skal hente ektefelle i foreldrenes opprinnelsesland, går kontoen i minus: din datter har vært 80 % av tiden i Danmark og 20 % i Irak, den påtenkte ektefellen 100 % av tiden i Irak. Summen for paret er 120 % Irak, og Danmark henviser til at paret får gjenforenes der.
Den danske regjeringen var lei av at unge mennesker i Danmark ikke fikk ta del i de rettigheter som de andre tok for gitt. De var lei av å miste unge menneskers potensielle bidrag i det danske samfunnet, for at de samme skulle degge opp om et kvinnesyn som Danmark har forlatt. De var lei av at danskboende ble utnyttet som levende visum for landsbybeboere i tredje verden, som dertil kunne komme til Danmark for å bli langtidstrygdemottakere. De ønsket ikke å stoppe innvandringen, de ønsket å endre innvandringsmønsteret.
Den nye undersøkelsen fra Rockwool Fondens Forskningenhed avdekker igjen at VK-regjeringen langt på vei har lykkes, ja, man kan kanskje igjen betegne den nye utendingspolitikken som en knallsuksess. Det bli færre og færre familiegjenforeninger gjennom ekteskap og flere og flere arbeidsinnvandrere, også fra fattige land. Ifølge undersøkelsen var 18 prosent av alle 18- til 23-åringe første- og andregenerasjon gift i 2000, mens det samme gjaldt i underkant av fem prosent 2008. Det slås igjen fast at innstramningene har ført til en markert endring av hvem som kommer til Danmark, og hvorfor. I 2000, altså før innstramningene, kom over halvparten av innvandrerne via familiegjenforening. I dag gjelder det kun hver tiende nyankomne ikke-vestlig innvandrer.
Ifølge Rockwool Fondens Forskningenhed forklarer 24-årsregelen og tilknytningskravet alene 60 prosent av den nedgang som har vært i ekteskapene for dem i gruppen 18-23 år, mens de resterende 40 prosent skyldes at gruppen med innvandrerbakgrunn har tilpasset seg mer det danske ekteskapsmønster.
– Så uden 24-årsregel og tilknytningskrav ville vi også have set et fald, men ikke så stort et fald, forklarer Marie Louise Schultz-Nielsen, en forskerne bak prosjektet, til kristelig dagblad.dk.
For tidligere velferdsminister Karen Jespersen (V), som i dag er leder Folketingets integreringsutvalg, dokumenterer undersøkelsen, at regjeringens stramme udlendingepolitik «langt hen ad vejen har været en succes».
– Den har bidraget til en bedre integration på den måde, at mange unge med indvandrerbaggrund i dag tager en uddannelse og kommer i arbejde. Og det ser også ud til, at der er en sammenhæng med, at de gifter sig senere, sier Jespersen.
De Radikales leder, Margrethe Vestager, prøver likevel å stagge de positive funnene i undersøkelsen ved å hevde at regjeringens politikk har vært ”en sovepute”:
– Vi ved ikke noget om, hvad der træder i stedet for det tidlige ægteskab. Om det bare er et udsat arrangeret ægteskab, et udsat tvangsægteskab eller noget andet. Jeg kan godt være alvorligt bange for, at de seneste seks år med den her lovgivning har været en sovepude, hvor man har troet, at 24-årsreglen i sig selv løste problemerne, sier Vestager.
Ja, det kan så være at det vil være tilfeller av ”utsatt” tvangsekteskap, men det skjuler ikke det faktum at en utdannet 24 åring har langt mer å stille opp med, enn en 18 åring som har bodd flere år i foreldrenes opprinnelsesland. Dessuten faller skepsisen på sin egen urimelighet, all den tid familiegjenforeningene har stupt, samt at det er blitt en voldsom stigning i antallet personer som kommer for arbeid eller utdanning: I 2008 var et mer enn åtte av ti nyankomne som innvandret på grunn av arbeid eller utdanning. Det endrede innvandringsmønsteret var forventet å øke innvandrerne tilknytning til arbeidsmarkedet, hvilket også allerede har skjedd.
Sammen med 24-årsregelen og tilknytningskravet, satte danskene også ned den såkalte starthjelpen. Intensjonen var at det skulle lønne seg langt mer å arbeid enn å være passive trygdemottakere. Også dette har fått effekt da flere flyktninger får jobb enn tidligere, men starthjelpens lave satser har også skapt fattigdom for dem som ikke kommer seg i arbeid.
Se forskningsrapporten: Færre familiesammenførte – flere beskæftigelsesindvandrere