Rita Karlsen, HRS
Noen nyheter er mer vekkende enn andre, mens andre nyheter er så sjokkerende at man knapt tror det man hører. Dagens nyhet om at kriminelle utlendinger automatisk blir medlem av folketrygden, tilhører det man ikke fatter at et lands lederskap kan finne på å definere. Dertil etableres en slik ordning i en situasjon der befolkningen i Norge skal disiplineres inn i en ny tid – vi skal forvente mindre og yte mer.
Regjeringen slår fast at dersom utenlandske fanger soner en dom på minst ett år, får de medlemskap i folketrygden – og dermed rett til pensjon og dekning av helseutgifter – og det selv om de kom ulovlig til Norge, og altså har utført kriminalitet. Veien er ikke lang for å si dette på en annen måte: Utlendinger som kommer til Norge for å utføre kriminelle handlinger, gjerne alvorlig kriminalitet, kan sikre seg tilgang til Norges velferdsgoder, og sikre seg en bedre alderdom.
I Aftenposten.no kan vi lese at forutsetningen for kriminelle utlendingers medlemskap i folketrygden, er at de gjør lovbrudd som er så alvorlige at de blir dømt til ett år i fengsel eller mer. Men dersom de gjør enda mer alvorlige forbrytelser, slik at straffen blir på minst tre år, får de også rett på grunnpensjon fra de fyller 67 år. Ifølge Aftenposten tilsier tre års soning 3/40 grunnpensjon, tilsvarende 455 kroner i måneden. Da gjetter jeg at syv års soning betyr 7/40 grunnpensjon og så videre. En mer åpenlys belønningsordning for kriminalitet skal en forhåpentligvis lete lenge etter. Og dessverre stopper det ikke her. Fordi hvis de samme kriminelle utlendingene er borgere av EU- eller EØS-land, som for eksempel Litauen, Polen eller Bulgaria, vil de også ha krav på pengene selv om de har forlatt Norge. Altså; folketrygden må regne med å påta seg betydelige helse- og pensjonsutgifter for utenlandske kriminelle.
Nå er det vel ikke lenge før godhetsindustrien kommer på banen for å fortelle oss at dette er diskriminering: Hvorfor skal ikke kriminelle fra land utenfor EU/EØS ha rett til de samme ordninger? For hva gjelder statsborgerskap skilles det nemlig ikke på ”opphav” – er en far norsk statsborger har alle hans barn rett til norsk statsborgerskap, om de så er født i Norge, Litauen, Pakistan eller Somalia, og uinteressant om de er født av kone nr 1 eller kone nr 33. Som HRS har påpekt en rekke ganger: Hvis dette kalles likhet for loven, er det noe galt med loven.
Noe galt er det også med en lov som favoriserer kriminell løpebane, og som er en gullkantet invitasjon til å komme til Norge for å utøve alvorlig kriminalitet. Ifølge Aftenposten har vi en del av disse allerede, da 1.001 utenlandske statsborgere per januar 2010 sitter i norske fengsler. Det utgjør 32 prosent av alle innsatte. Dertil soner syv av ti straffedømte utledninger mer enn ett års straff.
Ifølge Aftenposten er bakgrunnen for saken at det i flere enkeltsaker har oppstått uenighet om hvilke rettigheter utenlandske fanger har. For eksempel skal flere ha fått avslag på sykehusbehandling som ikke er av akutt eller øyeblikkelig hjelp.
Videre heter det at så sent som mai i fjor slo Regjeringen fast i revidert statsbudsjett at en fange som soner en dom i Norge, ikke får oppholdsgrunnlag i Norge – og dermed ikke er medlem av folketrygden. Men hvem protesterte mot Regjeringens bestemmelse? Jo, de som mer og mer fremtrer som de reelle styrerne av Norge, nemlig embetsverket. Altså de som er satt til å administrere og forvalte det som Regjeringen til enhver tid måtte beslutte. Men i bakvendtland der kan alt gå ann:
I ettertid protesterte embetsverket til daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og mente arbeids- og inkluderingsministeren burde dekke regningen. Dette har ført til at Regjeringen nå har utredet prinsippspørsmålet om hvilken status utenlandske fanger har og kommet med en ny fortolkning av folketrygdloven.
«Avsoning i norske fengsler i samsvar med rettskraftig dom er ikke å anse som ulovlig opphold. Personer med dommer på 12 måneder eller mer vil derfor være å anse som medlem av folketrygden i henhold til folketrygdloven paragraf 2-1,» skriver Arbeidsdepartementet i en e-post til Aftenposten.
Utover det ønsker arbeidsminister Hanne Bjurstrøm ikke å kommentere saken.
Smak ekstra på overnevnte budskap: En utlending som er fange i et norsk fengsel er ikke ulovlig i Norge. Jeg finner andre innfallsvinkler til problematikken, for eksempel at utlendingen nettopp er utlending fordi vedkommende ikke hadde lovlig opphold i Norge før den samme personen ble fengslet. Utlendingen er ikke bare utlending, vedkommende er også fange. Vedkommende, som var ulovlig i Norge, har altså også gjort noe ulovlig i Norge, og er derav blitt en utenlandsk fange i et norsk fengsel. Når så vedkommende er buret inn, etter at vedkommendes sak er gransket og vurdert – og vi har brukt penger i bøtter og spann på å ivareta den beviselige kriminelles rettssikkerhet – er konklusjonen som styrer embetsverket (og derav Regjeringen) at den samme er lovlig i landet. Jeg finner andre momenter som embetsverket kunne lagt til, for eksempel at den samme utenlandske fangen ikke har fått oppfylt retten til videregående utdanning, så da bør følgelig konklusjonen være at fangen – som er lovlig i Norge – må få oppfylt denne retten. Dessuten må da den utenlandske fangen – som er lovlig i Norge – ha rett på familiegjenforening med kone, barn og eventuelt foreldre? For det var rettigheter vi skulle tenke, ikke sant?
Det heter derimot i Aftenposten at de samme fangene må se langt etter barnetrygd og kontantstøtte for eventuelle barn, så lenge barna ikke bor i Norge. Det samme gjelder trygdeytelser knyttet til arbeid. Dette tillater jeg meg å stille noe tvilende til. Nå er alltids regler og forskrifter knyttet til folketrygden alt annet enn enkelt, men jeg har mang en gang erfart at nettopp medlemskap i folketrygden utløser en rekke rettigheter. For eksempel synes jeg å erindre at barn av utenlandske borgere med lovlig arbeidsopphold i Norge har rett kontantstøtte (selv om barna ikke er i Norge) fordi skattlagt arbeid i Norge medfører medlemskap i folketrygden. Dette skal jeg se nærmere på.
Heldigvis reagerer flere politikere på embetsverkets kreativitet og Regjeringens godkjennelse. Både FrP og Høyre ber Regjeringen besinne seg:
– Her må den nye statsråden snu. Det kan ikke være slik at dersom utlendinger gjør noe kriminelt som fører til lang fengselsstraff, så blir vedkommende automatisk medlem i folketrygden.
– Dette er helt uhørt og uakseptabelt å gi medlemskap i folketrygden til tungt kriminelle som kommer ulovlig til Norge og begår svært alvorlige voldshandlinger, sier lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp).
– Det virker helt urimelig å belønne kriminelle med medlemskap i folketrygden. Vi snakker om straffedømte som skal ut av Norge, og som vi helst vil skal sone i hjemlandet, sier Høyres leder for helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, Bent Høie.
Aftenposten nevner avslutningsvis i sin reportasje at Regjeringen i fjor satte ned et såkalt Velferd- og Migrasjonsutvalg, under ledelse av professor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo, som ser på hvilke konsekvenser økt innvandring kan få for det norske velferdssystemet og trygdeordningene. ”Økt innvandring” må i så fall ha fått en ny betydning. Kanskje vi fremover vil se statistikk på innvandring fordelt på familiegjenforening, asylsøkere, arbeidsinnvandring – og fangeinnvandring?