Rita Karlsen, HRS
Er det andre enn media og noen aktører fra godhetsindustrien som tar FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) særlig alvorlig? Det betviler jeg, og det er dessuten UNHCR selv som undergraver egen rolle. Verre er det dog at de bidrar til å undergrave asylinstituttet.
I Aftenposten i dag kan vi lese at Norge har ”talt FN midt imot”, hvilket i så fall må kalles en journalistisk undergraving. Da Sverige og senere Danmark begynte å tvangsreturnere avviste asylsøkere tilbake til Irak, sendte UNHCR kritiske brev til disse med beskjed om at de trosset UNHCR’s råd. Kritikken ble ikke tatt alvorlig verken i Sverige eller Danmark, som begge videreførte sin politikk. Tvert om ble UNHCR kraftig kritisert for å leke lovgiver i andre land.
Nå fremstiller Aftenposten det som direkte oppsiktsvekkende at Norge følger samme linje:
Norge talte FN midt imot da et charterfly med 30 irakske asylsøkere tok av fra Gardermoen flyplass 6. desember i fjor. Selv om irakerne hadde fått endelig avslag på sine søknader om å bli i Norge, mener FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) at de ikke skal trangsreturneres til Bagdad og andre provinser i Sentral-Irak. Det rådet valgte norske myndigheter å ignorere, noe som ikke gikk upåaktet hen i FN-systemet.
Hva Aftenposten mener at det ”ikke gikk upåaktet hen i FN-systemet” vet ikke jeg, men jeg vet at det foreligger en dom i Menneskerettighetsdomstolen som taler til norske myndigheter sin fordel. Dommen, datert 5.juni 2009 i Menneskerettighetsdomstolen, relatert til en irakisk asylsøker i Sverige, bekrefter at det er greit å sende de avviste asylsøkerne tilbake til Irak. Denne dommen ble kommentert i danske medier da UNHCR kritiserte Danmark for det samme som de kritiserer Norge for nå:
– Domstolen siger klart, at man godt kan udsende irakere, sier direktør ved Institutt for Menneskerettigheter, Jonas Christoffersen, til Information, ifølge jp.dk.
Christoffersen påpekte at dommen også har betydning for Danmark (som den vil ha betydning for Norge) i asylbehandlingen og returspørsmålet. Det mest oppsiktsvekkende med dommen er likevel at den devaluerer UNHCR’s anbefalinger, noe også Christoffersen påpekte:
– Det mest interessante ved dommen er, at man tager stilling til, hvilken bevismæssig byrde anbefalingerne fra UNHCR har. Og der peger domstolens afgørelse i retning af, at UNHCR’s udtalelser ikke i sig selv kan afgøre en asylsag.
Den danske integreringsministeren, Birthe Rønn Hornbech (V) uttrykte at hun var glad for dommen – ikke minst fordi den stadfester at det er det enkelte land som selv besitter makt og myndighet i disse sakene:
– UNHCR er en af mange kilder til flygtningenævnets afgørelser. UNHCR svækker i mine øjne sin troværdighed for hver gang de leger lovgiver i Danmark. Det er Folketinget og ikke UNHCR, der er lovgiver i Danmark, skrev hun i en e-post til Ritzau, meldte jp.dk.
Men dommen og reaksjonene på UNHCR’s anbefalinger, er tydeligvis helt ukjent for norske medier.
I et svært kritisk brev til justisminister Knut Storberget går UNHCRs Norden-representant Hans ten Feld svært hardt ut mot den norske beslutningen. I brevet, som er datert 11. desember 2009, sier ten Feld at han er «svært bekymret» og at tvangsutsendelsen sender et «dårlig signal» til andre land.
– Vi sendte tilsvarende brev til Sverige og Danmark da de startet hjemsendelser av irakere med tvang. Vi vet at myndighetene kjenner til våre anbefalinger, men vi ønsker likevel å minne dem på hva vi mener, sier ten Feld til Aftenposten.
«Uvanlig sterk irettesettelse».
Han synes det er viktig at land som Norge ser «det store bildet» når det gjelder Irak.
– Det er ingen stor påkjenning for Irak å ta imot 30 personer fra Norge. Men dette kan sende et feil signal til naboland som Syria og Jordan, der de med langt færre ressurser har gitt beskyttelse til opptil to millioner irakske flyktninger. Retur av irakere i stor skala nå vil ikke bidra positivt til gjenoppbygging og stabilitet i landet, sier ten Feld.
Generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp hopper på, og synes dessuten at brevet fra UNHCR er ”svært sterk kost”.
– Dette er knallhard kritikk og en uvanlig sterk irettesettelse av Knut Storberget fra FN. Det er flott at UNHCR reagerer på denne måten, sier Eide.
Men justisminister vet antakelig at han er på trygg grunn, og ”trosser” videre:
– Jeg har problemer med tenkingen at det skal være et «carte blanche» for asylsøkere fra et område. Vi må vurdere hver enkelt sak for seg, sier Storberget, som dermed bekrefter at han fortsatt er på kant med FN, som fraråder tvangsutsending til Sentral-Irak på generelt grunnlag.
Det samme argumentet bruker han i svaret på det krasse brevet fra UNCHR.
–Selv om Norge følger de fleste retningslinjene fra FN, anerkjenner jeg at norsk asylpolitikk ikke er i tråd med dem, skriver han i brevet, som er datert 18. desember 2009.
Men for Eide i Norsk Folkehjelp er UNHCR eneste sannhetsvitne i saken, og han går langt i å antyde at justisministeren lyver:
Petter Eide krever nå at justisministeren legger frem dokumentasjonen som skal bevise at det er trygt å tvangsutsende irakere.
–Såfremt vi ikke får fremlagt dokumentasjon på at det er trygt, er det umulig å vite om statsråden snakker sant, sier han, og legger til at han håper at opposisjonen snart tar opp saken i Stortingets spørretime.
Også jeg skulle ønske at saken kunne bli et tema i Stortingets spørretime, men da med motsatt fortegn. For det er kanskje på at tide at rollen til FNs høykommissær for flyktninger settes et søkelys på, og ikke minst hvordan Norge skal forholde seg til FN’s ulike retningslinjer. Det tror jeg Norge mangler retningslinjer på.