Rita Karlsen, HRS
La oss gjengi (etter forfatternes tillatelse) kronikken i dagens Aftenposten, slik at vi har samme utgangspunkt:
Drøm fra Disneyland
Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.
Glad i Norge. Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft.
Hva var galt?
Vi registrerer endringene rundt oss, og vi hører til stadighet at de er til det bedre. Men det er noe som skurrer, noe umusikalsk. Og vi ønsker derfor å stille etterkrigstidens samfunnsarkitekt, Arbeiderpartiet (Ap), noen spørsmål;
· Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur?
· Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen?
· Hvilket land bruker dere som rollemodell for det flerkulturelle eksperimentet?
Åpnet grensene
Det er Ap som har åpnet grensene til tross for innvandringsstoppen. Det er Ap som gir oss tusenvis nye nordmenn fra ulike kulturer og ukulturer hvert eneste år. Det er Ap som sørger for at norskkulturelle rømmer flere av Oslos bydeler, og etterlater seg enklaver hvor muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse får stadig sterkere grobunn.
Samfunnsutviklingen skyldes ikke uflaks, trender, Fremskrittspartiet, rasisme eller trolldom. Den skyldes bevisste politiske beslutninger, eller mangel på sådanne. Men, hva er målet? La oss gjøre et forsøk på å beskrive et slikt mulig sosialdemokratisk mål.
Et transformert Norge
Ap tillater hvert eneste år at tusenvis av asylsøkere, henteektefeller, familier samt et lite antall flyktninger får bosette seg i Norge. Når så disse representantene for ulike kulturer, tradisjoner og religioner kommer nærmere innpå hverandre, så vil de lære hverandre å kjenne og dermed smelte sammen i en enhet av forståelse, respekt og dialog.
FN i miniatyr?
Og vips så er Norge blitt transformert fra et monokulturelt pottitland til et land hvor mennesker av alle kulturer, tradisjoner og religioner lever sammen i harmoni og skaper en fredelig ny kulturform dere kaller flerkultur. Et slags FN i miniatyr. Har vi forstått dette rett? Er det dette som er intensjonen og den gode drømmen?
Redegjøre
Hvorfor så stort fokus på planer og mål? Jo, fordi før man starter en prosess som endrer landet vårt for all fremtid, så burde man være i stand til å redegjøre for hva målet med endringene er, samt fremlegge planer som viser hvordan målet skal nås. Planene bør være gjenstand for konsekvensanalyser og vurderinger for hva som eventuelt vil kunne skje med den opprinnelige kulturen.
Og man bør naturligvis kunne vise til flerkulturelle suksesshistorier fra andre land. Planene burde uansett presenteres, slik at befolkningen gjennom demokratiske prosesser kan ta stilling til om hvorvidt de deler Arbeiderpartiets endringsiver. Men, dessverre, vi tror ikke dere har noen plan. Vi tror ikke dere en gang forstår hva dere holder på med. Det er det mest skremmende av alt.
Hylekoret
Jo da, vi hører hylekoret som indignert hevder at Norge alltid har vært flerkulturelt, og at denne nye kulturinvasjonen derfor ikke utgjør noe nytt eller noen trussel. Ja, de kulturelle bevegelsene over landegrensene er sogar en berikelse roper de ut fra sine babelske tårn. Javel. Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Det er forskjell på en gradvis og naturlig kulturell utvikling, og en rask politisk styrt kulturell revolusjon. Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20000 cowboyer får adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?
Naive kulturrelativister
Vi hører også naive og overfladiske kulturrelativister stemple oss som sjåvinister, og som gjennom hersketeknikker og utvanningstaktikk forsøker å bevise at norsk kultur slett ikke finnes – og at det derfor ikke spiller noen rolle at fremmedkulturer og ukulturer samler seg i Norge og simsalabim danner en helt ny kulturform. Vi fnyser av det.
Vår kultur finnes
Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.
17. mai
Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. Det er norsk kultur for alle dere som er tilgjort uvitende. Det er norsk kultur i all sin variasjon – slik alle sterke, stolte kulturer har variasjoner. Ferdig diskutert. Og det leder oss tilbake til utgangspunktet.
Ikke bra nok
Hvorfor var ikke det bra nok for Arbeiderpartiet?
Men, vi vet at vi aldri vil få et meningsfylt svar. Norsk kultur vil bli stadig mer marginalisert, og etter hvert omskapt til symboler for en intolerant og ekskluderende fortid.
Men, vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten «skutt blir den som …»! Vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden!
Drøm fra Disneyland
For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler.
KENT ANDERSEN, Styremedlem i Oslo Frp.
CHRISTIAN TYBRING GJEDDE, Stortingsrepresentant og Leder av Oslo Frp.
Hva sitter vi umiddelbart igjen med? Jo, dette er to herrer som forherliger norsk kultur opp i det hinsidige (var ikke norsk kultur bra nok?), som ikke har tro på noe velfungerende multikulturelt samfunn (drømmen fra Disneyland) og som vil stenge Norge for all innvandring (kultursvikerne).
Mitt stalltips er at det i hovedsak også vil være den kritikken de vil bli møtt med. Og for å si det slik; med ordbruken gjør de det særdeles lett for kritikerne.
La oss likevel først dvele ved det som kronikørene mener er de sentrale spørsmålene til Ap, nemlig:
· Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur?
· Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen?
· Hvilket land bruker dere som rollemodell for det flerkulturelle eksperimentet?
Ap har aldri vært fast bestemt på å erstatte norsk kultur med flerkultur. En slik påstand er faktisk bare med på å bygge opp om myten at innvandringen til Norge som skjøt fart på 1970-tallet, var et resultat av at Norge trengte arbeidskraft. De økonomisk motiverte innvandrerne som kom på denne tiden, spesielt menn fra Pakistan, kom på turistvisum. Men de dro ikke igjen, heller tvert om; de hentet også familien hit, ektefellen og gjerne både egne og søskens barn. En slik praksis kom helt bakpå daværende Ap-regjering. Da det gikk opp for regjeringen at Norge var blitt et attraktivt land for tusenvis av personer fra det som den gang ble omtalt som tredje verden, gikk det også opp for flere at de som kom var bærere av en helt annen kultur enn det vi var kjent med i det relativt homogene Norge. What do to? Noen heiste på skuldrene og mente utviklingen var grei og uunngåelig i en global verden. Det ble også ansett som ett av Norges humanitære hjelpeaksjoner. Rike Norge måtte dele ressursene. Dessuten ville nok kulturkollisjoner gå seg til med tiden. ”De” ville bli som ”oss”. Andre var mer skeptiske, kanskje særlig dem som møtte kulturkollisjonen i nærmiljøet, og ville innføre innvandringsstopp. Den kom da også, i 1975. Men innvandringsstoppen virket ikke etter intensjonene, nettopp fordi de som allerede var kommet fortsatte å hente familie og ektefelle til Norge via familiegjenforeningsinstituttet. Dette er da også det konkrete bakteppet for at Danmark i 2001 strammet betraktelig inn på reglene for familiegjenforening.
Men dit er Norge aldri kommet. Fortsatt går diskusjonen rundt de samme akser som på begynnelsen av 1970-tallet. What to do?
Det vi i alle fall ikke kan gjøre, er å reversere utviklingen. Det har Ap innsett, derfor har de da også konkludert med at det ikke handler om Norge skal bli et flerkulturelt samfunn, vi er et flerkulturelt samfunn. Men å påstå at Ap med viten og vilje har plassert oss der (her), blir feil. Det var nettopp Ap’s manglende politikk, og derav styring, på området som gav dette resultatet. Men spørsmålet om Norge ønsker å være et flerkulturelt samfunn, og i så fall hvordan, og hva et flerkulturelt samfunn egentlig er, det er, eller burde være, legitime og viktige spørsmål.
Norge er derimot ikke et flerkulturelt samfunn. På samme måte som norsk kultur ikke er noe vi kan oppbevare i et Norgesglass, så er det en utopi å snakke om ”et flerkulturelt samfunn”. Det ville i så fall innebære – og som nettopp er noe av Tybring-Gjedde og Andersen sitt harselerende poeng – at ”alle kulturer, tradisjoner og religioner lever sammen i harmoni og skaper en fredelig ny kulturform (som) dere kaller flerkultur.” For, som HRS har sagt før, knapt noen kuer er helligere i innvandringsdebatten enn ideen om det flerkulturelle samfunnet. Og knapt noen begrep er mer tabubelagt enn assimilering. Men der er jo bare det at et flerkulturelt samfunn nettopp fordrer assimilering. For assimilering er helt avgjørende for å nå målet om et demokratisk og velfungerende fleretnisk samfunn, slik som blant annet Ap forfekter det. Dette henger igjen sammen med spørsmålet om hvilke grunnleggende verdier et samfunn skal tuftes på. HRS har siden oppstart definert disse verdiene til likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet. Og flere har hengt seg på disse – ikke minst FrP – og Ap (sistnevnte representert ved Jonas Gahr Støre).
Derfor blir det også galt å stille spørsmålet om hva som er Ap’s formål med å dolke norsk kultur i ryggen. Ap dolker ikke norsk kultur i ryggen, tvert om kaver de for å finne ut hvordan de skal formidle sentrale grunnleggende verdier som Norge ikke vil gå på akkord med overfor ”nye landsmenn” – men uten å fremsette kravet om assimilering inn i disse verdiene. Det er svakt lederskap og skaper utrygghet blant Norge befolkning, fordi – som også er et av Tybring-Gjedde og Andersen sine poeng –man mistenker lederskapet for ikke å ha noen mål og slett ingen planer. Rett og slett at de ikke vet hva de driver med.
Nettopp sistnevnte får Tybring-Gjedde og Andersen til å stille det retoriske spørsmålet: Hvilket land bruker Ap som rollemodell? Kronikørene vet bedre. Det finnes ikke noe rollemodelland. ”Alle” har stort sett gjort det samme, kanskje med unntak av Finland, og samtlige sliter med de samme utfordringene. Spørsmålet er således heller hva Ap har tenkt å gjøre med sin fremtidige innvandringspolitikk.
Det handler ikke om å konservere norsk kultur på det tidligere nevnte Norgesglasset, men om å være ærlig på det som lykkes og det som mislykkes, og å klargjøre grenser. Norge kan ikke ta imot alle som ønsker seg hit, det skjønner vi alle. Men hva er grensen? Det forventer vi politiske svar på. Det er også enorm forskjell på innvandrere, skal disse forskjellene tydeliggjøres? Det er dette som benevnes som ”bærekraftig innvandring”, men som vi aldri får politiske svar på: Hva kan defineres som Norges bærekraftige innvandring? I tillegg krever ethvert land at landets borgere opplever et fellesskap: Hva mener politikerne at Norges grunnleggende fellesskap skal tuftes på?
Svar på denne type spørsmål vil avsondre styringsretningen. Så kan vi alltids ta nye debatter om hvilke tiltak som er best egnet.
Jeg mistenker at Tybring-Gjedde og Andersen sin kronikk ikke åpner for en etterlengtet debatt om de sentrale spørsmål, den tvert om lukker debatten rundt de sedvanlige beskyldningene. Bare at denne gangen kan politiske motstandere si: Der viste dere FrPs sanne ansikt! Og slik kan media hente inn de mest marginale stemmer for å vise hvem som ”virkelig er deres støttespiller”. Og slik kan Ap skjule den historiske sannheten, og samtidig slippe å ta stilling til de virkelig vanskelige avgjørelsene – de som ubønnhørlig kommer til å tråkke noen på tærne. Så Tybring-Gjedde; nå skal du bare ruste deg for angrep. Det er som kjent det beste forsvar.