Hege Storhaug, HRS
David Camerons oppgjør med den flerkulurelle idelologien tidligere i år vakte oppsikt i Europa. Spørsmålet han etterlot seg der og da var: Hva nå? Vil hans tale følges av handling? Svaret er ja. Denne våren var representanter for Centre for Social Justice (CSJ) på besøk i blant annet Norge for å få innspill til en ny britisk integrerings- og innvandringspolitikk. De har fått mandatet om å legge integrerings- og innvandringspolitiske tiltak på bordet. Som representant for HRS hadde jeg en to timers samtale med dem. Jeg tok blant annet opp den såkalte Primary Purpose Rule (PPR), som Tony Blair fjernet da han inntok Downings Street 10 i 1997, for å illustrere den ansvarsløse familieetableringpolitikken på de britiske øyene. Regelen er viktig å ha i ment for å forstå hvilken tid store deler av Europa levde i på 1990-tallet, med full gass på innvandringen av nye ektefeller.
PPR ble innført i 1980 for å regulere innvandring gjennom nye ekteskap. PPR ble etter press fra antirasistiske organisasjoner og etniske minoriteters organisasjoner fjernet av Blair. Det var hans ”håndsrekning” til det flerkulturelle samfunnet. Regelens hovedhensikt var å stoppe innvandring gjennom arrangert ekteskap hvis selve oppholdstillatelsen var hovedmotivet bak giftermålet (primary purpose). Regelen ble innført på bakgrunn av bekymring i forhold til særlig menn fra subkontinentet som angivelig misbrukte giftermål som innvandringsmulighet. Miljøenes ledere argumenterte med at regelen var rasistisk motivert. De mente regelen kun rettet seg mot land som praktiserte arrangerte ekteskap.
Regelen sa blant annet:
“An entry clearance will be refused unless the entry clearance officer is satisfied:
(a) that it is not the primary purpose of the intended marriage to obtain admission to the U.K.; and
(b) that there is an intention that the parties to the marriage should live together permanently as man and wife; and
(c) that the parties to the proposed marriage have met”
Bortfallet av PPR hadde en umiddelbar effekt: Tallene forteller at (bare) blant pakistanere i 1996 søkte 1.960 menn om opphold for å ekte en britiskpakistansk jente/kvinne. Året etter regelendringen, altså i 1998, steg antall søknader fra pakistanske menn til 5.080. Dette utløste debatt, og i et anonymt intervju til BBC uttalte personell ved den britiske ambassaden i Islamabad at: ”Det er ingen tvil om at mange jenter tvinges til å bringe ektemenn til England, men vi har ikke makt til å gjøre noe med det. Noen i London må åpne opp øynene for dette problemet” BBC (12. juli 1999). I februar 1997 utstedte ambassaden i Islamabad 255 visum til ektefeller. I februar året etter bortfallet av PPR utstedte ambassaden 1.132 slike visum.
Bortfallet av PPR medførte en betydelig økning i sekundærinnvandringen blant etniske minoriteter generelt, som sterkt har ført til et mer og mer segregert Storbritannia. For hele den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen ble det i 1996 gitt 21.000 oppholdstillatelser på bakgrunn av familieetablering, mens i 1999 steg tallet med nesten 50 prosent til 30.000 slike tillatelser.
I 1991 fikk 2.360 ektemenn eller mannlige forloveder fra subkontinentet innreisetillatelse, og 5.970 hustruer eller forloveder. I år 2000 økte antallet henholdsvis til 7.490 menn og 10.305 kvinner, altså mer enn tredobling av henteekteskap blant jenter/kvinner i England, og nesten en dobling av antall henteekteskap blant gutter/menn. Totalt var ekteskapsinnvandringen på rundt 50.000 personer i 2001, henholdsvis 30.000 kvinner og 20.000 menn.
Tallenes tale er klar: arrangerte henteekteskap har vært et innvandringsverktøy i nå 14 år. Dette skal det (forhåpentligvis) bli slutt på. Home Office har sjekket arkivene sine, og det de fant var ikke bra: tydelige tegn på at ekteskap nettopp brukes som innvandringsverktøy
Every year some 40,000 migrants enter the country either to marry or to join an existing spouse – bringing with them another 9,000 children and other dependants.
An examination of Home Office files from 2009 revealed 67 per cent were coming here for the first time.
The research will raise concerns that many of those coming here to marry or to join partners have little knowledge and understanding of British culture.
It will be published today as Immigration Minister Damian Green calls for support for Government plans to prevent family visas being used to bypass immigration laws.
I en tale nylig sa Green at de som bruker proformaekteskap som innvandringsverktøy eller som kommer til Astiorbritannia og lever på trygd ikke er velkomne:
Mr Green will say: ‘These are sensitive issues which have been ignored for far too long but ones we are determined to tackle.
‘We want a system that lets everyone know where they stand and what their responsibilities are.
‘If your marriage is not genuine, if you have no interest in this country and its way of life, if you are coming here to live off benefits, don’t come in the first place.
‘That is why our focus is on delivering better family migration – better for migrants, for communities and for the UK as a whole.’
Undersøkelsen til Home Office viste at åtte av ti pakistanere og bangladeshere som kom til Storbritannia i 2004 på ekteskapsvisum hadde fått permanent opphold innen fem år. Det samme gjaldt for en av ti personer fra Australia. Den britiske parten er også problematisk for integreringen. En av fem var enten arbeidsløs eller tjente mindre enn minstelønn, og en av tre levde sammen med annen familie eller venner og livnærte ikke seg selv.
Last night Sir Andrew Green, chairman of Migrationwatch, said: ‘A surprisingly high proportion of those granted marriage visas appear to be total newcomers to Britain.
‘An inflow of this kind can only add to continuing problems of integrating very large numbers of foreign migrants into our society.’
Green mener også at menneskerettigheter knyttet til retten til familieliv blir misbrukt, dette fordi kriminelle uten permanent opphold ikke utvises med henvisning til menneskerettigheten å leve sammen med ektefelle/barn (artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen).
A series of outrageous rulings have allowed serious offenders to remain here despite breaking the law repeatedly.
Official figures show more than half the offenders who win their appeals do so using Article 8. Of the 162 cases lost by the Home Office in the last three months of last year, 99 were based on family life rulings.
Familieinnvandringen skal endres radikalt de kommende månedene, heter det. Blant annet skal de britiske øyene følge i Norge og Danmarks fotspor med langt tøffere krav til forsørgerevne hos den herboende parten. Beredsskapen mot proformaekteskap skal også økes. Det samme gjelder kravet til botid før den utenlandske parten kan få permanent opphold, fem år, og først etter fem år kan man få sosiale stønader.
They will have to show they have the means to support both their partner and any children or other dependent relatives.
New powers will be given to register offices to refuse to marry people or insist on a delay if it is feared the marriage is not genuine, and tough new ‘Mr and Mrs’ style tests brought in to guard against sham marriages.
Spouses and partners would have to wait five years, rather than the current two, before they could apply to settle in the UK permanently, and the same period before they can claim benefits.
I oktober skal altså Centre for Social Justice legge frem sine tiltaksforslag – hvis ingen forsinkelser. Slik jeg ser det blir dette en lakmustest for ”nytalen” til Cameron som kan gi positive ringvirkninger i Europa. Dette siste utspillet til Green avtegner åpenbart nye takter.