Rita Karlsen, HRS
Dialog, informasjon, kunnskapsarbeid, brosjyrer, opplysning og diverse kampanjer, fortrinnsvis av ”dem selv”, er standardtiltak i enhver handlingsplan hva gjelder problematiske praksiser ved innvandringen, gjerne sammen med en stadig påminning om at Norge selv ikke har så mye å være stolte av; vi har jo gjerne praktisert det samme for x antall år siden. Og skulle vi nå ikke ha hatt noen erfaring med en annen praksis, som for eksempel kjønnslemlestelse, så kan vi jo finne noe å sammenligne det med: som for eksempel at kjønnslemlestelse og piercing er to sider av samme sak – fremført av sosialantropolog, og såkalt ekspert på kjønnslemlestelse, Aud Talle, som for øvrig på fabelaktig måte ble imøtegått av VGs Hanne Skartveit.
Eller vi kan ta en annen variant, så mye benyttet i integreringsdebatten at det tenderer til det komiske, nemlig benektelsen og/eller neglisjeringen, gjerne kombinert med til dels stygge personangrep på budbringeren; den fødte tulling, så å si, en metode som er velbrukt av en person som Venstres Abid Raja.
Men når nå uønskede praksiser likevel kommer opp til overflaten, slik som saken om imamen i Drammen som i 20 år angivelig skal ha slått koranvettet inn i ungene på koranskolen, da er det, som Dagsavisens leder sier; naturlig at det oppskaker mange nordmenn (jeg tar for øvrig for gitt at Dagsavisen her benytter nordmenn i en vid sammenheng, for jeg vil anta at det også opprører mange innvandrere, om de nødvendigvis ikke er muslimer).
Saken med imanen på koranskolen i Drammen har naturlig nok oppskaket mange nordmenn. I 20 år skal imanen ha slått barn på skolen. Det er grotesk at det finnes folk som driver på denne måten. Ille er det også at han har kunnet holde på med mishandlingen i årevis uten at overgrepene ble kjent. I 2002 fikk rektoren ved Fjell skole nyss om saken og han gikk heldigvis til politiet. Men det er først nå at politiet har grepet inn.
Det er nødvendig at samfunnet reagerer skarpt og kontant mot imamen som har drevet barnemishandling, og menigheten som har akseptert dette. Overfor barnemishandling må samfunnet praktisere nulltoleranse. Det gjelder uansett religiøs og kulturell bakgrunn. Vold mot barn kan ikke forsvares med kulturforskjeller. På dette området gjelder bare én kultur: Fysisk avstraffelse av barn er forbudt.
Merk dere Dagsavisens ordbruk i denne saken, det må rett og slett kalles klar tale: ”Det er grotesk at det finnes folk som driver på denne måten”, ”Det er nødvendig at samfunnet reagerer skarpt og kontant”, ”praktisere nulltoleranse”, ”uansett religiøs og kulturell bakgrunn”, ”ikke forsvares med kulturforskjeller”, ”gjelder bare én kultur”. Lederen gir seg derimot ikke der, men fortsetter (mine uthevinger):
Forutsetningen for opphold i Norge er at man respekterer norsk lov. Imanen i Drammen, som er norsk statsborger med pakistansk bakgrunn, har brutt denne forutsetningen og ødelagt for de mange fredelige og flotte pakistanerne som lever her i landet. Det er i deres egen interesse at påtalemakten slår hardt ned på vold mot barn som ledd i den muslimske oppdragelsen.
I debatten om imanen i Drammen er det blitt kjent at mange innvandrermiljøer praktiserer fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen. Venstre-politikeren Abid Raja har for eksempel fortalt at han som ung ble ble slått i en moské i Oslo. Andre har stått fram med lignende historier. En skjult del av Norge er i ferd med å bli oppdaget. Det er uhyggelig at slikt forekommer, men det er bra at det blir kjent. Myndighetene og innvandrermiljøene må nå i fellesskap gå sammen for å få stanset galskapen. Det er neppe nok med bare dialog. Det må gjøres fullstendig klart at det norske samfunnet ikke godtar slik ulovlighet.
Hadde slik klar tale vært gjengs hva gjelder at alle i Norge, uansett opphav, klan eller religiøs tilhørighet, sine muligheter for å få ta del i de rettigheter og muligheter så mange av oss tar for gitt, ja da hadde integreringen tatt kvantesprang. Ikke minst etterlyser jeg slik tanke og tale hva gjelder kjønnslemlestelse. Men la meg minne Dagsavisen leder om én ting: Det er bra at slike lovstridigheter blir kjent, men hvorfor er det ingen som stiller Venstres Abid Raja til veggs med at han har hold kjeft om dette i alle år? Skal han ha ros for at klamrer seg til medienes forside på en tragedie han vitterlig har visst har pågått i årevis, og som han enkelt med sin medietilgang og såkalt ”kjennskap til miljøet” kunne ha grepet fatt i for lenge siden? Det er en patetisk dobbeltmoral.