Rita Karlsen, HRS
Adresseavisens karikatur viser en muslim med turban og en T-skjorte med skriften ”Jeg er Muhammed og ingen tør trykke meg”. Den er tegnet av avisens faste tegner Jan O. Henriksen. Sjefredaktør Arne Blix sier han er klar over at trykkingen av tegningen er kontroversiell, men mener det avisa nå har gjort er helt nødvendig.
– Det kan ikke være sånn at vi ikke kan si ifra at voldelige aksjoner mot fredelige ambassader er noe vi må reagere sterkt på, sier Blix til NRK.no
Blix tror ikke at de vil få negative reaksjoner fra den islamske delen av verden.
– Vi regner med at alle vil se at det er nødvendig å reagere.
Blix benekter også at tegningen er Muhammed selv. Han sier at det forestiller en terrorist som gjør voldelige handlinger i profetens navn. De er heller ikke redde for at deres tegning vil vekke sterke reaksjoner, og sette tegneren Jan O. i fare.
– Denne tegningen er selvsagt ikke et angrep verken på Muhammed eller islam, men på dem som utgir seg for å forsvare Muhammed, men som egentlig er mennesker med voldelige hensikter.
Blix tror heller ikke at de som ser tegningen vil misforstå, og tro at det er en tegning av Muhammed. De har derfor ikke gjort noen bestemte sikkerhetsgrep etter at publiseringen av tegningen i dag, og har ikke vært i kontakt med politiet.
– Vi har ikke gjort noe i den retningen. Truslene mot tegneren i Jyllands-Posten kom etter tegninger av profeten Muhammed. Dette er ikke en tegning av han.
Tegneren Jan O. sier til NRK at dette er noe helt annet enn karikaturene i Jyllands-Posten.
– Jeg ville selv aldri vært med på å tegne Muhammed bare for å provosere. Jeg var uenig med mine kolleger som viste støtte til de danske tegnerne som har tegnet Muhammed, og han legger til:
– Muhammed-karikaturene var en provokasjon som ikke var nødvendig.
Han sier at dette er en helt annen situasjon.
– Det provoserende ligger i at man gjør en slik terrorhandling. Da kryper man i skjul bak religionen. Det provoserende er at man mener at hvis man bare vifter med islam-kortet kan man gi opp enhver kritikk av det som er en reell terrorhandling.
Jan O. er heller ikke redd for at andre vil misbruke tegningen for å provosere og egge til hat.
Det er nesten rørende å registrere naiviteten til både sjefsredaktør Blix og tegneren Jan O. – og forstemmende hvor lite de synes å ha forstått av bråket rundt Muhammedkarikaturene i Danmark. Og det til tross for at de nå hiver seg ut i det uten livbøye.
Og kan vi nå forholde oss til fakta? Karikaturene i Danmark ble ikke tegnet for å provosere. Det ble utlyst en tegnekonkurranse av Jyllands-Posten (JP) som et resultat av at ingen tegnere turte å illustrere en barnebok om Muhammed, forfattet av Kåre Bluitgen. Avisen ville sjekke om det faktisk sto så dårlig til med ytringsfriheten i Danmark. Den 6. oktober 2005 presenterte12 tegnere forslag til bidrag til boka i avisen. Reaksjonene lot ikke vente på seg, fra både religiøst og verdslig hold. Kulturredaktøren i JP forsvarte publiseringen som følgende:
… religiøse følelser kan ikke gøre krav på særbehandling i et sekulært samfund. I et demokrati må man af og til acceptere at blive kritiseret eller gjort til grin.
Men dem som opplevde seg krenket – av flere muslimske talspersoner hevdet å være 1,5 milliarder mennesker, uten at noen ropte om generalisering – gjorde sitt for å få mest mulig ut av situasjonen.
Problemet var jo bare at tegningene ikke slo hardt nok, til tross for sine bombeillustrasjoner, derfor ble det smurt tjukt på av både den ene og den andre. Sant eller usant – det var helt uinteressant for dem som hisset opp situasjonen. Og sant eller usant var heller ikke i første rekke hos dem som prøvde å dempe ned situasjonen. Det er nettopp dette misbruket av tegningene som er noe av det mest interessante – både knyttet til de usannheter som (fortsatt) forsøkes etablert om hvorfor karikaturene ble tegnet, hva de presenterte, og de faktiske reaksjonene på disse. For i utgangspunktet var reaksjonene rimelig dannet. De som var uenige, uttrykte det i debatter og aviser. Men så smalt det. Og nå har det smelt igjen.
Slik sett står det respekt av at Adresseavisa har publisert en egen karikatur av Muhammed, som nettopp bærer det samme budskapet som JP’s karikaturer. Kurt Westergaard har forklart at hans tegning (Muhammed med bombe i turbanen) har følgende budskap:
– Det er en tegning, der er rettet specielt mod islamiske terrorisme, der bruger fortolkninger af Koranen og religionen islam som åndelig ammunition. (Her sitert fra Frihedens Ikon, Trykkefrihedsselskabets Sapphopris 2008)
Dette ligner veldig på den argumentasjonen som Adresseavisa og tegneren bruker i dag.
Så hvis de tror de slipper unna kritikk ved å ha de beste intensjoner, så er det nok best de tror om igjen.
– Det er ikke noe tvil om at det skal forestille profeten Muhammed. Noen vil si at når de nå sier at det ikke er han, men en selvmordsbomber så er det balleløst. Jeg synes at det er prinsippløst at de nå ikke står for det de har trykket, sier Raja til NRK.no
Han sier også at en tegning som harselerer med selvmordsbombere, er noe han ville støttet. Da høres det ut som han klart er imot den tegningen de faktisk har publisert, uavhengig av hvilket budskap den har.
– Hvis de først har valgt å trykke en tegning av profeten, så synes jeg at de skal stå for det, og ikke skjule seg bak en forklaring om at det er en selvmordsbomber, og legger til:
– Da skulle det jo ikke stått på T-skjorta «Jeg er Muhammed, ingen tør trykke meg.» Det viser jo tilbake til karikatur-striden. Da skulle det stått «Jeg er Muhammed, ingen tør stoppe meg når jeg sprenger selvmordsbomber.»
Men hvorfor Raja mener det er feigt å ikke stå for at det faktisk er en karikatur av Muhammed, stiller ikke journalisten noe spørsmål ved. Hva er det Raja mener – er de feige fordi de ikke tør å ta julingen som kommer? Er det en innebygd trussel, eller snakker han rett og slett ut fra erfaring? En erfaring han selv er med å piske opp stemningen for.
Alle norske (og andre) medier burde snart ta sitt ansvar – publiser Muhammedkarikaturer til de ufarliggjør seg selv. Først da vil de forskrudde menneskene som sprenger seg selv og andre i luften skjønne at de er på feil spor – de makter ikke å true og bombe andre til taushet.
Se også vår samleside om Muhammedbråket i Danmark