Av Hege Storhaug, publisert i Bergens tidende 17. mars 2009
Mitt første møte med Pakistan i 1993 tok min uskyld. Jeg møtte en kultur gjennomsyret av seksualitet. Seksualitet i svært negativ forstand. Det opplevdes som om alt, fra de minste til de største spørsmål eller dagligdagse handlinger handlet om sex. I forhold til jenter og kvinner. Det samme sexfikserte tankegodset har seget inn i Norge gjennom innvandringen.
Bruken av hijab, som er en sentral del av seksualsynet i islam, har eksempelvis nærmest eksplodert de siste ti årene. Med utgangspunkt i den siste tidens heftige hijab-debatt; la oss gå bak hijaben og analysere hvorfor islam er så besatt av å erobre kvinner seksuelt. Kvinner hadde en ganske høy grad av seksuell frihet i det hedenske preislamske samfunnet på den arabiske halvøya. Hun kunne for eksempel ha forhold til flere menn samtidig, hun kunne enkelt skille seg, og hun kunne selv peke ut hvem hun mente egnet seg best som far til hennes barn. Kvinnen og barna var først og fremst en del stammefellesskapet sosialt og økonomisk. Et slående eksempel på kvinners frihet før islam, er at Muhammeds første kone, Khadja, var en ledende forretningskvinne i Mekka, og den rundt 20 år eldre kvinnen fridde til Muhammed. Man skal lete lenge for å finne en slik kvinnelig frihet i dagens Mekka. Rettere sagt; man finner henne ikke. For hva skjedde?
For å realisere islam, innførte Muhammed familien som system. Gjennom familien skulle menn få realisert personlig økonomisk vinning. Men hvordan sikre at mannen vet at hustruens barn er hans kjødelige avkom som skal arve han? Her kommer islams strenge straffelov for sex utenfor ekteskap inn. Her kommer kjønnssegregeringen inn i det offentlige rommet. Her kommer tildekning av kvinner inn, fordi kvinnens seksuelle kraft ble definert som kraftig, som fitna, arabisk for sosialt kaos, kaos i den forstand at hvis ikke kvinnen underlegges seksuell kontroll, vil hun kunne friste menn til å bryte islams strenge seksualforbud. Kvinner ble således pålagt hovedansvaret for at denne sentrale delen av sharia overholdes. Likeledes ble hun underlagt menns myndighet.
Islam angriper ikke seksualitet i seg selv, men kvinnens potensial til total makt over menn. Seksualitet har tre positive sider: Den seksuelle drivkraften sikrer forplantning, den gir intellektuell kraft, og seksualitet gir mannen en forsmak på hva som er forespeilet ham i paradis; den evige orgasme. På jorden er imidlertid menns viktigste oppgave hengivelse til Allah. Derfor anses kjærlighet mellom mann og hustru for en fiende av det muslimske samfunnet. Ekteskapelig kjærlighet kan forstyrre mannens hengivenhet til Allah.
Imam Ghazali (1050-1111), anses som den største og mest innflytelsesrike islamske teoretikeren. Kvinnen er synonym med det sataniske, mente Ghazali. Hun er jegeren og mannen det passive offeret. Ved å kontrollere kvinnens seksualitet og begrense den til ekteskapet, blir utenforstående menn ikke forledet til illegal seksuell aktivitet. Ghazali mente mannen har et absolutt krav på å få mettet sine seksuelle behov. Hvis ikke behovene tilfredsstilles, er han mer tilbøyelig til å begå hor. En hustru kan således ikke nekte samleie med ektemannen. Dersom hun nekter, blir hun straffet i det jordiske livet ved at mannen kan slutte å forsørge henne, og kvinnen foreskrives straff etter døden.
For å motvirke intimitet og kjærlighet mellom ektemann og hustru, foreskrev Ghazali religiøse formularer som mannen skal uttrykke under selve samleiet og når han oppnår orgasme, dette for å redusere seksualakten til det mest elementære, det vil si reproduksjon. Hvorfor innførte islam flerkoneri for menn og enkle og raske skilsmisseregler for mannen? Igjen handler det om islams grunnidé om at mannens evne til å hengi seg fullt og helt til Allah, svekkes uten seksuell tilfredsstillelse. Ved flerkoneri og enkel skilsmisse legges forholdene til rette for plikten om hengivelse til Allah. Og utroskap forebygges.
Synet på mannen som et nærmest notorisk seksuelt (u-)dyr, som vil kaste seg over enhver kvinne som ikke er ”anstendig” tildekket i det offentlige rommet, mener somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali, er viktig for å forstå stagnasjonen i den muslimske verdenen og muslimenes store integreringsproblemer i Europa. All seksualmoral legges på kvinnens skuldre, understreker Hirsi Ali: ”Allerede i ung alder møtes jenter med mistro. De lærer tidlig at de er upålitelige vesener som kan utgjøre en fare for klanen. De har noe i seg som gjør menn gale”.
Hva blir utslagene i Norge av denne voldsomme seksuelle fikseringen? Utvilsomt er den utstrakte opptattheten av seksualitet til stort hinder for integreringen. Ikke minst for muslimske jenter og kvinners frie deltakelse i samfunnet vårt. Kontroll av deres seksualitet stenger dem inne, og stenger dem således ute fra sentrale samfunnsarenaer. Kontrollen stopper også en naturlig omgang mellom kjønnene på tvers av religion og innen egen religion, noe som legger forholdene godt til rette for tvangsekteskap.
Men det er flere og mer alvorlige element: 50 år gammel forlovet Muhammed seg med seks år gamle Aisha. Da hun var ni år gammel giftet han seg med jenta. Da skal hun ha vært kjønnsmoden. Dette forklarer for hvorfor Ayatollah Khomeini innførte 9 år som ekteskapsalder for jenter i Iran. Idet en jente er kjønnsmoden, besitter hun fitna. Barneekteskap skjer også med jenter i Norge, etter Muhammeds eksempel (nylig anmeldte HRS et mulig slikt ekteskap inngått i Oslo).
Den ytterste biologiske seksuelle kontrollen av kvinner er kjønnslemlestelse. Standard påstand fra mange hold er at kjønnslemlestelse ikke har noe med islam å gjøre. Det riktige er at kjønnslemlestelse også har noe med islam å gjøre. Muhammed la ned et absolutt forbud mot å spise svinekjøtt. Han la ikke ned forbud mot kjønnslemlestelse, men oppfordret til ikke å utføre den mest omfattende lemlestingen. Muhammeds sædvane (sunna) er altså å ”ikke overdrive”, derav sunna-omskjæring. Den dag i dag brukes Muhammeds uttalelser aktivt til støtte for tradisjonen. I shafi-lovskolen, som eksempelvis somaliere følger, er det således en plikt å ”omskjære” jentene. Dette får selvsagt konsekvenser for norskfødte jenter i dag.
Den seksuelle besettelsen i islam, må bringes til debatt. Frigjøres ikke jenter og kvinner (og menn) fra dette religiøse, lovbaserte seksualsynet, vil selve tanken på integrering i et Norge basert på frihet og likestilling, aldri bli noe mer enn en illusjon.
Merk: Siste avsnitt i kronikken trykket i bt.no er falt ut
Teksten er basert på disse bøkene:
Ayaan Hirsi Ali: Krev din rett! Om kvinner i islam, 2006.
Tove Stang Dahl: Den muslimske familie; en undersøkelse av kvinners rett i islam, 1992.
Fatima Mernissi: Beyond the Veil. Male-Female Dynamics in Modern Muslim Society, 1985.
Hege Storhaug: Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser, 2006.