Sammen med islamsk opplæringssenter arbeider Andreas Terjesen for opprettelsen av en muslimsk speidergruppe i Stavanger. Han forteller til Aftenbladet.no at flere muslimer har henvendt seg til dem med et ønske om en slik gruppe fundert på islam. Terjesen påpeker at speideren tradisjonelt sett har et kristent verdigrunnlag, men at speiderlivet i praksis er ganske likt uansett bakgrunn i religiøst ståsted.
Terjesen tror at gruppa kan starte allerede til sommeren, da det har fått økonomisk støtte Norges speiderforbund og Stavanger kommune. De har også søkt Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet om stønad.
Terjesen forteller at oppstartskostnaden i seg selv ikke er så store, da det i første omgang er snakk om en speidergruppe, men at det kan bli flere etter hvert. Dette fordi barna i speideren har ulik kulturell bakgrunn, noe han mener kan bli en utfordring i gruppa. Han tror muslimske speidergrupper er ”billig integrering”.
Generalsekretær i Norges speiderforbund, Karen Johanne Strømstad, forteller at forbundet jobber med etablering av muslimske speidergrupper på nasjonalt plan. Også Bergen og Trondheim planlegger å starte opp speidergrupper med islam som grunnlag.
Alle er derimot ikke like imponert over denne utviklingen i speideren. Leder i Stavanger innvandrerråd, Fereshte Parsian, har ikke tro på en opprettelsen av en muslimsk speidergruppe vil bidra til integreringen. Tvert om mener hun at muslimske speidergrupper vil jobbe mot integreringstanken, og føre til økte fordommer mot etnisk norske.
– Dersom det vert oppretta ei muslimsk gruppe, vil denne halda seg for seg sjølv, og lukka seg frå dei andre speidargruppene, meiner Parsian.
Ho trur det vil kunne føra til at disse barna får større fordommar mot etnisk norske.
– Det fins ein del barn og unge som dessverre ikkje får tilgong til norske fjernsynsprogram eingong. Ei muslimsk speidargruppe kan bidra med å intensivera disse negative segregeringsstrategiene ytterligare, seier Parsian til Aftenbladet.no.
Hun mener derimot at speideren er en inkluderende organisasjon, og at det muslimske barn og unge virkelig trenger er tiltak som bringer den nærmere andre barn og unge, ikke tiltak som skiller som skiller dem. Hun understreker at vi ikke skal lete etter unnskyldninger for å danne grupperinger av grupperingene. Derfor mener Parsian at det er feil at prosjektet med opprettelsen av en muslimsk speidergruppe får økonomisk støtte fra Stavanger kommune.
– Plutselig skal andre religiøse grupper starte eigne speidargrupper. Dermed vert det enda dårligare integrering, meiner Parsian.
Men Anette Guldahl, som er leder for prosjektet Mangfold og integrering i Norges speiderforbund, er helt uenig med Parsian. Hun viser til at erfaringene fra Oslo, som et bevis for at den muslimske speidergruppen er bra for integreringen.
– I Oslo har me erfart at den muslimske speidargruppa er bra for integrering. Barna har islam som grunnlag i gruppa, men deltek på leirar med dei andre speidargruppene, poengterer Guldahl.
Aktivitetene på speiderleirene legges opp slik at gruppene skal delta sammen, og at barna leker på tvers av grupper og religion. Hun tror at hvis ikke muslimske speidergrupper finnes, vil ikke muslimske foreldre tillate at barna deltar:
– Mange av dei muslimske foreldra i Oslo ville ikkje hatt barna sine med i speidaren viss det ikkje fantes ei muslimsk speidargruppe der, seier Guldahl.
Denne utviklingen er neppe et godt tegn for Norge. Nå har vi nettopp hatt diskusjonen om ”muslimsk politi” og nå ser vi altså at det stadig bringes frem slike særegne grupperinger i ”integreringens navn”. Religiøse symboler, som eksempelvis hijab, er neppe noe problem i speideren, men likevel tas det et skritt videre. Det «må» være egne grupperinger, med islam som grunnlag, uten at det tilsynelatende skal være noen forskjell på den ”muslimske speideren” og den ”kristne speideren”. Man får en følelse av at den eneste som taper på dette, er speideren.