Rita Karlsen, HRS
Den såkalte øksemannen, som også benevnes som MMG i danske aviser, som gikk til angrep på tegneren Kurt Westergaard 1.nyttårsdag, skal i flere år har konspirert åpenlyst med noen av de mest beryktede terorrelaterte ekstremister i Skandinavia.
Berlingske Tidende har fulgt MMGs spor, som blant annet fører til Göteborg og miljøet omkring to beryktede moskeer. Ifølge en rekke svensk-somaliske kilder skal MMG bedrevet aktivt rekruttering av unge til bevegelsen al-Shabaab vinteren 2008-2009.
Berlingske kaller opplysningene særlig oppsiktsvekkende fordi mønsteret er direkte sammenfallende med to av de mest kjente hovedpersonene i tidligere terrorsaker hvor borgere i både Danmark og Sverige er innblandet. Dette handler om svensk-bosnieren Maximus, som betraktes som terrorbakmann, og dansk-tyrkeren Abdulkadir Cesur, som ble dømt i Glostrupsaken. Begge disse mener politiet er radikalisert i nettopp de moskeene som MMG har besøkt.
Medlemmene av disse moskeene forteller at MMG var på rekrutteringstur i Göteborg med blant annet den dansk-somaliske selvmordsbomberen ARM. Dette er samme mann som for en måned siden sprengte seg selv i luften i Mogadishu i Somlia og tok med seg 23 andre personer i døden.
I svensk-somaliske miljøer forteller flere til Berlingske at de stiller seg undrende til at sikkerhetspolitiet verken i Danmark (PET) eller i Sverige (SÄPO) har reagert på MMG’s og andre somalieres på rekrutteringsturer. For disse skal ha skremt mange i miljøene på grunn av en aggressiv og direkte voldelig tone.
»Jeg kan huske ham – manden der nu har angrebet tegneren i Danmark – fordi han var meget aggressiv og fortalte meget personlige ting om Aalborg og sine problemer,« siger en kilde i moskeen.
Terrorforskeren Magnus Ranstorp sier at de skandinaviske nettverk på tvers av Øresund leverer et større antall krigere til al-Shabaab i Afrika:
»Et af problemerne for f.eks. PET er, at det er meget svært at kortlægge præcis, hvad de foretager sig dernede. Megen af den trafik foregår gennem Eastleigh i Nairobi, hvor Westergaards overfaldsmand også har befundet sig,« siger han.
Det er flere spørsmål som kan stilles til disse avsløringene. For det første hadde det vært interessant å vite hvilket omfang rekrutteringsgrunnlaget er i land som Sverige, Danmark og Norge, deretter hvilken rolle ulike moskeer kan ha. Etter at det ble kjent at MMG var involvert i terroranslaget på Hillary Clinton på et afrikansk utviklingsmøte i den kenyanske hovedstaden Nairobi i september i fjor, har kenyansk politi forklart at de tror MMG ble rekruttert i Kenya. I så fall er spørsmålet hvorfor MMG i utgangspunktet dro til Kenya.
Hvilke rolle moskeene eventuelt har, utover at de er samlingssted for potensielle rekrutter, burde utløse en nærmere undersøkelse. Når vi ser at moskeer i ulike tilfeller tillegges en betydelig rolle, slik som vi nylig (igjen) vitnet i Norge med Islamsk Råd Norge (IRN). (”Igjen” henspeiler seg på den rollen IRN ble tildelt under striden om Muhammed-tegningene.) For etter at Aftenposten ”avdekket” det flere av oss har påpekt i årevis, at noen muslimer utnevner seg selv i en opphøyd posisjon og overtar den sosiale kontrollen i det offentlige rom ved å fortelle (og true) andre om hva som er rett og galt, gikk avisen til paraplyorganisasjonen IRN for å få vite hvordan de forholdt seg til problemet. Idet fremstilles IRN som om det er dem som besitter makten til å forhindre at noen opptrer som moralpoliti. Men IRN ble derimot ikke spurt om nettopp moskeene kunne være et rekrutterings- eller arnested for slik aktivitet. For hvor henter de samme næring til å innta slike roller? At det skulle ha noe som helst med islam å gjøre, er vel å betrakte som en ikke-variabel? Det ville jo være direkte utenkelig om vi ser på islams verdisyn hva gjelder for eksempel likestilling, likeverd, ytringsfrihet eller religiøs frihet for det sammenfaller jo helt med det rådende verdisynet i et land som Norge, Danmark eller Sverige?
Les også: