Hege Storhaug, HRS
Øynene mine ble faktisk store da jeg leste i Dagbladet at Chaudhry hadde opptrådt på pakistansk TV og tatt avstand fra dødsdommen mot Bibi. De ble så store at jeg skrev et innlegg til Aftenposten, som refuserte innlegget. Da kan du teste dine egne øyne i det følgende:
”De vet ikke bedre?”
Akhtar Chaudhry, Stortingets Visepresident, reagerer på dødsdommen som nylig er utstedt i Pakistan mot den kristne barnemoren Asma Bibi. Bibi sitter fengslet og er nå dømt til døden for blasfemi, i det som kan se ut som en mellommenneskelig konflikt: Hun skal ha fått problem med muslimske kvinner under arbeid på en åker da hun hentet drikkevann til dem. De skal ikke ha villet drikke vannet hun hentet fordi det var ”urent”, ettersom hun er kristen, Uansett sannhetsgehalt: Hun er dømt til døden.
Det mest interessante her og nå hos oss, er at Visepresidenten på Stortinget går ut i nasjonalt TV i Pakistan, referert i Dagbladet 22.november, og sier følgende i forhold til islams forståelse av profeten Muhammed: ”Benådning er sentralt i forståelsen av Muhammad. Han frontet nestekjærlighet, barmhjertighet og tilgivelse selv ovenfor dem som torturerte ham. Han ble torturert, men tilga. Til Allah sa han ’tilgi dem, de vet ikke bedre’,» sier Chaudhry.
Så flott hvis det var slik! Jeg har befattet meg med islam i 19 år (boklig), ved nært kjennskap til muslimer i Norge, Europa, Pakistan og Iran, og gjennom fotarbeid i felten. Blant troende, mer eller mindre praktiserende, og frafallne. Jeg undrer meg således: Hvor har Chaudhry belegg for påstanden sin om Muhammeds barmhjertighet og nestekjærlighet?
Jeg vil også gjerne ha fakta på bordet om påstått tortur av Muhammed. Når og hvor, og torturert fordi?
Jeg har fått med meg at Muhammed i tidlig stadium – uten makt – var ydmyk, naturlig nok når man ikke har makt. Med sverdet i hånden og hæren i ryggen, endret tidene seg.
Muslimen Ibn Ishaq, vurdert av de fleste islamkjennere som den mest anerkjente Muhammedhistoriker gjennom tidene, og som skrev biografi om Muhammed så tidlig som på 700-tallet, beskriver eksempelvis detaljrikt hvordan Muhammed sørget for at poeter som hånet han på verselinjer, fikk strupen skåret over, som den gamle jødiske mannen Abu Afak, som skrev et hyllingsdikt om en mann Muhammed hadde drept. For ikke å snakke om den jødiske barnemoren Asma Bint Marwan, som spottet Muhammed på verselinjer. Hun ble drept i sin egen seng – med barna ved sin side, ifølge Ishaq.
Chauhdry bør faktabelegge sine utsagn om Muhammeds nestekjærlighet – i et tidsperspektiv, og han bør faktuelt forklare umenneskligheten som er så fremtredende i dagens tilbakestående muslimske verden, hvor eksempelvis muslimer massakrerer muslimer og ikke-muslimer i stor stil. Da bør han også fortelle oss hvor han henter dette utsagnet og i hvilken kontekst han tilegner Muhammed ordene: ”Tilgi dem, de vet ikke bedre”.