Meny

Islam

Avlyser debatten før den er tatt

Tiden er overmoden for å ta en bred og saklig debatt om konflikter som skapes av islam. Dagsavisens Stian Bromark mener imidlertid at debatten er utdatert før den er tatt, og benytter sjansen til å raljere med Halvor Tjønns Muhammed-biograf, samtidig som Bromark latterliggjør Olav Versto for å frykte for livet ved å si sin oppriktige mening om Muhammed. ”Redselen befinner seg bare i Verstos hode,” påstår Bromark. Uttalelsen er for dum til å kommentere sett i lys av Muhammedtegningens stridigheter, og påstanden bagatelliserer drap og drapstrusler mot en mengde mennesker som følge av tegningene.

HRS

HRS

Publisert:

Oppdatert:

Verden koker av konflikter og motsetninger mellom muslimer. Bushra Ishaq skriver eksempelvis om Pakistan i en kronikk i Dagsavisen lørdag: «Den vanlige muslim i Pakistan spør seg hvilken islam terroristene tilhører.»

Den egyptiske avisa Al Masry Al Youm rapporterer at tusenvis av tidligere etterlyste islamister vender tilbake til Egypt. De kommer fra Afghanistan, Tsjetsjenia, Bosnia, Somalia, Kenya, Iran og London for å delta i kampen om hva slags muslimsk stat Egypt skal bli etter valget i september.
I mot disse islamistene står muslimer som ønsker en sekulær stat i Egypt. Avisa rappporterer fra Alexandria at sekulære muslimer prøver å forene krefter med en million kristne koptere for å stille til valg med én felles motkandidat til Det muslimske brorskap og salafistene.
I Gaza demonstrerer palestinske muslimske grupper og blir slått hardt ned på av Hamas´ sikkerhetsstyrker.
«Hvilken islam» tilhører de? spør Bushra Ishaq. Og tiden kunne ikke vært mer moden for en debatt om forskjellige tolkninger av islam og profeten Muhammed, og for et forsøk på å avdekke noe av bakgrunnen for konfliktene rundt religionen og ideologien.
Noen synes imidlertid at debatten er utdatert før den er tatt. Det dreier seg om Dagsavisens journalist, Stian Bromark, som i anmeldelsen av Halvor Tjønns nye bok om Muhammed ikke bare slakter boka, men også avviser nødvendigheten av en debatt, med følgende slående argument: «Hvis muslimenes profet virkelig var sånn, er det et mirakel at 1,3 milliarder mennesker tror på ham.»

Så lettvint er det blitt å argumentere, bare man anser seg som politisk korrekt. Lørdag følger han opp med blant annet å latterliggjøre Olav Verstos redsel for en islamsk reaksjon på en eventuell kritikk av Muhammed. Versto og vi andre vet at terror og trusler har rammet journalister, forfattere, filmmakere, forlagssjefer, politikere, tegnere og frafalne muslimer som Ayaan Hirsi Ali. Bromark viser ved sitt forsøk på latterliggjøring av Versto en arrogant blindhet overfor det som er virkeligheten for et uttall mennesker.

Bromark er ikke interessert i noen debatt om Muhammed og beskylder Versto og Tjønn for «å tillegge norske muslimer tanker de ikke har tenkt», og sier at «norske muslimer trekker på skuldrene av boka». Hvordan Bromark vet hvilke tanker norske muslimer har tenkt, eller at alle trekker på skuldrene av boka om Muhammed, vet jeg ikke, men jeg synes han viser manglende respekt for muslimer ved å utnevne seg til talsmann for alle – enten det dreier seg om hvorfor 1,3 milliarder tror på Muhammed eller hva de mener om Tjønns bok. Det finnes både religiøse og politiske motsetninger mellom dem Bromark tillater seg å snakke på vegne av, og hans overflatiske generalisering bidrar til farlig stigmatisering av muslimer.

Det er forskjellige meninger blant muslimer i Norge også. Såpass at Universitas i samarbeid med LLH gjorde en spørrerunde om hva forskjellige muslimske organisasjoner mente om dødsstraff for homoseksualitet. Utgangspunktet var at medlemmer av muslimske studentorganisasjoner hadde ytret bekymring om holdninger i egne rekker. Interessant utgangspunkt – dessverre kjedelig, forutsigbar oppfølging. Det er flere enn Stian Bromark som tror at det å avdekke hva forskjellige muslimske grupper står for faller inn under diagnosen islamofobi.

Fra IslamNet fikk ikke Universitas noe svar på undersøkelsen sin. Det burde de ha fulgt opp og etterlyst. Da kunne de i samarbeid med LLH satt søkelys på «Peace Conference – solution for humanity» som IslamNet arrangerer nå i april. Dit kommer foredragsholdere som ikke legger skjul på at de er for steining av homofile, imot demokrati og for et verdensomspennende samfunn basert på fundamentalistisk islam og sharia.

Universitas fulgte ikke opp og vi kommer nok heller ikke til å se de homofiles organisasjon, LLH, i protest mot konferansen. For en alvorlig bieffekt av politisk korrekthet, uvillighet til debatt rundt islam og generalisering av muslimer, er at man plutselig kan havne i en situasjon hvor det ikke engang er politisk korrekt å demonstrere mot sin egen dødsstraff.

«Redselen befinner seg bare i Verstos hode» skriver Bromark. Uttalelsen er for dum til å kommentere sett i lys av Muhammedkarikatur-stridighetene og bagatelliserer drap på en mengde mennesker som følge av dem.

Begrepet «Islamofobi» er derimot verdt en kommentar. I Storbritannia finnes en gruppe som kaller seg «Islamic Human Rights Commission» (til å være motstandere av demokratiske rettigheter, er islamistene svært glad i den demokratiske terminologien). De lager årlig en nominasjonsliste over personer eller grupper som de mener fortjener betegnelsen islamofob.

Jeg er muligens like «feig» som Versto, men jeg hadde ikke likt å havne på lista. Riktignok ville det blitt i et celebert, (u)salig blandet selskap med bl.a Gadaffi, Mubarak, Brigitte Bardot, Gert Wilders og hele det danske Folkepartiet, men hvem som får den tvilsomme æren av å komme på lista er egentlig mindre interessant enn hvorfor de havner der. Ingen av nominasjonene begrunnes i overgrep på det vi vanligvis oppfatter som menneskerettigheter.

Når eksempelvis kong Mohammed VI av Marokko ble satt på lista for noen år siden var det på grunn av sin støtte til reformer som gruppa mener er: «aimed at removing Islam from the the Moroccan people.»

Reformene som kongen støttet innebar omfattende rettigheter for kvinner. Her er et utdrag:

The wife is no longer legally obliged to obey her husband;

The adult woman is entitled to self-guardianship, rather than that of a male family member, and may exercise it freely and independently;

The right to divorce is a prerogative of both men and women, exercised under judicial supervision;

Polygamy is subject to the judge?s authorization and to stringent legal conditions, making the practice nearly impossible;

The woman has the right to impose a condition in the marriage contract requiring that her husband refrain from taking other wives.

Jeg er ikke sikker på om Stian Bromark er enig i at støtte til disse reformene kvalifiserer til en islamofobi-diagnose. Jeg er derimot sikker på at Bromark gjør alle en bjørnetjeneste ved i det hele tatt å anvende begrepet islamofobi og derved være med på å kneble en fri, uhemmet debatt om islam. Islamistene bruker vår ytringsfrihet for alt den er verdt og disponerer et gigantisk propaganda-apparat.

I Iran i 1979 benyttet tusenvis av muslimske kvinner seg av en kortvarig ytringsfrihet etter revolusjonen til å demonstrere mot hijab og undertrykking av kvinner.

Å ikke tørre å bruke ytringsfriheten til å ta en debatt om islam idag er forståelig. Å ikke ville bruke den er forkastelig.