Hege Storhaug, HRS
I boken “Judges Without Law: Islamic Parallel Justice Endangers Our Constitutional State”, hevder Wagner at den tyske staten selv er medskyldig i at sharia får makt i Tyskland. Wagner har gått gjennom 16 kriminalsaker i det tyske rettssystemet der muslimer var involvert. I 90 prosent av tilfellene ble sakene trukket fra domstolen grunnet mangel på vitner eller de tiltalte ble frifunnet. Dette fordi ”fredsdommere” hadde ordnet opp utenfor retten. At domstolene aksepterer situasjonen, mener Wagner vitner om politisk korrekthet. Men det er verre enn som så. Wagner viser til en rekke saker der domstolene selv aksepterer sharia:
1. I Kessel ganske nylig aksepterte domstolen krav fra en andrekone om at hun skulle dele pensjonen md førstekona etter deres felles ektemanns død.
2. I en ankesak i Koblenz ga domstolen en andrekone til en iraker rett til opphold. Kvinnen hadde vært gift med mannen i fem år, og retten mente det var urimelig å sende henne alene tilbake til Irak.
3. I Køln påla domstolen en iransk mann å betale tilbake medgiften til hans fraskilte hustru, med referanse til sharia. Liknende tilfelle er registrert i domstolen i Düsseldorf, der en tyrkisk mann ble dømt til å betale tilbake medgiften til en tidligere svigerdatter.
4. Wagner refererer også til skilsmissesaken som vakte internasjonal oppmerksomhet i 2007, der en tysk dommer med henvisning til koranvers som tillater fysisk avstraffelse av hustruen, nektet å gi en marokkansk kvinne skilsmisse grunnet vold Hun måtte forvente vold da hun gifte seg med en muslim, var logikken.
Wagner sier at ”fredsdommerne” ikke er interessert i bevisførsel når de utsteder en dom. Skyldspørsmålet er nødvendigvis ikke i sentrum for domsavsigelsen. Men er det ikke greit at folk ordner opp seg i mellom? ”Problemene begynner når voldgiftsmenn tvinger det juridiske ut av det offentlige bildet, særlig i voldssaker. Da undermineres statens monopol på vold. Islamsk konfliktløsning spesielt, slik jeg har opplevd det, oppnås ofte gjennom vold og trusler. Det er ofte et maktdiktat på vegne av den sterkeste familien,” sier Wagner.
Debatten om islam i Tyskland tok av i fjor da Thilo Sarrazin publiserte boken ”Tyskland avskaffer seg selv”, som blant annet tar et oppgjør med innvandreres manglende evne og vilje til å integrere seg, særlig personer med muslimsk opphav. Boken traff en nerve i den tyske befolkningen – Sarrazin sa hva mange mente – og boken solgte over 1,5 millioner eksemplarer. Avisen Bild am Sontag foretok en meningsmåling der hele 89 prosent sa de støttet Sarrazin. En fersk undersøkelse utført av The Friedrich Ebert Foundation viste at mange borgere opplever at Tyskland blir “overrent” av muslimer, synspunkt som deles av folk som politisk befinner seg i sentrum.
En annen meningsmåling”Synspunkt og aksept av religiøst mangfold”, viser at bare 34 prosent av vesttyskere og 26 prosent av østtyskere har et positivt syn på muslimer, mens mindre enn fem prosent mener islam er en tolerant religion. Kun 30 prosent synes det er greit at det bygges moskeer. Enda færre er positive til at moskeer har minareter eller at det innføres islamske helligdager. Mindre enn 10 prosent av vesttyskerne og fem prosent av østtyskerne mener at islam er en fredelig religion. Over 40 prosent av tyskerne mener at islamsk praksis skal underlegges strenge restriksjoner. Kun 20 prosent av tyskerne tror at islam kan tilpasses vesten. Over 80 prosent mener at ”muslimene må tilpasse seg vår kultur”.