Helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K. Myhre er blant den fremste ekspertisen i Norge på helkroppsundersøkelse av barn. Det er derfor verdt å lytte vennligsinnet til deres vurderinger, argumentasjon og dokumentasjon for at helkroppsundersøkelser, også kalt ”topp-til-tå-undersøkelser”, bør gjeninnføres i forhold til jentebarn. Som de skriver innledningsvis i fagbladet Sykepleien:
Før 1993 var det vanlig å inspisere jenters underliv som en del av rutineundersøkelsen av førskolebarn på helsestasjon. At dette ikke lenger gjøres savner faglig begrunnelse.
Summert opp knuser Gulla og Myhre disse misforståelsene:
1. Underlivsundersøkelse av førskolejenter er det samme som gynekologisk undersøkelse av voksne kvinner = Ikke riktig
2. Rutinemessig underlivsinspeksjon av jenter er krenkende = Ikke belegg
3. Seksuelle overgrep kan avdekkes ved rutinemessige underlivsinspeksjon = Ikke riktig
4. Helsepersonell er motstandere av rutinemessig underlivsinspeksjon av jenter = Ikke riktig
5. Leger vet hvordan alle deler av jentekroppen ser ut = Kan reises spørsmål ved
6. Rutinemessig underlivsinspeksjon av jenter er ikke medisinsk begrunnet = Ikke belegg
7. Jenter og gutter får et likeverdig tilbud på helsestasjonen = Ikke riktig
8. Innvandrerjenter og innvandrergutter får et likeverdig tilbud på helsestasjonen = Ikke riktig
9. Kjønnslemlestelse er vanskelig å se = Ikke riktig
10. Kjønnslemlestelse er irreversibelt = Ikke riktig
Konklusjonen til Gulla og Myhre er denne:
· Rutinemessig underlivsinspeksjon av førskolejenter på helsestasjonen er ikke et nytt påfunn, men var vanlig fram til 1993. Trolig medførte dette større kunnskap om jenters normalanatomi enn hva som kan være tilfellet i dag.
· Underlivsinspeksjon av førskolejenter er fundamentalt forskjellig fra en gynekologisk undersøkelse av voksne kvinner. Derfor er det riktigst å omtale undersøkelsen av jenters kjønnsorgan som en inspeksjon eller klinisk observasjon.
· Helsepersonell som arbeider med barn avviser i hovedsak ikke underlivsinspeksjon av førskolejenter. Helsemyndighetene er imidlertid sterkt imot, og har vært det siden 1993.
· Rutinemessig underlivsinspeksjon av jenter er ingen velegnet metode for å avdekke seksuelle overgrep. Imidlertid vil andre tilstander som krever behandling kunne identifiseres. Dette gjelder både alvorlige og mer uskyldige tilstander.
· Kjønnslemlestelse av jenter er grov kroppsødeleggelse satt i system, og må antas å oppleves meget krenkende. Underlivsinspeksjon av førskolejenter er imidlertid ikke påvist å være krenkende.
· Jenter og gutter får ikke et likeverdig tilbud på helsestasjonen i dag. Denne forskjellen savner etter vårt syn faglig begrunnelse.
HRS anbefaler våre lesere å gå grundig gjennom hele artikkelen ”Rutineundersøkelse av småjenters underliv”, og anbefaler også interesserte til å gå gjennom Gulla og Myhres litteraturliste:
1. Statens helsetilsyn. Helsestasjons- og skolehelsekontroller: hva med genitalia? 1993. Rundskriv IK-07/93.
2. Statens helsetilsyn. Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oslo: 1998. Veiledningsserie 2-98.
3. Sosial- og helsedirektoratet. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450. Oslo: 2004.
4. Lazebnik R, Zimet GD, Ebert J, Anglin TM, Williams P, Bunch DL et al. How children perceive the medical evaluation for suspected sexual abuse. Child Abuse Negl 1994;18(9):739-745.
5. Steward MS, Schmitz M, Steward DS, Joye NR, Reinhart M. Children’s anticipation of and response to colposcopic examination. Child Abuse Negl 1995;19(8):997-1005.
6. Gully KJ, Britton H, Hansen K, Goodwill K, Nope JL. A new measure for distress during child sexual abuse examinations: The genital examination distress scale. Child Abuse Negl 1999;23(1):61-70.
7. Waibel-Duncan MK, Sanger M. Understanding and reacting to the anogenital exam: Implications for patient preparation. Child Abuse Negl1999;23(3):281-286.
8. Palusci VJ, Cyrus TA. Reaction to videocolposcopy in the assessment of child sexual abuse. Child Abuse Negl 2001;25(11):1535-1546.
9. Gulla K. Hode, skulder, kne og tå – og midt på? Hvordan ikke-misbrukte førskolebarn opplever en undersøkelse av underlivet [Hovedfagsoppgave i helsevitenskap]. Trondheim: Rapportserie for sosialt arbeid og helsevitenskap nr. 53, NTNU; 2004.
10. Gulla K, Fenheim GE, Myhre AK, Lydersen S. Non-abused preschool children’s perception of an anogenital examination. Child Abuse Negl 2007;31(8):885-894.
11. Berenson AB, Chacko MR, Wiemann CM, Mishaw CO, Friedrich WN, Grady, JJ. A case-control study of anatomic changes resulting from sexual abuse. [Discussion]. Am J Obstet Gynecol 2000;182(4):820-34.
12. McCann J, Miyamoto S, Boyle C, Rogers K. Healing of hymenal injuries in prepubertal and adolescent girls: a descriptive study. Pediatrics 2007. 119(5):e1094-e1106.
13. McCann J, Miyamoto S, Boyle C, Rogers K. Healing of nonhymenal injuries in prepubertal and adolescent girls: a descriptive study. Pediatrics 2007. 120(5):1000-1011.
14. Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn. Undersøkelse av anogenitalregionen hos barn. Brev til Helsedirektoratet. 1993, 29.januar.
15. Landsgruppe av helsesøstre. Helsestasjonen i 90-årene og framover. Brev til Barneombud Trond Viggo Torgersen. 1993, 15. februar.
16. Norsk Barnelegeforening. Helsekontroller av barn: Hva med genitalia? Brev til Statens helsetilsyn v/direktør Anne Alvik. Oslo: 1993, 12. februar.
17. Barneombudet. Undersøkelse av jenters ytre genitalia ved rutinemessig helsekontroll. Brev til Helseminister Christie. Oslo: 1993, 25. januar.
18. Alvik A. Media har ikke makten over Helsedirektoratet. Tidsskr Nor Lægeforen 1993;113(10):1258-1259.
19. Mellbye F. Helsetjeneste i barneskolen. Heksejakt: Kan det være de som er satt til å håndheve instruksen, det er noe galt med? Aftenposten. 1993, 28. januar; s. 14.
20. Normann, EK. Undersøkelse av barn. En frisk insinuasjon. Aftenposten. 1993, 10. februar; s. 15.
21. Nylenna M. Når media tar makten. Tidsskr Nor Lægeforen 1993;113(5):560.
22. Høyer SE. ”4-årskontrollen bør få gjeninnført, som rutine, inspeksjon av underlivet.” Omskjæring og kontroll på helsestasjonen. Dagbladet. 2000, 10. oktober; s. 45.
23. Lentsch KA, Johnson CF. Do physicians have adequate knowledge of child sexual abuse? The results of two surveys of practicing physicians, 1986 and 1996. Child Maltreat 2000;5(1):72-78.
24. Dubow SR, Giardino AP, Christian CW, Johnson CF. Do pediatric chief recognize details of prepubertal female genital anatomy: a national survey. Child Abuse Negl 2005;29(2):195-205.
25. Gulla K, Myhre AK, Bratlid D. Er underlivsundersøkelse av førskolejenter krenkende? Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127(18):2402-2404.
26. Markestad T. Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget; 2003.
27. Myhre AK, Berntzen K, Bratlid D. Genital anatomy in non-abused preschool girls. Acta Pædiatr 2003;92(12);1453-1462.
28. Yoder PS, Khan S. Numbers of women circumcised in Africa: The production of a total. Demographic and health research. 2008 No.39. Rapport lokalisert 19.08.08 på http://www.who.int/reproductive-health/fgm/index.html
29. I gang med sjekk. Klassekampen. 2007, 17.april. Intervju med overlege Jamileh Ghadir ved Helsetjenesten for nyankomne innvandrere i Bergen.