Rita Karlsen, HRS
I går gikk helsebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP), ut å sa at hun ville innføre helsesjekk av jenters underliv som et ledd i kampen mot kjønnslemlestelse. Hun orker ikke lenger vente på tiltak fra regjeringen, og iverksetter derfor tiltaket lokalt i Oslo. Oslos helsebyråd mener at Statens veileder for helsestasjon- og skolehelsetjenesten åpner for at slike underslivundersøkelser kan gjennomføres på jenter – og ikke bare gutter, slik praksisen er i dag.
Men det betyr ikke at det ikke kan innføres underlivsundersøkelser av også jenter i dagens helsetilbud. Det betyr derimot at man ikke kan tvinge noen til å la seg bli undersøkt. Men det finnes da andre sanksjoner, hvilket tydeligvis helseminister Brustad er totalt uinteressert i å vurdere. Sylvia Brustad sa selv i intervju med NRK i dag at hun tror at slike helseundersøkelser vil føre til avdekking av kjønnslemelstelse, men likevel er hun altså ikke interessert i annet enn å avvise helsebyrådens forslag. Hvorfor kan ikke Brustad og de øvrige i regjeringen vurdere hvorvidt plikter og rettigheter kan henge sammen? For eksempel burde det være fullt mulig å kreve at det er en plikt å møte på helseundersøkelser med barnet som del av retten til å motta barnetrygd. Møter man ikke opp, bør barnetrygden stoppes.
I tillegg bør uteblivelse fra helseundersøkelser utløse bekymringsmelding til barnevernet, slik faktisk byråd Listhaug ønsker å gjøre det. Så får barnevernet gjøre sin plikt, der vi tør minne om at formålet med lov om barnvernstjenester er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår (§ 1-1). Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket (§ 1-2). Barnevernstjenesten har en forebyggende virksomhet, og det heter videre i loven at kommunen skal følge nøye med de forhold barn lever under (§ 3-1). Den har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Videre er et overordnet prinsipp for barnevernets arbeid, at tiltak som settes i verk skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har motstridene interesser, er det hensynet til barnet som er avgjørende. At Somalilands representant i Norge, Mohammad M. Aden, mener det er respektløst av Norge å innføre obligatoriske helseundersøkelse av jenter for å forhindre omskjæring, og at mange somaliere vil flytte fra Norge for å unngå slike undersøkelser, burde vel egentlig være nok en bekreftelse på at denne barabariske skikken videreføres på norsk jord. Når byråd Listhaug sier «God tur!» har hun nok støtte i det brede lag av befolkningen, selv om justisministeren, helseministeren og barneministeren sier at de «ikke ønsker disse jentene god tur hjem til Somalia. Å sende noen hjem er ingen løsning. Tvert i mot, det vil bare gjøre situasjonen enda verre.» Det ministrene nok bommer stygt på, er at de tror somalierne vil dra tilbake til Somalia. Men det vil de nok ikke – England og Sverige er nok hetere tips. Derfor bør en bekymringsmelding utløst i Norge følge familien til det nye landet i Vesten de bosetter seg.
Og dessuten – hvis ministrene mener at retur til Somalia vil gjøre situasjonen verre for jentene, hvorfor i all verden stopper de ikke disse returene? Langt de fleste fra Somalia i Norge har fått opphold som flyktninger eller asylanter med tilhørende familiegjenforening. Bo der kan de ikke, men feriere der, bygge hus der, la barna sine være der i årevis og eventuelt lemleste jentebarna sine der, det skal vi bare godta?
Heller enn at helseminister Sylvia skal sette halve embetsverket i sving for å finne ut av om helsebyråd Sylvi vil bryte loven med helsesjekker, bør staten ta ansvar: Innfør obligatoriske undersøkelser av alle barns kroppsdeler. Hvis regjeringen derimot mener at det er viktigere å få stoppet dem som vil ha effektive tiltak, ja da regner vi med at det også snart foreligger en anmeldelse av helsetjenesten i Bergen. For der sjekker overlege Jamileh Ghadir alle nyankomne innvandrerjenter under 12 år fra land der kjønnslemlestelse praktiseres. Ghadir markerer i helsejournalene om jentene er lemlestet eller ei: ”Slik blir det mulig å vite dette for fastlegen senere,” sa hun til Klassekampen (17. april, ikke tilgjengelig på nettet).
Og hun er ikke alene. Mange leger HRS er i kontakt med, forteller at de gjør det samme. De snakker bare ikke høyt om det, for de vil ikke bli stoppet. Litt av et samfunn vi utvikler!
Les også om den 11 år gammel jente som døde etter kjønnslemlestelse i Egypt – nå innfører Egypt totalforbud mot kjønnslemlestelse.