Rita Karlsen, HRS
Da vi omtalte saken for første gang, i august 2011, var det knyttet til at Drammen Taxi hadde mottatt en rekke klager på grunn av språkproblemer. Daværende styreleder i Drammen Taxi, Glenn A. Hole, fortalte da at de typiske klagene var at sjåfører ikke kom til avtalt tidspunkt, nektet å ta oppdrag, kjørte feil, var uhøflige og/eller kjørte for fort. Mange av klagene kom fra pasientreiser, det vil si reiser til og fra offentlig godkjent behandling.
Språktesting og drapstrusler
Hole, som startet som daglig leder i mars 2011, tok klagene alvorlig og innførte blant annet språktest. Drammen Taxi hadde da 350 sjåfører, der mellom 80-90 prosent hadde annet morsmål enn norsk. Etter at språktestingen ble innført og 50-60 sjåfører hadde blitt testet, sto man imidlertid igjen med et begredelig resultat: bare tre hadde bestått.
Men kort etter at daværende ledelse prøvde å gripe fatt i problemene i selskapet, begynte også truslene å komme. Tidlig på sommeren 2011 oppdaget Hole en spiker i bildekket, og kort tid etter opplevde daværende kvalitets- og trafikkleder i selskapet, Pål Kristen Stenstad, akkurat det samme.
Rett etter kom det første brevet, adressert til Stenstad, med følgende beskjed:
«Glenn Hole må passe på ikke å komme i krig med Drammen Taxi sine eiere».
Brevets signatur var ikke særlig hyggeligere:
«Vi følger dine skritt. Dine brødre».
Så kom drapstrusselen. Dette skal ha blitt levert i postkassen til ett av styrets medlemmer. I brevet var det et bilde av Hole plassert i midten av en skyteskive, med følgende tekst (kanskje betegnede nok på arabisk da brevets signaturer kanskje ikke behersket norsk, oversatt av tolke- og translatørselskapet Noricom Hamar for Drammens Tidende):
«Du vet at døden kommer før soloppgang».
Seriøs aktør?
Hole ville imidlertid ikke gi opp og tok saken opp på allmannamøte i august 2011. Her fortalte han om truslene som var mottatt, i håp om at selskapets ansatte skulle gå sammen om å løse problemene heller enn å bidra til større kløft mellom ulike grupperinger. Hole vurderte også å ta kontakt med en imam i håp om at han kunne legge til rette for dialog mellom ledelsen, drosjeeierne og sjåførene.
Daværende nestleder i selskapet, Asif Khalil, som representerte drosjeeierne og sjåførene i selskapet, vedkjente at språktestingen ikke var blitt like godt mottatt av alle. Han innrømmet også å kjenne til drapstruslene, noe han ikke ville si mer om da saken var under etterforskning. Han understreket videre viktigheten for Drammen Taxi å skjerpe inn på kravene og ta de nødvendige grepene i forhold til problemene med språk, språkforståelse og dårlige holdninger. For som Khalil sa:
– Kundene kommer til å merke at vi nå skiller oss klart ut fra konkurrentene. At vi er en seriøs aktør som er opptatt av kvalitetssikring og som tar disse problemene på alvor.
Så langt alt bra. Drammen Taxi skulle rydde opp. Men den gang nei. Siden da ser det bare ut som om Drammen Taxi er styrt inn i en grenseløs religiøs maktkamp, og flere peker nettopp på daværende nestleder, Khalil, nåværende styreleder, daglig leder og trafikkleder, som del av problemet.
Rop om hjelp
Allerede i oktober 2011 ble saken omtalt i TAXI, medlems- og informasjonsbladet for Norges Taxiforbund. Under tittelen ”Vi trenger hjelp!” fortalte daværende daglige leder, Hole, om det som ble definert som integreringsproblemer i Drammen Taxi. Så fra å være ”norgesmester i integrering”, som gjerne taxinæringen har omtalt seg selv som, ble det satt fokus på de utfordringer som ligger i at ansatte ikke kan språk, norske koder og regler godt nok til å fungere i jobben.
Ledelsen i Drammen Taxi anslo da at drøye 60 prosent av eiere og sjåfører gjorde en helt førsteklasses jobb, at ytterligere 20 prosent fungerte helt greit, men de siste 20 prosentene ga dårlig service og ikke holdt de standarder ledelsen anså som sentral i en viktig lokal servicebedrift med en omsetning på 120 millioner i året.
I forsøket på å rydde opp ble imidlertid ledelsen møtt med en kultur som sjokkerte dem, og det ble vist til direkte motstand, sabotasje og maktkamp. Både daglig leder Hole og kvalitets- og trafikkleder Stenstad opplevde seg presset til å forlate sine stillinger.
Daværende styreleder, til daglig advokat, George Fullford, mente imidlertid på dette tidspunktet at selv om det var ”noen kulturelle utfordringer med så mange med ikke-norsk bakgrunn”, var styret beredt på å ta tak i problemene. Han påpekte også at styret hadde full tillit til ledelsen og stilte seg bak deres arbeid for bedre service og kundetilfredshet. I dag er ikke Fullford styreleder lengre.
Problemet: blander religion og jobb
I artikkelen i TAXI kom det også frem at hovedproblemet er at noen ikke klarer å skille religion, samfunn og arbeid. Det heter at de oppfatter korrektiv i arbeidet som et personlig angrep og dermed også som et angrep på hele sin religiøse gruppe. De skiller ikke mellom sak og person, og det er også en kultur for å lyve så lenge det er mulig å komme unna med det. Noen uttrykker åpent at de ikke gidder følge eldre mennesker til døra – ”fordi de ikke får betalt for det”. Ledelsen oppfatter også at noen demonstrativt vil provosere med sin religion på arbeidsplassen. Det ble vist til at innenfor fire minutters gange fra drosjebua på Bragernes Torg ligger det fire moskeer. Likevel insisterer enkelte på å ha bønnetepper og bønn i drosjebua – uten å ta hensyn til at det er til sjenanse for andre. Det ble også vist til et kurs i førstehjelp i regi av Vestre Viken helseforetak der enkelte sjåfører tok tepper fra kursholderne og begynte å be i møtelokalet.
Også muslimsk bekledning har vært en del av problemet. Når inspektører har påpekt hva som er godkjent uniform, har de blitt beskyldt for ikke å ha respekt for sjåførens identitet og religion.
Med andre ord tyder alt på at der det unevnelige som er problemet: muslimer, eller rettere sagt: noen muslimer.
Ulike grupper og ulik makt
Det fremkommer også i TAXI at en stadig mindre del av drosjeeierne i Drammen Taxi er såkalte etniske nordmenn, mens det er fire hovedgrupper av personer med utenlandsk bakgrunn: pakistanere, tyrkere, indere og somaliere. Det vises til at disse ikke utgjør noen homogen gruppe, og at det er et fåtall skaper problemer, samt at det er sterke innslag av fordommer internt i gruppene.
Det heter at et mindretall som ikke ønsker integrering, får makt i kraft av antall og gjennom sterke, autoritære kulturer. For en til en er alle enige med ledelsen, men i gruppen er det ingen som tør opponere. Det vises videre til at ledelsen innad i gruppene ofte er diffus og uhåndgripelig.
Mafiametoder
I dag, ett år etter, ser situasjonen bare å ha gått fra vondt til verre. Selskapet får stadig flere klager, og Vestre Viken vurderer å kutte samarbeidet med Drammen Taxi, mens Hurum og Røyken Taxi har forlatt Drammen Taxi og startet opp for seg selv. Arbeidstilsynet har endog gått til det alvorlige skrittet å anmelde Drammen Taxi til politiet, idet tilsynet mener trusselbildet i selskapet er blitt enda tydeligere. Men til tross for dette, og historien bak, er mantraet til nåværende styreleder, daglig leder og trafikkleder Asif Khalil at selskapets nåværende ledelse rydder opp.
Eks-leder Glenn Hole og flere andre tidligere ansatte har tatt bladet fra munnen og fortalt om noen av de erfaringene de har med den nye ledelsen. Hole har nylig mottatt nye drapstrusler, og har igjen mottatt voldsalarm fra politiet. I et intervju med NRK Østafjells (14.september i år) forteller Hole både om de gamle og nye drapstruslene, og han legger skylden på den sittende ledelsen. I et intervju den 21.september går han enda lenger: Her hevder Hole at Drammen Taxi sin nåværende ledelse bedriver bevisst utrenskning av personer etter ”rene skjære mafiametoder”. Hole hevder det pågår en maktkamp som startet da dagens daglige leder kom inn i styret i 2010 og senere overtok som daglig leder. Under Khalils ledelse skal bedriften ha blitt detaljstyrt gjennom styrevedtak. Hole sier også at det er kjent hvem som fremsatte de første truslene mot han, da dette ble gjort i vitners nærvær, og at disse kan knyttes til den sittende ledelsen i dag.
Tidligere kvalitets- og trafikkleder Pål Stenstad støtter Hole i at det foregår en utrenskning.
– Når så mange har slutta på så kort tid, så er dette en utrenskning, sier Stenstad.
Også andre tidligere ansatte i Drammen Taxi bekrefter problemene. Det heter at drapstrusler, frykt og personutrenskninger har vært en del av hverdagen, og flere har fått voldsalarm av politiet. Disse hevder at ledelsen systematisk har kvittet seg meg folk som har stått i veien for et maktskifte i selskapet.
Arbeidstilsynet fastslo i vår at 10 av 17 fast ansatte i administrasjonen var sykemeldte, blant dem verneombudet og to tillitsvalgte for Lederne og LO-forbundet Handel og Kontor. I løpet av et drøyt år er 12 heltidsansatte forsvunnet av ulike årsaker. Noen har følt seg presset til å slutte, eller til å ta imot såkalte sluttpakker.
En av veteranene i Drammen Taxi, Tore Klyve Andersen, også utnevn til æresmedlem, med nær 40 års fartstid og 10 år som styreformann, er nå ute av selskapet.
– Jeg fikk greie på at styret ville at jeg skulle avslutte mitt arbeidsforhold der og resultatet av det ble da at det ble inngått en avtale som jeg er fornøyd med, og da sluttet jeg.
– Ble du presset ut av Drammen Taxi?
– Jeg fikk som sagt en avtale jeg var godt fornøyd med, og sluttet.
Meldte pass da han innså hvilke krefter han stå over
Aftenposten har også snakket med den avgåtte kvalitets- og trafikkleder Stenstad som forteller at han er vant til trusler fra kunder og sjåfører, men da han innså hva slags krefter han mente han stod overfor meldte han pass.
– Jeg ble sykmeldt da jeg fikk høre via andre at jeg «burde skytes». Nå har jeg fått avskjed i sykmeldingsperioden, og vurderer arbeidsrettssak. Regner meg ikke som skvetten, men når jeg ser at enkelte i dette miljøet står fram med våpen på bilder de legger ut på Facebook, så tenker jeg annerledes, sier Stenstad, som sier at han også har tatt andre forholdsregler.
I Aftenposten fremkommer det videre at Arbeidstilsynet levner liten tvil om at årsaken til konfliktene er at de involverte kommer fra ulike kulturer. I en av tilsynsrapportene slår tilsynet fast at ulik etnisitet, dårlige språkkunnskaper og ulik religiøsitet vanskeliggjør dialog, toleranse og forståelse. Tilsynet peker videre på at administrasjonen i stor grad består av etnisk norske kvinner, mens flesteparten av sjåfører og eiere er muslimske menn. Styret og generalforsamling utgjøres av eierne.
«Flere er redde for å være alene på jobben, spesielt på kveldstid. Det er ikke publikum de er engstelige for, men det er folk fra styret og eller generalforsamling. Redselen skyldes uoppklarte saker; drapstrusler til daglig leder, punktering av dekk til flere ansatte i administrasjonen. Ansatte frykter at gjerningsmennene tilhører Drammen Taxi», heter det i rapporten ifølge Aftenposten.
Stikk fingeren i jorda
Arbeidstilsynets seniorrådgiver Steinar Høiback forteller at de ikke vært borte i noen lignende tidligere.
– Her er det snakk om trusler om vold og en type frykt hos ansatte som skaper langvarig redsel og sykdom over tid. At det har pågått over lang tid uten å få stoppet det, er usedvanlig, sier Høiback.
Han synes dette er viktig å lufte i offentligheten, og at sannheten om denne saken som handler om kulturkonflikter kommer frem.
– Det er det samme for meg hva slags bakgrunn folk har. Men de må stikke fingeren i jorda og finne ut at de er i Norge, og da må de følge norske lover og regler blant annet i forhold til arbeidsmiljø, sier Høiback.
Drammen Taxi har nå fått frist til 15. oktober med å utrede trusselbildet på arbeidsplassen, og drosjesentralen har i fått pålegg om å kartlegge temaer som ”livsyns- og kulturforskjeller”.
Hvor er Likestillings- og diskrimineringsombudet?
På ombudets hjemmesider kan vi lese følgende:
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold.
Saken som over tid har utviklet seg i Drammen Taxi burde således vekket ombudets interesse for lenge siden, men det kan synes som om dette ombudet har utviklet seg til å kjempe mer for religiøs bekledning på ulike arbeidsplasser og til uniformer, eller til å bedrive egne undersøkelser for å fastslå at noen opptrer rasistisk, som for eksempel i Schjenken-saken.
Men det er jo lov å prøve seg, så derfor har vi i dag foreslått at ombudet ser på denne saken. Men de er kanskje ute for å levere flere blomster til Kiwi?