SSB med uetisk forskning?

Rita Karlsen, HRS

Faktisk er jeg ikke så forundret over at medier generelt synes noe tilbakeholdne med å presentere SSBs undersøkelser. Flere har nok oppdaget at SSBs presentasjoner kan ha en politisk slagside som tilsier at man selv må gå bak tallene for å sikre en balansert fremstilling. Det er tidkrevende.

Når det gjelder statistikk som omhandler innvandring og integrering har SSB en rekke ganger utmerket seg med analyser og konklusjoner som fastslår at ”integreringen går godt” og at ”ting går seg til med tiden”. En av SSBs fremste representanter for dette har over tid har vært Lars Østby. Nå kan det synes som om det er gått inflasjon i Østbys holdninger; det virker som om SSB produserer undersøkelser som skal og må konkludere med Østbys hypoteser.

HRS er en av dem som er blitt uglesett av SSB, da vi har tråkket i ”deres bed”. Det begynte med at vi studerte tilgjengelige statistikker og analyser til SSB om ekteskapsstatistikk på begynnelsen av 2000-tallet. Vi oppdaget raskt at her var det mye som ikke ble sagt. Vi spesialbestilte derfor statistikk hos SSB som mer detaljert kunne fortelle hvem ulike innvandrergrupper i Norge inngikk ekteskap med. Tallene avdekket at blant sentrale innvandrergrupper hentet de fleste ektefelle i utlandet. For de 12 utvalgte befolkningsgruppene ble det i perioden fra og med 1996 til og med 2001 inngått til sammen 8.478 ekteskap blant førstegenerasjon kvinner og menn (det som SSB nå kaller innvandrer). Stort sett de fleste av disse ekteskapene ble inngått med partner fra opprinnelseslandet, enten hentet fra opprinnelseslandet eller at begge parter var bosatt i Norge. Det ble inngått få ekteskap med partner av etnisk norsk opprinnelse, og nesten ingen ekteskap med partner med annen utenlandsk bakgrunn enn seg selv. Når det gjaldt ekteskapsmønsteret blant den andregenerasjon (det som SSB nå betegner som norskfødte med innvandrerforeldre) påpekte vi at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge er relativt ung sett i forhold til resten av befolkningen. Dette innebar at det ikke var så mange fra andregenerasjon som hadde inngått ekteskap. Likevel mente vi det er viktig å se på dem som allerede har giftet seg, for på denne måten se om det avtegnet seg noe ekteskapsmønster. I perioden fra og med 1996 til og med 2001 ble det inngått totalt 808 ekteskap blant andregenerasjon kvinner og menn, som gjaldt for åtte av de 12 utvalgte landbakgrunnene. Andregenerasjon pakistanere utgjorde den desidert største gruppen som hadde giftet seg, de sto for om lag 68 prosent (utgjorde 551 ekteskap) av samtlige inngåtte ekteskap for de med opprinnelse i de angitte land. Og tendensen blant de inngåtte ekteskapene syntes imidlertid rimelig klar – andregenerasjon giftet seg hovedsakelig med partner hentet i foreldrenes opprinnelsesland (tre av fire), og omtrent alle giftet seg med en av samme opprinnelse som seg selv og nesten ingen med etnisk norske. (Se mer om statistikken på vårt gamle nettsted).

Dette likte ikke SSB. For ”typisk” SSB-statistikk-presentasjon er å gruppere sammen på en slik måte at tallene til slutt blir intetsigende, eller rettere sagt: tenderer den veien som SSB ”ønsker”. Når det gjaldt ekteskapstallene som HRS presenterte ble de sterkt kritisert av SSB med at det var altfor små tall til å kunne uttale seg om noe mønster. Med andre ord: altfor få i andregenerasjon hadde giftet seg til at det kunne utarbeides noen statistikk og dras noen konklusjoner på vegne av tallene.

Men det var antakelig fordi tallene ikke talte SSBs sak. For når det gjelder utdanningsstatistikken går SSB i den samme fella som de mente at HRS gjorde – men denne gangen hevder de at det beviser at det går så godt så. Og Ny Tid biter ukritisk på.

Under tittelen ”På utdanningstoppen” hevder Ny Tid i ingressen at unge menn med innvandrerbakgrunn studerer hyppigere enn majoritetsgutter. Dertil legger de til: ”Men dét er ikke kommet fram før.” Og så benytter de SSB som sannhetsvitne med følgende kraftsalve ”Ikke rart debatten blir skjev, mener SSB-forsker” – som ikke uventet er Lars Østby. Det heter i Ny Tid:

Tidligere har det kommet fram at minoritetsjenter er på utdanningstoppen, slik Ny Tid viste i en større reportasje høsten 2006. Men Ny Tid kan i dag presentere tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at også minoritetsgutter flest gjør som Heydari (en gutt omtalt i starten av reportasjen, red. anm): De velger universitetene framfor B-gjengene eller «moralpolitiet».

Blant norskfødte menn (19-24- år) med innvandrerforeldre tar nemlig hele 31 prosent høyere utdanning. Det er markant høyere enn de 23 prosent som studerer blant majoritetsmenn i samme aldersgruppe. Dermed er unge menn med innvandrerbakgrunn med på å dra opp utdanningssnittet i den norske, mannlige befolkningen.

– Skadelige myter

Mindre overraskende er det nå at det samme gjelder for minoritetskvinner: 41 prosent av unge norskefødte kvinner med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning, mot 36 prosent blant majoritetsjenter.

– Myten om den mislykkede integrasjon tas som et selvfølgelig utgangspunkt i tvdebatter og ellers, og så diskuterer man derfra. Denne myten er ikke forankret i dagens virkelighet, og den er skadelig fordi den kan føre til at vi ikke tar de rette grepene, sier SSB-forsker Lars Østby.

Da det tidligere i år ble satt søkelys på problemene rundt moralpolitiet i bydelen Grønland i Oslo, ga det nytt liv til debatten om i hvilken grad den såkalte integreringen er vellykket. Temaet skaper stort engasjement i befolkning. Blant avisenes debattsider og på internett er innvandring, rasisme og integrering et av de mest hyppig debatterte emnene.

Østby mener det er problematisk at den offentlige debatten som oftest har som utgangspunkt at integreringen er mislykket. Tallene som Ny Tid, som første avis, her publiserer, har vært tilgjengelige siden høsten 2008. Likevel har Østby kun i ett radiointervju tidligere fått anledning til å nevne dem, uten at poenget om at minoritetsgutter er på utdanningstoppen er blitt plukket opp.

– Dette er jo en forskjell som er synlig med det blotte øyet. Jeg er noe forbauset over at ikke flere norske aviser har plukket opp nyheten, sier Østby til Ny Tid.

La oss da, kanskje også til Østbys ”forbauselse”, se litt nærmere på tallene – og ”mytene”:

Ifølge SSB var det høsten 2007 11.700 innvandrere (førstegenerasjon) og 5.400 norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) i gang med videregående opplæring i Norge.

Tallene (for 2007) avdekker at etter avsluttet grunnskole gikk 96 prosent av alle elever direkte til videregående utdanning neste skoleår. Videre heter det at av alle landets 16-18 åringer var 90 prosent i videregående opplæring høsten 2007. For innvandrere var andelen 68 prosent, og for norskfødte med innvandrerforeldre 89 prosent. Jeg merker meg at av de tre gruppene (alle landets 16-18 åringer, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) er ikke samtlige grupper gjensidig utelukkende. For hvis vi regner med alle landets 16-18 åringer er vel også innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre inkludert? Hva sier dette om de 90 prosent som sammenligningsgrunnlag? Jo, den vil trekke ”alle-prosenten” ned, særlig på grunn av de 68 prosent innvandrere.

Deretter kan vi se på noen av de reelle tallene: Elever med bakgrunn fra Irak (1.321), Somalia (905), Russland (761) og Afghanistan (718) er de største gruppene blant innvandrerne i videregående opplæring. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var det flest med pakistanske (1.346), vietnamesiske (696) og tyrkiske (460) foreldre. Med andre ord: disse tallenes størrelse er ikke merkbart forskjellig fra de tallene vi opererte med i ekteskapsstatistikken – bortsett fra at nå går det fint å generalisere og konkludere?

Interessant er det også at SSB påpeker at fullføringsgraden er lavere, og avbruddprosenten er høyere for innvandrerelever enn den er for hele elevgruppa i videregående opplæring. Andelen som avbryter, er derimot betydelig lavere for norskfødte med innvandrerforeldre enn blant innvandrere. Deretter heter det at fullføringsgraden er høyere blant jenter enn gutter. Særlig blant innvandrergutter på yrkesfaglig studieretning var det mange som sluttet underveis, og 55 prosent av 2001-kullet sluttet i løpet av fem år, sammenlignet med 34 prosent blant alle gutter og 39 prosent blant norskfødte gutter med innvandrerforeldre. Igjen ser vi at sammenligningsgrunnlaget er ”alle gutter”.

Tallene fra SSB forteller at høsten 2007 var 18 prosent av alle innvandrerne og 35 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19-24 år i gang med høyere utdanning. Til sammenligning var andelen i hele befolkningen 30 prosent for samme aldersgruppe. Men ut fra tallene til SSB er det ikke mulig å finne ut av hvordan fordelingen er mellom innvandrere og norskefødte med innvandrerforeldre på den ene siden og ”den øvrige studentmassen” på den andre siden.

Som vi ser har ikke Ny Tid belegg for denne konklusjonen idet sammenligningsgrunnlaget fra SSB er ”befolkningen totalt” og her vil både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre være inkludert.