Rita Karlsen, HRS
Jeg visste ikke at liberale muslimer i Norge endelig har klart å etablere sin egen gruppe, men det har jo vært kjent en stund at det har vært gjort tapre forsøk. For jeg er ikke tvil om at det finnes liberale muslimer i Norge – faktisk er jeg mindre i tvil om det enn jeg var for noen år siden – idet det synes å bli flere og flere liberale muslimer. Hurra!, sier nå jeg håpefullt, samtidig som jeg tror at det nettopp er de mindre liberale muslimene, og ikke minst den kritikk som har vært rettet mot disse (og her kan de fleste medier bare skamme seg), som har fått stadig flere muslimer til å erklære seg som nettopp liberale. Ikke det at jeg tror alle ”liberale muslimer” vil kunne omforenes i en gruppering, til det er sikkert mangfoldet for stort, men at hegemoniet brytes ønskes velkomment.
Etter at den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte 12 karikaturer knyttet til islam, har debatten gått høyt og langt, og mindre bredt, om hvorvidt det bør være tillatt å karikere og kritisere profeten Muhammed og islam. Fløyene som har utkrystallisert seg er de som forsvarer slik publisering med henvisning til ytringsfriheten og kritikkens utviklingspotensiale, versus de som hevder at slik publisering sårer og krenker muslimer, ja sågar verdens om lag 1,5 milliarder muslimer. Jeg tilhører førstnevnte fløy, og har dessuten aldri forstått det jeg oppfatter som en fastlåst tankegang; nemlig å la noens påstander om krenkelser gjøres gjeldene for alle muslimer i verden. Sistnevnte er ikke minst Nettavisens sjefsredaktør Gunnar Stavrum et ”glimrende” eksempel på. Under tittelen ”Er det modig å såre muslimer?» spør Stavrum sine lesere om Nettavisen bør publisere tegningene av Muhammed. Så langt har Stavrum fått 325 svar – og en rask gjennomgang tilsier at Nettavisen, og alle andre medier som omtaler sakene knyttet til Muhammed-tegningene, burde publisert tegningene de omtaler. Og da ikke fordi at det er modig å såre muslimer, men fordi at det er totalt misforstått å tro at det sårer alle muslimer – som også er en regelrett degradering av muslimer.
– Det var ikke feil at karikaturtegningene av Muhammed ble trykket, og det forsvarer i alle fall ikke voldsbruk. Muslimer har like stor interesse av å forsvare ytringsfriheten som alle andre. Derfor bør muslimer også støtte Kurt Westergaard.
Dette sier Shakil Rehman, representant for nettverket LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), til Klassekampen. Rehman etterlyser en reaksjon fra Islamsk Råd Norge (IRN) etter at en av Muhammed-karikaturtegnerne, Kurt Westergaard, ble angrepet med øks i sitt eget hjem 1.nyttårsdag. LIM utfordrer IRN til å arrangere en demonstrasjon til støtte for ytringsfriheten. Hvis IRN ikke tar utfordringen, ønsker LIM å ta et slikt initiativ selv.
– Jeg er redd de ikke vil ta utfordringen vår, fordi de ikke vil miste ansikt i den muslimske verden. Men dersom de støtter ytringsfrihet må de også kunne vise at de mener det i praksis.
Rehman’s mistanker om at IRN ikke vil gripe en slik ball, er etter all sannsynlighet riktig, også knyttet til den begrunnelse han gir. Selvsagt ville IRN miste ansikt i ”den muslimske verden” – altså den verden som er kvalifisert til å styre og dirigere hvordan verdens muslimer skal oppføre seg – og dessuten ville en slik demonstrasjon tilsi at de ga fra seg deres viktigste verktøy, nemlig påstanden om krenkelser.
 |
Selv støtter Rehman publiseringen av karikaturtegningene (som den eneste muslim i verden?), og han mener i tillegg at islamske ledere som går imot dette har misforstått.
– Muhammed ville ikke bli avbildet, fordi han ikke ville bli dyrket som en avgud. Når muslimer mener Profeten krenkes av å bli avbildet, så gjør de ham nettopp til en slik avgud. Dermed bør det ikke være noe i veien for å lage karikaturer av han. Jeg vil gå så langt som å si at muslimske ledere er ukvalifiserte.
Påstanden om manglende kvalifikasjoner bryr neppe IRN seg særlig med, fordi i ”deres verden” tilhører ikke Rehman ”den muslimske verden” – der er det jo kun de ”kvalifiserte” som kan fortelle hva som er rett og galt.
Men når avbildingsforbuds-argumentet faller i fisk, er Klassekampens journalist ”behjelpelig”; for det handler kanskje mest om karikaturtegningenes sterke koblinger til vold?
– De reagerer kanskje mest på de sterke konnotasjonene til vold?
– Han var også en hærfører. Det er en av hans dårlige sider. Det må vi kunne kritisere. Muhammed må ikke bli så hellig at vi ikke kan kritisere ham, sier Rehman.
 |
Det er flott at Rehman ikke avviser Muhammeds rolle som hærfører, men derimot mer påtakelig at Klassekampen fortsetter å fremsette usannheter om tegningenes budskap. Den tegningen som er blitt mest kjent, og som er mest koblet til vold, er nettopp Westergaard’s tegning av Muhammed med bombe i turbanen. Jeg vet ikke hvor mange ganger Westergaard har forklart at tegningene er ment å symbolisere alle dem som tyr til vold i Muhammeds navn – altså et misbruk – diametralt motsatt av det som gang på gang hevdes er tegningens budskap. Bare i dette perspektivet burde alle verdens 1,5 milliarder muslimer juble over tegningen.
Rehman får også støtte fra SV-politikeren Hamsa Mohamed. Mohamad var imot publiseringen av Muhammed-karikaturene i 2005, men har han nå snudd. Hurra!, igjen.
– For meg er det helt greit nå. Jeg reagerer ikke like sterkt som tidligere. I ettertid ser jeg at man har reagert unødvendig sterkt fra muslimsk side. Karikaturer tegnes overalt i verden, sier Mohamed.
(At det også fremkommer at den samme Mohamad er nylig kommet tilbake fra Hargeisa i Somalia, der han har tilbrakt juleferien, velger jeg å overse. Men jeg antar at den samme Mohamad eller hans familie har fått opphold i Norge nettopp fordi de tilsynelatende ikke kan være i Somalia).
Videre heter det at Mohamad gjerne deltar i en demonstrasjon for ytringsfrihet, men at han er mer skeptisk til at demonstrasjonen utelukkende skal være til støtte for Westergaard. ”Likevel mener han det nå er viktig å rette opp bildet som er skapt etter den tragiske hendelsen i Århus.” (min utheving). Hva som menes med det ”bildet som er skapt”, er etter min mening særdeles uklart. En mann hogger seg inn hos Westergaard med øks, og er i tillegg bevæpnet med kniv, er et ”bilde” som langt på vei skaper seg selv. Ja, kanskje det bare er en forvirret somalier og muslim, som dertil blir støttet av grupperingen al-Shabaab, faktorer som kanskje er av betydning, og da er det i så fall akkurat det som bør diskuteres.
Men det blir vel like lite av den diskusjonen, som det blir av at IRN tar initiativ til en støttedemonstrasjon for Westergaard og ytringsfriheten. Til NTB sier generalsekretær Shoaib Sultan i IRN ”at de vil ta stilling til en forespørsel om demonstrasjon for ytringsfrihet og mot vold på vanlig måte, men at det ikke foreligger planer om å stille opp på noe.”
– Dersom hovedparolen blir som i 2006: «Respekter ytringsfriheten. Nei til vold og trusler», så støtter vi det, sier Sultan.
Ja, det sier altså Sultan i IRN – og som alle husker: IRN deltok heller ikke i demonstrasjonen i 2006.
Værsgod – LIM og alle andre muslimer som ikke føler seg helt vel under IRN’s paraply – The floor is yours.