Rita Karlsen, HRS
I forhørsretten i Islamabad 2. januar 2008 tilsto den siktede norskpakistaneren voldtekt og barnedrap, noe han gjentar i en samtale med journalist i VG. Den nå 25 år gamle mannen, som giftet seg som 18-årige med sin kusine i Pakistan, har kone og to små barn som bor i Norge. Selv har han de siste årene før ugjerningen bodd mesteparten av tiden i Pakistan uten å jobbe, og har levd på morens norske sosialstønad. Mannen innrømmet raskt at han var skyldig, og han påpekte til VG at selv om politiet slo han under de første avhørene, så var tilståelsen riktig. Han fortalte at han ikke skjønte hvordan dette kunne skje. Plutselig hadde det bare skjedd. Han kjente jenta godt, hun bodde i etasjen under, og han angret på det han hadde gjort. Han hadde bedt jenta om å gå og kjøpe han sigaretter. Da hun kom tilbake, voldtok han henne og drepte henne ved å kvele henne med et sjal. Han bar liket over skuldrene og gjemte det på naboens tak. Etter hendelsen dro mannen til Mekka, muslimenes hellige sted. Pakistansk politi vil tiltale mannen som pakistansk borger, fordi han skaffet seg et pakistansk pass for å dra på denne pilegrimsreisen.Men selv om mannen hadde tilstått, var han mer usikker på om han ville tilstå i en eventuell rettssak. Han sa til VG at han håpet han kunne få komme til et fengsel i Norge.Politiet hevdet at de hadde funnet sjalet og jentas sandaler på mannens rom. Men mannens advokater og hans familie mente at tilståelsen var presset frem og at bevisene var plantet av politiet.Den daværende norske advokaten Abid Raja innrømmet da også overfor VG at han hadde rådet sin klient til ikke å kommentere tilståelsen. Den pakistanske advokaten Saifullah Warraich, som krevde store beløp for å bistå norskpakistaneren, også betalt av Norge, kjørte på samme linje. Begge hevdet at politiet hadde presset og slått en falsk tilståelse ut av mannen, og at den ikke hadde noen juridisk binding.
Raja var derimot mer overrasket over at mannen også overfor VG hadde tilstått. Han mente derfor ”før han vet hvilken situasjon klienten var i da han snakket med VGs journalist, er det vanskelig å vite hva han skal tro på.”
I dag skriver VG Nett at rettssaken mot mannen nå er i gang, men at 25-åringen har mistet retten til norsk advokat og står i fare for også å miste rettsbistand i Pakistan. Mannen har også trukket sin tidligere tilståelse. At han står i fare for å miste retten til norsk advokat og rettsbistand i Pakistan, kommenteres slik av den nyoppnevnte nemndslederen Abid Raja:
– Den pakistanske forsvareren oppfatter meg som oppdragsgiver. Det er vi som må søke om at det bevilges penger til dette, og deretter sørge for bankoverføring av pengene, sier Raja til VG.
Ja, det hadde sikkert vært en fantastisk ordning at norske advokater som bistår noen i utlandet er å betrakte som oppdragsgivere for utenlandske advokater. Og da ikke de spesielt billige heller – i tillegg til at mange av disse landene florerer av korrupsjon. Norske myndigheter synes heller ikke umiddelbart å dele Rajas syn. For nå har Oslo tingrett avsluttet Rajas oppdrag, som han dermed heller ikke kan overføre til noen av sine norske eks-advokatkollegaer. Raja har fått avslag for å få dekket utgifter ved det siste møtet han hadde med klienten sin i Pakistan i sommer, med henvisning til at 25-åringen ikke lenger behøver norsk advokat.
– Jeg ble oppnevnt av Oslo tingrett, og fikk dekket utgiftene ved det første besøket, da jeg bistod ham under fengslingen. Nå får jeg beskjed om at oppdraget er avsluttet. Det er oppsiktsvekkende at retten overlater en norsk statsborger som står i fare for å bli dømt til døden, uten norsk advokatbistand. Jeg tror ikke dette ville skjedd en hvit norsk statsborger, sier Raja til VG.
Det er verdt å merke seg at noen ganger synes det norske statsborgerskapet å ha stor betydning. At mannen er tiltalt etter sitt pakistanske statsborgerskap, og at han i årevis har oppholdt seg i Pakistan, burde kanskje norske myndigheter, inkludert nemdslederen, ta tungt innover seg.
Tingrettsdommer Oddvar Ege, som har besluttet å kutte det norske advokatsalæret, er svært ordknapp i sin kommentar til VG:
– Slike avgjørelser fattes daglig i Oslo tingrett, og er man uenig, kan de påankes til Borgarting lagmannsrett, sier Ege.
Ifølge Raja er saken påanket.
Kanskje en upassende og lei sluttkommentar, men jeg synes det hadde vært interessant å vite hvilket bidrag denne norskpakistanske mannen og hans familie har gitt det norske samfunnet. Kravene når man er i trøbbel synes å stå høyt i kurs, men har de samme noen tanker om hvilke bidrag de gir/burde gi/kan gi til det norske samfunnet og andre samfunn? For eksempel et aktiv engasjement mot dødsstraff?