Den 18-årige danskpakistanske Ghazala Khan ble skutt på åpen gate i Slagelse i Danmark den 23. september 2005, og hennes ektemann Emal Khan ble forsøkt drept. Ghazala hadde nylig inngått ekteskap med mannen hun elsket, en mann med opprinnelse fra Afghanistan. Men Ghazalas familie var ikke enig i hennes valg av ektefelle, og det unge ekteparet var derfor på flukt. Paret fryktet at familien ville hevne seg.
Ghazalas bror, Akthar Abbas, ble raskt anholdt og tiltalt for drap og drapsforsøk. I tillegg ble åtte andre, herav også en kvinne, Ghazalas tante, siktet for medvirkning.
Den danskpakistanske familien og deres medhjelpere satte opp vaktposter, og kommuniserte tett for å sirkel inn Ghazala og ektemannen. De lokket så Ghazala på hennes svakeste punkt – håpet om tilgivelse fra dem hun tross alt elsket, familien sin. Tilgivelse for at hun giftet seg med den hun elsket. Det var nettopp dette håpet om tilgivelse som ble Ghazalas bane. Et overlagt drap med ni involverte personer. Tiltalebeslutningen er en milepæl i europeisk historie, og det samme er dommen som falt 27. juni: Alle de ni involverte ble kjent skyldige. Den like historiske straffeutmålingen kom dagen etter. De ni skyldige fikk tilsammen 120 års fengsel, i tillegg til å måtte betale millionerstatning til Ghazalas enkemann og to ble utvist fra Danmark. Saken ble anket til Høyesterett.
Ghazala-saken endelig avsluttet
01.03.07: Dansk Høyesterett stadfestet i går de usedvanlige strenge fengselsstraffene til de ni dømte for æresdrapet på Ghazala Khan, melder Jyllands-Posten.dk. Med dette viser Høyesterett at man skal straffes hardere for å beordre et mord enn for å utføre det. Samtidig fastslår retten at selv en perifer medvirkning til æresdrap kan få store konsekvenser. Dommens signalverdi vurderes å være betydelig selv om dommen alene ikke kan forhindre at nye æresdrap kan skje. Professor i sosialantropologi Unni Wikan, har fulgt denne saken i Danmark. Hun sier blant annet til Jyllands-Posten.dk at Høyesterett med dette slår fast at æresdrap er organisert kriminalitet. Wikan tror at dommene vil få betydning for fremtidig planlegging og gjennomføring av æresdrap i Danmark. Tradisjonen er at ett familiemedlem utpekes til å utføre drapet, gjerne en som er ung eller som på annen måte kan bidra til få nedsatt straff. Med denne dommen, som straffer medvirkning og beordning av drap så hardt, tror Wikan at familie og venner vegre seg for å delta.
Dømte i Ghazala-saken endrer forklaring
22.02.07: Tanten og onkel på morsiden har nå endret forklaring i æresdrapet på Ghazala Khan i Danmark. De tar nå avstand til familien på farsiden. De håper å få nedsatt sine egne straffer. De ni skyldige fikk tilsammen 120 års fengsel, i tillegg til å måtte betale millionerstatning til Ghazalas enkemann og to ble utvist fra Danmark.
Ghazalas 47-årige onkel Walayat Khan, og hans hustru Perveen Khan (41), endrer nå forklaring til Høyesterett. Via tolk forteller de at de opplevde seg presset til å handle som de gjorde. Onkelen innrømmer at han var med i bilen som fraktet hans kone som lokkedue for å møte Ghazala og ektemannen som Ghazala selv hadde valgt. Kona, tanten til Ghazala, innrømmer hun var lokkedue, men hevder at hun ikke handlet på eget initiativ. Onkelen og tanten mener de måtte handle som de gjorde, fordi resten av storfamilien mistenkte dem for å ha hjulpet det forelskede ekteparet til å stikke av.
Walayat og Perveen Khan håper med dette å få redusert de strenge straffene de er ilagt for deltakelsen i drapet på Ghazala. Ikke minst gjelder det utvisningen av Perveen. Argumentasjonen er at Perveen, som selv ikke er dansk statsborger, har fire barn som alle er danske statsborgere.
Av de andre ni dømte var det kun Naweed Sharif som valgte å ta ordet i Høyesterett. Sharif var sjåfør for den drapsdømte broren på gjerningsdagen. ”Jeg er født og oppvokst i Danmark, og har derfor tillært meg de danske verdier, som jeg også har oppdratt mine fire barn etter. Jeg er blitt grovt utnyttet av min tidligere arbeidsgiver og kan ikke forstå at jeg skal straffes så hardt,” sa Sharif i følge Jyllands-Posten.dk
Høyesteretts dom i saken faller onsdag.
Ghazala-saken eksporterer æresdrap til opprinnelseslandet
20.02.07: I Danmark mener flere at saken knyttet til æresdrapet på 18-årige Ghazala Khan har splittet innvandrergrupper enda mer. Høyesterett beslutter denne uken hvor harde straffer familiemedlemmene til Ghazala skal få. Men uansett utfallet har saken allerede hatt avgjørende effekt på store deler av minoritetsmiljøene i landet. Integreringskonsulent Esma Birdi opplever en markant økning i bevisstheten om hva et tvangsekteskap kan føre med seg, både blant de unge og deres foreldre: ”For 9 ud af 10 har Ghazala-sagen haft en positiv og afskrækkende effekt. Debatten er blevet mere konkret og mindre tabubelagt, og der sker en hel del holdningsbearbejdelse lige nu rundt omkring. Men der er også nogle, der udnytter sagen som pressionsmiddel over for de unge. De siger: Se, hvordan det gik Ghazala. Sådan vil det også gå dig. Og den gruppe er nu blevet endnu mere isoleret,” sier Birdi til Kristelig Dagblad.dk.
Samme oppdeling ser integreringskonsulent i København kommune, Manu Sareen. Han mener den startet med Muhammed-tegningene og får ytterligere fart med Ghazala-saken. ”Polariseringen mellem gode og dårlige indvandrere tager virkelig til. Nogle af de ’dårlige’ – og det vil typisk sige dem fra underklassen – har rykket sig efter denne sag. De unge ser, at de bliver taget alvorligt af myndighederne, og mange tænker sig nu om en ekstra gang, fordi de har set konsekvenser af æresdrab. Men resten bliver blot endnu mere ekstreme som modsvar til en udvikling, de mener er forkert,” sier Manu. Han tror ikke at Høyestesretts domsavsigelse vil ha noen effekt, uansett om den stadfester eller forlenger dommene på mellom åtte og 16 års fengsel. ”Jeg frygter, at retssagen i stedet vil få dem til at eksportere æresdrabene til hjemlandet, hvor der kan være længere fra landsbyen til lov og ret end i Danmark,” sier han.
Strenge straffer for drapet på Ghazala
29.06.06: I går kom straffeutmålingen for drapet på den 18-årige danskpakistanske Ghazala Abbas og drapsforsøk på hennes ektemann Emal Khan. De ni skyldige fikk tilsammen 120 års fengsel, i tillegg til å måtte betale millionerstatning til Ghazalas enkemann og to ble utvist fra Danmark.
Ghazalas far fikk den strengeste dommen med livstid i fengsel. Dette til tross for at det ikke var han, men hans sønn, Ghazalas bror, som avfyrte de dødelige og livstruende skuddene. Broren fikk 16 års fengsel, samme straff som to av Ghazalas onkler fikk for sin aktive medvirkning i planleggingen og tilretteleggingen av drapet og drapsforsøket. Tanten til Ghazala, og kona til en av de dømte onklene, fikk 14 års fengsel for sin rolle som lokkedue. Hun ble således ilagt en strafferabatt på grunn av det retten definerer som et avhengighetsforhold til sin mann. Men i tillegg utvises hun fra Danmark etter endt soning. Tanten er, i motsetning til sin mann og deres fire barn, ikke dansk statsborger. Ghazalas fetter, og lillbror til den dømte tanten, fikk også 14 års fengsel og utvisningsdom. De tre bekjente av familien ble straffet med henholdsvis åtte og 10 års fengsel. Samtlige, utenom én av familiens bekjente, valgte å anke dommen på stedet. Flere av forsvarerne var sjokkert over de strenge straffene, og håper at Høyesterett setter ned straffene. Rettsformannen forsvarte derimot straffene, og da særlig ut fra tre hensyn: forbrytelsen var en kollektiv beslutning, den var beregnet og nøye planlagt, og den var rettet mot flere personer. Rettsformannen får støtte fra ulikt juridisk hold. Dosent i strafferett, Jørn Vestergaard ved Københavns Universitet, mener de strenge straffene er et viktig signal: «Retten har med stor tydelighed markeret, at der ikke er noget formildende ved at dræbe et familiemedlem for at genoprette slægtens ære. Der tages ikke hensyn til, at fremmede kulturers grusomheder begås med traditionen som bevæggrund.» Andre eksperter mener også at straffene er streng, men ikke uventet. Blant annet sier Gorm Toftegaard Nielsen, professor i strafferett ved Århus Universitet: «Det var fornuftigt, at faren fik livstid. Fordi man må gå ud fra, at i den kultur, og i den her planlægning, er faren overhovedet. Herhjemme er det ikke nødvendigvis vores opfattelse, at det er ham, der fører våbnet, som er den der skal straffes hårdest. Det kan være lige så groft at være bagmand – og det kan være grovere at være bagmand.»Også anklageren er fornøyd, selv om hun hadde krevd livstidsdommer for samtlige av Ghazlas familiemedlemmer, som hun betegner som en «kynisk dødspatrulje». Etter at straffeutmålingen ble kjent, sa hun: «Det er meget tilfredsstillende. Vi har fået domfældet alle de tiltalte med meget lange straffe. Det er meget vigtigt, at vi ikke kun har fået domfældet den mand, der skød, men også alle dem, der var med til at planlægge drabet.»
Trusler og hærverk under rettssaken Samtidig fremkommer det at rettssaken i Danmark ikke har vært uproblematisk. Blant annet har lederen for meddommerne, Per Thim, blitt utsatt for en rekke trusler og hærverk. Thim mener selv at disse hendelsene ikke har påvirket han, eller de andre meddommerne, i sin domsavsigelse. Samtidig mener Thim situasjonen er trist: «Det kan ikke være meningen, at jeg skal kigge mig over skulderen. Men det er desværre sådan det er endt.»
Dommens dag
28.06.06: I går ble alle de ni involverte i drapet på den 18-årige danskpakistanske Ghazala Abbas og drapsforsøk på hennes ektemann Emal Khan, kjent skyldige. Dommen er både riktig og viktig.
Med skyldkjennelsen av samtlige av de ni tiltalte har Danmark avsagt en dom som er til etterfølgelse for en rekke land. Dommen er rettslig riktig fordi den fastslår, i samsvar med strafferetten både i Danmark og en rekke andre land, at ikke bare den som utfører den kriminelle handlingen, men også de som bidrar til handlingen, kan straffes. I tillegg er dommen viktig fordi den så klart tar et oppgjør med hva et såkalt ”æresdrap” er – det er en regelrett familiehenrettelse. Ære er et positivt ladet ord i Vest-Europeisk kultur. Å knytte et positivt verdiladet ord til drap, æresdrap, er svært problematisk. I den muslimske verden kan begrepet fungere, da tolkningen av en person eller families ære handler om familiens respekt i omgivelsene. Denne respekten er imidlertid basert på frykt. En familie med ære, er således en familie man skal frykte. Fryktens grunn er særlig tuftet på at utenforstående ikke våger å røre familiens kvinner. Frykten er også myntet på familiens egne kvinner, slik at kvinnene ikke bryter med de rigide seksuelt baserte kravene til opptreden som æren er fundert på. Et drap som en kollektiv beslutning, en familieavgjørelse, har Danmark helt riktig ved denne dommen sagt det ikke finnes verken formildende omstendigheter eller nødverge for. Dommen befester Danmark som et demokratisk rettssamfunn, som heller ikke akter å godta utviklingen av parallellsamfunn med sin egen indre justis. I tillegg er dommen en seier for alle de nydansker som ikke har de samme muligheter og rettigheter som andre dansker – nemlig retten til å selv få velge hvem de skal dele ekteseng med.
Straffeutmålingen for de ni skyldige er ventet i løpet av dagen. Anklageren krever livstid for å sende ut et helt klart signal om at denne form for henrettelser ikke aksepteres i Danmark.
Her er noen av reaksjonene fra danske aviser:
– Det ble i går skrevet historie i Østre Landrett da samtlige av de ni tiltalte ble kjent skyldige.
– Leder: En historisk avgjørelse i æresdrapssak
– Dårliger erfaringer i utlandet med å få flere enn den som utførte handlingen dømt.
– Ghazalas bror i Pakistan er rystet: Min familie uheldig
Alle ni kjent skyldig i æresdrap
27.06.06: I dag falt den historiske dommen i Danmark: Alle de ni tiltalte ble kjent skyldig på drapet av 18-årige danskpakistanske Ghazala og drapsforsøk på hennes ektemann Emal Khan. Meddommerne sa samtidig nei til at det foreligger formildende omstendigheter eller nødverge for noen av de tiltalte. Dommen falt med mer enn syv stemmer fra meddommerne, som umiddelbart etter domsavsigelsen trakk seg tilbake for å bestemme straffeutmålingen. To av de dømte står i fare for å bli utvist fra Danmark.
De dømte er Ghazalas far (57 år), broren Akthar Abbas (30 år), tanten og onkelen, Perveen (40 år) og Walayat Khan (46 år), onkelen Asghar Ali (42 år), fetteren Asghar Ali (30 år) som også er lillebroren til Perveen, samt tre bekjente av familien, Naweed Shafi (30 år), Ghulam Ahmed (36 år) og Anser Iqbal (45 år).
Faren er kjent skyldig for å ha beordret drapene av datteren og ektemannen i ett eller flere familieråd, i tillegg til at han aktivt har lett etter det unge ekteparet. Broren er den som utførte selve drapet og drapsforsøket ved å avfyre seks skudd med en revolver. To prosjektiler traff og drepte søsteren, mens to livstruende skudd traff ektemannen. Tanten Perveen var lokkeduen. Hun holdt kontakt med det unge ekteparet og arrangerte ”et forsoningsmøte”, som viste seg å være en arena for en ren henrettelse. Perveen risikerer å bli utvist. Hun er mor til fire barn. Hennes mann, onkelen Walayat, som tidligere er gift med sin nåværende svigersøster, oppsøkte en rekke av de som hadde holdt det unge ekteparet i skjul. På det tidspunktet som det såkalte forsoningsmøte skjedde, var han på samme sted og lyttet via mobiltelefonen. Onkelen Asghar hadde samme rolle som Walayat. Fetteren var i samme bilen som Ghazalas bror, og i dagene etter drapet, sannsynligvis på grunn av sine narko- og alkoholproblemer, slarvet han om hva familien hadde planlagt og utført. I bilen var også de to vennene av familien, Ghulam og Naweed, sistnevnte var sjåfør i egen bil. Den tredje bekjente, Anser, var den som fulgte tanten Perveen til det avtalte møtestedet, da hun ikke kunne finne det selv. Anser står også i fare for utvisning. Det er avdekket livlig telefonisk kontakt mellom alle de involverte på drapsdagen. Les saken hos Jyllands-Posten.dk
Sjokkbølger, men…Integreringskonsulent i København, Manu Sareen, mener dommen vil sende sjokkbølger inn i en del innvandrermiljøer, og vil få flere til å tenke seg om flere ganger. Likevel tror han ikke Danmark har opplevd sin siste familiehenrettelse, skriver Berlingske Tidende.dk. Politiet er også klar over at dommen, som de betegner som både historisk og oppsiktsvekkende og som vil kunne få betydning for andre land, også kan få negative ringvirkninger: «Det er helt klart, at signalet vil blive opfanget, men den slags kulturholdninger ændres ikke fra den ene dag til en anden. Man kan frygte, at man tager nogle forholdsregler, når man skal have eksekveret en dødsdom over et familiemedlem. At man sørger for at skaffe liget af vejen, at man bringer offeret ud til hjemlandet», sier kriminalkommisær Kurt Kragh til Politiken.dk
En velkjent familiehenrettelse
21.06.06: Hele familien visste at Ghazala og hennes mann skulle drepes, hevder anklageren Jørgen Jensen i æresdrapssaken som er for retten i Danmark. «Den pakistanske landsbygda er flyttet til København, og deres æresbegreper er flyttet med,»sa han i åpningsprosedyren, og fortsatte: » Æresdrap er kjent i Pakistan, og vi har også støtt på det herhjemme, og i andre land med pakistanske innvandere. Vi kan finne det grotesk og motbydelig at slik kan forekomme i Danmark i 2006, men det gjør det altså.» Les i Berlingske Tidende.dk
Aktuelle lenker i saken:
21. juni 2006: Anklager: Far beordrede drabHele familien visste at at Ghazala og hennes mann skulle drepes, hevder anklageren. 26. mai 2006: Telefonerne gløder under de tiltalte i æresdrabssagenHan hevder at han var en alminnelig drosjesjåfør på jobb, men anklageren hevder at han ved hjelp av mobilen ledet dødspatruljen på jakt etter sin nygifte niese. Ingen av de tiltalte familiemedlemmene har noen stor erindring om alle de telefonsamtaler på kryss og tvers som fant sted opp til drapstidspunktet. Ghazalas tante avviste under sin høring at hun hadde lokket det unge paret i en felle.
19. mai 2006: Tantes forklaring belastet i æresdrabssagEn telefonsamtale under forsoningsmøtet mellom Ghazala og hennes tante, belaster tantens forklaring. En annen tiltalt sier at tanten rett og slett lyver.
15. mai 2006: Forfulgt par søgte hjælp hos politietFå dager innen Ghazala ble likvidert på åpen gate, og ektemannen ble forsøkt drept, hadde det unge ekteparet søkt hjelp hos politiet.
15. mai 2006: Omfattende sikkerhed ved retssag om æresdrabOmfatten vakthold og politi i æresdrapssaken.
9. mai 2006: Manden til æresdræbt kvinde skal afhøres for lukkede døreEktemannen til Ghazala tør ikke annet enn å vitne bak lukkkede dører.
9. mai 2006: Vidne sminkes til ukendelighedProfesjonelle sminkører skal gjøre kronvitnet ugjenkjennelig. 21. februar 2006: Seks familiemedlemmer tiltalt for æresdrabI alt ni personer vil sitte på anklagebenken når æresdrapet på 18-årige Ghazala Khan kommer for retten til mai. Familie-klanen hadde før drapet truet bekjente og overvåket adresser for å oppspore den nygifte datteren.
20. februar 2006: Ni tiltalt for æresdrabFlere av de ni tiltalte for æresdrapet på 18-årige Ghazala, som ble likvidert på åpen gate i Slagelse, tilhører samme pakistanske familie.
1. november 2005: Niende fængsling i sag om æresdrabEtter at den niende nå er anholdt i drapet på Ghazala, regner kriminalpolitiet i Slagelse med at det ikke vil bli flere anholdelser.
28. oktober 2005: To mænd kræves varetægts-fængslet i sag om æresdrabSlagelse politi fremstiller to menn i æresdrapssak – nå er i alt åtte siktet i saken.
27. oktober 2005: Æresdræbt kvindes far og farbror fængsletFaren og onkelen til den drepte Ghazala varetektsfengslet for medvirkning til drap og drapsforsøk.27. oktober 2005: Far fængslet for drab på datterDommer: Begrunnet mistanke til fars delaktighet i drapet på sin 18-årige danskpakistanske datter, Ghazala Khan.