I rapporten bruker OECD relativt stor plass på innvandring og den nye situasjonen det har skapt i det norske arbeidslivet. OECD påpeker at mange av innvandrerne til Norge har lav utdannelse eller arbeider i yrker som krever liten utdannelse. Dette hevder de vil være med på å forandre arbeidsmarkedet i Norge.
OECD tar heller ikke til ordet for at alle skal ha samme lønn. De hevder at arbeidsinnvandrere som kommer frivillig til Norge for å jobbe, ikke trenger noen spesiell beskyttelse. Det stilles heller spørsmålstegn ved om slike ordninger hindrer konkurranse, hvilket OECD ikke støtter. Systemet med tariffavtaler som er forhandlet sentralt, bygger på et relativt homogent arbeidsmarked. OECD mener at innvandring vil utfordre dette systemet og at det vil være nødvendig med større lønnsforskjeller, som arbeidslivets parter bør akseptere.
OECD mener videre at arbeidsinnvandrere ikke vil reise tilbake, men bosette seg i Norge. Dette på grunn av Norges sjenerøse velferdssystem. De skriver:
The benefits to natives from labour immigration, notably the fiscal benefits, generally last only as long as immigrants do well in the labour market. For as long as the boom lasts, this seems practically guaranteed, and even in a downturn there is no big problem if immigrants return home. However, given the generous nature of parts of the Norwegian welfare system discussed earlier, significant numbers may choose to stay; this could provide an additional incentive for governments to reform the welfare system.