Rita Karlsen, HRS
Det er ikke første gang at FrP tar til orde for et innvandrerregnskap. I 1995 foreslo FrP i Oslo at et slikt regnskap skulle utarbeides, fulgt av at daværende FrP-leder Carl I. Hagen foreslo det samme i Stortinget våren 1996. Vi husker mottakelsen; et innvandrerregnskap ble i seg selv fremstilt som noe innvandrerfiendtlig og inhumant. Dessuten het det at et slikt regnskap kunne føre til stigmatisering av innvandrere. At forslaget kom fra FrP ble dessuten i seg selv tatt negativt opp.
Siden har selve begrepet ”innvandrerregnskap” blitt beheftet med noe negativt, godt hjulpet av godhetsindustrien og store deler av media. Det har dertil blitt gjort en rekke forsøk på å få etablert et inntrykk i det offentlige Norge om at innvandringen til Norge er ”nødvendig” og at den er ”økonomisk lønnsom”.
Begge deler er preget av synsing, ikke av fakta. Det innebærer derimot ikke at utsagnet er feil, men det mest presise vi kan si om det, er at det er unyansert. For deler av innvandringen kan være både nødvendig og økonomisk lønnsom, men ikke betingelsesløst. Med andre ord vil noen innvandrergrupper være mer lønnsom enn andre, som det igjen hefter betingelser med, samtidig som andre grupper er en direkte utgiftspost.
Men dette er altså disse nyanseringer som ikke skal regnes ut. I seg selv burde det være uforståelig, sett i et styringsperspektiv.
Innenfor alle andre sektorer, om det så er gamle, syke, elever, politi, problematikken by-land, ja nesten uansett, så er det nettopp utgifter og inntekter som utgjør en sentral del av styringsgrunnlaget. Siste eksempel i så måte kan vi hente fra dagens fremleggelse av statsbudsjettet: formueskatten skal økes for dem med de dyreste boligene i de største byene. Det regnes og beregnes, ”noen” har bedre skatteevne enn andre, og i ”likhetens” navn skal dette på en eller annen måte utlignes via skatteseddelen. De rike skal flås, for å si det slik som noen utvetydig har uttalt det, hele poenget er at staten Norge trenger å hente inn mer penger. Men når det kommer til innvandringen, skal det altså styres fra ”løse luften”.
Derfor tar FrP igjen til orde for et innvandrerregnskap. Under gårsdagens trontaledebatt fremmet FrP-lederen Siv Jensen seks krav til regjeringen, der det i ett av disse heter:
3. Stortinget ber Regjeringen om å legge frem et samfunnsregnskap knyttet til produktivitetsvekst og innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet etter modell fra Danmarks Nationalbank.
I motsetning til tidligere kan FrP denne gangen fremme forslag om et innvandrerregnskap ved å vise til at det er gjort i andre land. Danmarks Nationalbank har derimot i sine prognoser for landets økonomi holdt seg langt unna politikk. De regelrett leverer tallenes tale og lar politikerne ta seg av det politiske, i sterkt kontrast til hva for eksempel situasjonen er i Norge. Her på berget er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som leverer tall og analyser hva gjelder innvandringen til Norge, og konklusjonen er gitt på forhånd: Uansett hva tallene måtte fortelle, så gis vi også den ferdigtygde konklusjonen på analysen: Det går godt, og enda bedre vil det gå bare vi gir det mer tid. Med andre ord trenger ikke politikerne bry seg så altfor mye, hvilket altså synes å være en situasjon FrP ikke ønsker å bli hensatt i. De ønsker å se tallenes tale, og bygge opp sin politikk deretter.
Når det gjelder tallene fra Danmarks Nationalbank, sa Jensen fra Stortingets talerstol, at de har gitt spennende erfaringer og interessante betraktninger. Til Dagbladet.no utdyper hun dette:
– Det er viktig å få fram fakta på dette området. Det har i liten grad vært gjort tidligere. Stadig hører vi at Norge ikke klarer seg uten arbeidsinnvandring, men denne undersøkelsen viser at innvandring ikke nødvendigvis bare bidrar til velferden, sier Siv Jensen til Dagbladet.Hun mener debatten er preget av for mye synsing, og vil ha mer fakta etablert.- Den danske rapporten kommer med noen ganske tøffe konklusjoner i forhold til innvandring og dansk økonomi, og vi mener det er på sin plass å få et liknende faktagrunnlag til disse debattene her i landet, sier Jensen.
HRS grep nettopp fatt i Danmarks Nationalbank vurdering i 2008, da vi stilte spørsmål ved hvem som vil bli Norges innbyggere i fremtiden og i hvilken grad demografiutviklingen i Norge er en politisk styrt prosess (HRS-notat 2/2008: ”Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?” )
Vårt utgangspunkt var at Norge i liten grad tiltrekker seg høykompetente innvandrere, ei heller hva gjelder arbeidsinnvandrere. Erfaringene er heller tvert om; Norge synes å være et mer attraktivt innvandringsmål jo lavere kompetanse man har, hvilket igjen kan henge sammen med våre rause velferdsordninger. Dette var nettopp erfaringene Danmark hadde gjort, og Danmark Nationalbanks kvartalsoversikt for tredje kvartal 2008 fortalte at en stor del av innvandringen til Danmark de seneste 15 – 20 år, særlig i begynnelsen av perioden, har foregått fra mindre velutviklede land av personer med lav arbeidsdeltakelse. Tallene fortalte at en relativt stor andel mottar offentlige ytelser. Det het videre at hvis innvandringen for alvor skulle understøtte finansieringen av offentlig sektor, må det skje ved såkalt ”superinnvandring”. Dette begrepet er ment å dekke en person som først innvandrer etter endt utdannelse, går direkte inn på arbeidsmarkedet i en 100 prosentstilling og betaler skatt som en danske, unnlater å ta sin familie med og forlater landet igjen før pensjonsalderen. Dette er helt klart urealistiske krav, men er derimot en utvetydig klar indikasjon på at det handler om type innvandring et land har. En høykompetent arbeidsinnvandrer ligger tettere opp til definisjonen til en ”superinnvandrer” enn den innvandring som Norge tiltrekker seg.
Jensen sier til Dagbladet at en liknende rapport om forholdene i Norge vil være grunnlag for en bedre debatt om innvandring.
– Vi mener arbeidsinnvandring kan være bra – særlig for arbeidsgivere som trenger øyeblikkelig arbeidskraft, men det gir også noen utfordringer for systemet rundt. Særlig hvis det innebærer permanent opphold.
( … )
Frp-lederen påpeker at dette er rent økonomiske betraktninger.- Slik jeg leser konklusjonen i rapporten, har de uttalt seg på kynisk økonomisk grunnlag, ikke diskutert de politiske forholdene. Det får vi gjøre i etterkant, når vi har et skikkelig grunnlag, sier Siv Jensen til Dagbladet.
Jensen kan også hvile sitt krav på Norges Bank og NHO. For det er ingen tvil om det er en sammenheng mellom forbruk og verdiskaping. Sentralbanksjef Svein Gjedrem sa i sin årstale 15.februar 2007:
Arbeidstakere fra andre land – som Sverige og Polen – med familier og størsteparten av sitt forbruk i hjemlandet, gir økt produksjonskapasitet i Norge, men tilgangen på slik arbeidskraft begynner nå trolig å bli mer begrenset. Annen arbeidsinnvandring skaper ikke økt verdiskaping per innbygger. Innvandrere som tar varig bopel her, bidrar like mye til økt etterspørsel som til økt produksjon.
Dette tilsier at arbeidsinnvandrere som blir boende permanent, ikke bare bidrar til økt produksjon, men også til økt etterspørsel og forbruk av varer og tjenester. Når de henter familien hit øker det etterspørselen etter barnehager, skoler, utdanningsinstitusjoner, bolig og så videre. Videre vil permanent innvandring føre til økt forbruk av trygde- og pensjonsytelser og andre velferdstilbud, herunder arbeidsledighetstrygd når konjunkturene går ned. Altså den situasjonen som Norge er i per i dag.
NHO har uttalt seg på samme måte: Kortsiktig arbeidsinnvandring i en høykonjunktur er en åpenbar fordel, men i et langsiktig perspektiv, og i lavkonjektur, er det flere utfordringer. Unntaket er svært høyt kompetente arbeidstakere. Den ventede eldrebølgen er en utfordring for Norge, men NHO er ikke sikker på at svaret er arbeidsinnvandring. NHO mener at hovedstrategien må være å nyttiggjøre egen arbeidskraft, hvorpå det ble henvist til at 700 000 personer i yrkesaktiv alder, allerede sto helt eller delvis utenfor arbeidslivet og var mottakere av offentlig stønad. Samtidig mente NHO at det er viktig at flere står lengre i arbeid. (NHO, ”Kompetanse for fremtidens arbeidsliv”, 23.10.2007).
Konklusjonen er at hvem som innvandrer til Norge, det vil si fra hvilke deler av verden, på hvilket grunnlag og med hvilken ”bagasje”, vil være avgjørende for Norges utvikling både sosialt, verdimessig, rettsikkerhetsmessig og økonomisk. Derfor påpekte HRS i ”Hvem er fremtidens innbyggere i Norge?” at det er avgjørende at vi i dag og i morgen styrer innvandringspolitikken til det beste for Norges kommende generasjoner – og at vi har et mest mulig realistisk perspektiv. Et slikt realistisk perspektiv er det ikke like lett å få øye på hos aktører i innvandringsfeltet, for eksempel hos SSB og Utledningsdirektoratet (UDI). Både UDI-direktør Ida Børresen og SSB, som begge stadig henfaller til politiske ytringer, har nemlig vært hellig overbevist om at arbeidsinnvandrere vil dra hjem igjen den dagen det ikke var mer arbeid i Norge. De har tatt grovt feil, men stilles i liten grad til ansvar for sin uansvarlighet.
I september i år tok HRS dette et skritt lengre. Da publiserte vi notatet ”Tell ikke meg: Innvandringens kostnader og velferdsstaten”. Notatet har to hensikter; for det første gir vi en indikasjon over kostnadene ved innvandringen fordelt på ulike grupper, og for det andre etterlyser vi et konkret innvandrerregnskap. For HRS ble det nemlig en umulighet å kunne gi ”klare tall” idet SSB ”ikke hadde tid” til å effektuere vår bestilling av tall (bestilt i mai samme år). Ja, selvsagt har vi tenkt tanken at SSB ikke ville gi oss tallene, derfor bestemte vi oss for å utarbeide en indikasjon på et innvandrerregnskap. På den måten legger vi forhåpentligvis et press om at det blir utarbeidet et mer presist regnskap. Våre tall tilsier at innvandringen til Norge koster et sted mellom 16 og 25 milliarder kroner årlig. I tillegg kan det bety en reduksjon i BNP (da kun ut fra fastlandsøkonomien) på i underkant av 23 milliarder, som i tillegg kan øke betydelig i fremtiden. Vår utfordring til landet ledende politikere, regjeringen, finanisministeren, SSB, Norges Bank eller hvem andre som måtte oppleve seg truffet: Motbevis våre beregninger.
Dagbladet beviser i alle fall at de ikke skjønner et kvidder av et innvandrerregnskap. Det er kanskje derfor at Dagbladets journalist Lars Molteberg Glomnes sakser fritt fra Aftenpostens famøse artikkel ”Innvandrerregnskapet går i pluss” (23.12.08). Dertil henviser han ikke til denne artikkelen – som i seg selv er oppsiktsvekkende – men regelrett kopierer og resirkulerer feil og manipulasjoner. Glomnes skriver:
SSB-undersøkelseArbeids- og inkluderingsdepartementet foretok i fjor et regnestykke på førstegenerasjonsinnvandreres bidrag til skattekassa.Ifølge tallene fra Statistisk Sentralbyrå, mottok førstegenerasjons innvandrere 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger i 2006, og betalte over 17 milliarder kroner i skatt. Innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan mottok i løpet av ett år 3,5 milliarder kroner uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp. I samme periode hadde de ca. 7,1 milliarder kroner i skattbar inntekt. Velferdsordninger utgjorde 27—38,9 prosent av inntekten for disse gruppene. I befolkningen ellers utgjør velferdsordninger 11,6 prosent av inntekten. For 11 000 voksne somaliere utgjorde støtteordninger 38,9 prosent av inntekten på 1,8 milliarder kroner.
For å si det kort: Det er feil. Dagbladets Glomnes avdekker også at han ikke har lest Hege Storhaugs siste bok ”Rundlurt”, som nettopp handler om den journalistikk som Dagbladet nå bedriver – dertil er en av Storhaugs eksempler akkurat denne artikkelen i Aftenposten som Dagbladet benytter som «sannhetsvitne». Med tillatelse fra Storhaug siteres følgende fra ”Rundlurt”:
”De betaler mer inn i skatt enn de tar ut trygd”, sier Clemet. Dette debattinnlegget skrev hun etter at Aftenposten og Statistisk sentralbyrå antakelig fikk mang en borger til å gå på limpinnen med koblingen innvandringens lønnsomhet ved innbetalt skatt versus trygdeytelser. Midt i julerushet i 2008 slo Aftenposten nemlig stort opp på førstesiden denne ”sensasjonen”: Den rødgrønne regjeringen har fått Statistisk sentralbyrå (SSB) til å utarbeide innvandreregnskap, hevdes det, og Aftenposten kan fortelle oss at innvandringen er økonomisk lønnsom. Under tittelen ”Innvandrerregnskapet går i pluss”, får vi vite at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ”i det stille” har bedt SSB regne ut hvor mye samfunnet bruker på velferdsordninger for innvandrere generelt, og spesielt tyrkere, marokkanere, somaliere, afghanere, irakere og pakistanere.( Aftenposten.no 23. desember 2008.)
Aftenposten løfter innledningsvis frem det gode eksemplet: En 26 år gammel kvinnelig butikksjef fra et muslimsk land som jobber i en klesforretning, forteller at hun har vært i jobb siden hun var 13 år gammel. Deretter får vi korrekt vite at ”diskusjonen om et innvandrerregnskap har rast i årevis”. Men nå har vi endelig fått tallene på bordet, skriver Aftenposten: ”Det svært betente politiske regnestykket viser” at samtlige førstegenerasjons innvandrere, vestlige som ikke-vestlige, mottok 11,7 milliarder kroner i velferdsgoder i 2006 i form av dagpenger, sykepenger, attføring, uførepensjon, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp. I samme periode betalte de 17 milliarder kroner i skatt til staten av lønns- og kapitalinntekter. Konklusjonen på det Aftenposten hevder er et ”innvandrerregnskap”, er at ”førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatt enn de koster i velferdstiltak”.
Innvandringen går altså med 5,3 milliarder kroner i statlige plusskroner, skal vi tro avisen.
Her må det bemerkes at Aftenposten har lagt seg på en skatteprosent på 30 prosent i sin utregning, som er ti prosent høyere enn skattesatsen SSB benytter overfor lavtlønte. Som en statistiker forklarte og kommenterte overfor meg: ”Den gjennomsnittlige skatteprosenten i Norge er 25 prosent, mens lavinntektsgrupper betaler under 20 prosent skatt. Dette illustrerer hvor useriøs Aftenposten har vært i denne saken. Hvorfor kunne de ikke i det minste ha ringt til SSB og spurt hva som er gjennomsnittlig skattesats, i stedet for selv bare å anta at den er 30 prosent? Det forundrer meg stort at Aftenposten har våget å være så slepphendte om et så kontroversielt tema. Dette illustrerer jo for øvrig også at de reelle tallene er langt verre enn i Aftenpostens regnskap, fordi Aftenposten har benyttet altfor høy skattesats.” (E-post 8.juni 2009.)
Dette betyr således at de påståtte statlige 5,3 milliardene ”plusskroner”, er et for høyt anslag.
Videre i artikkelen gir Aftenposten en sentral opplysning: ”Statistisk sentralbyrås innvandrerregnskap går i pluss om man regner med innvandrere fra vestlige land, selv om innvandrernes inntekter fra offentlige støtteordninger ligger høyt over gjennomsnittet for befolkningen.” Det er med andre ord lønnsomt med vestlig innvandring kontra ikke-vestlig innvandring, sies det. Ja, det er definitivt mindre trygdeutbetalinger til vestlige innvandrere, viser annen forskning. Vi får imidlertid ikke spesifisert trygdeutbetalingene til vestlige kontra ikke-vestlige personer. Vi får vite at for den totale befolkningen i Norge er 11,6 prosent av inntekten trygder, men vi får ikke vite hva prosentandelen er for etniske nordmenn eller vestlige innvandrere.
For den totale innvandrergruppen er trygdeinntektene 16,8 prosent, sies det videre, mens 27 – 38,9 prosent av inntekten til førstegenerasjons innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan er trygder. I løpet av 2006 ble det således utbetalt 3,5 milliarder kroner i uføretrygd, dagpenger, rehabilitering, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp til de nevnte gruppene. Dette året hadde disse gruppene 7,1 milliarder kroner i skattbar inntekt, skriver Aftenposten.
Det nevnes ikke at denne inntekten med en skatteprosent på 30, som Aftenposten benytter, betyr 2,1 milliarder kroner tilbake til staten, med andre ord et underskudd på 1,4 milliarder kroner.
Det sies også: ”For 11 000 voksne somaliere utgjorde støtteordninger 38,9 prosent av inntekten på 1,8 milliarder kroner.” Punktum. I kroner og øre betyr dette at førstegenerasjons somaliere i Norge mottok 700 millioner i trygd, og betalte tilbake i skatt 540 millioner av inntekten med en skatteprosent på 30.
Altså viser Aftenposten oss at ”innvandreregnskapet” går i minus for ikke-vestlige grupper.
Det er også verdt å merke seg at skatt av stønader som uføretrygd, dagpenger, rehabilitering og overgangsstønad, er inkludert i Aftenpostens skattbare inntektsgrunnlag. Dermed spises ”plusskronene” ytterligere opp. (Dette har en profesjonell kilde selv regnet ut for meg.)
Aftenposten siterer videre punktvis fra det som fremstår som SSBs funn. Dette er avslutningspunktet: ”Selv for de mest belastede innvandrergruppene som somaliere, irakere og afghanere, utgjør inntekter fra arbeid og kapital en høyere del av inntekten enn velferdsordninger.” Formuleringen er snedig og kan få oss til å tro at ”de mest belastede innvandrergruppene” går med overskudd for staten, men dette harmonerer ikke med avisens tidligere opplysning om at ”innvandrerregnskap går i pluss om man regner med innvandrere fra vestlige land”. Å likebehandle inntekt fra arbeid og kapital og inntekt fra velferdsordninger, er manipulerende. For å gå i «pluss» er det selvsagt ikke nok at inntekt fra arbeid og velferdsordninger er like store, siden en bare betaler skatt av rundt 25 prosent av inntekten. I den forstand er dette «Pravdajournalistikk» fra Aftenposten sin side, som en økonomiekspert kommenterte til meg ( E-post 11.juni 2009.)
Det må også nevnes at Aftenpostens artikkel er fulgt av en faktaramme med tittelen: ”SSBs innvandreregnskap”.
Norsk Telegrambyrå fulgte opp med en pressemelding helt og holdent basert på Aftenpostens førstesideoppslag, og mange aviser siterte fra denne meldingen. Bergensavisen kommenterte også på lederplass det avisen definerte som ”innvandrerregnskapet”: ” Statistisk sentralbyrå har vært motvillig til å lage slike regnskap, fordi de har trodd at det kunne føre til dum debatt. Men det er mye bedre med dumme debatter basert på fakta, enn dumme debatter basert på synsing. Den arbeidsgruppen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som bestilte denne rapporten, fortjener derfor ros for å ha tatt et klokt og modig initiativ.” (Ba.no 27.desember 2008.)
Slik fikk Norge ”innvandreregnskapet” på bordet, med et tydelig budskap om at innvandringen til Norge er lønnsom.
Var det virkelig et ”innvandrerregnskap” Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) bestilte og som SSB leverte? Nei, det var en oversikt over trygdeforbruk, bestilt av en intern arbeidsgruppe i AID som ”vurderte tiltak for økt sysselsetting blant innvandrerkvinner”. AID ville ha dokumentasjon på hvilke kvinnegrupper blant innvandrere som produserer mest trygdeutbetalinger, for å kunne sette inn best mulig målrettede tiltak. Derfor er SSBs tre statistikker som ble levert AID, og som jeg selv har innsyn i, fordelt på kjønn, landbakgrunn fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan, og kategoriene ”hele befolkningen” og ”innvandrere i alt”.
Den første statistikken viser ”andel personer som har mottatt ulike velferdsordninger. Prosent og antall”. Den andre statistikken viser ”gjennomsnittlig beløp i kroner”, mens den tredje statistikken forteller om ”fordeling av ulike velferdsordninger i den samlede inntekten. Andel i prosent og nivå”. Ikke ett eneste ord er nevnt i korrespondansen om eksempelvis andel innbetalt skatt versus trygdeutbetalinger.
Bakgrunnen for reportasjen i Aftenposten var at en journalist i avisen, Per Anders Johansen, snappet opp den korte korrespondansen mellom AID og SSB i departementets åpne postliste, det vil si bestilling av trygdestatistikk hos SSB 23. oktober 2008, og levering av statistikk til AID 14. november samme år. (Informasjon gitt i e-post til meg fra departementet.) Lars Østby i SSB ble så intervjuet av Aftenposten, og sier til meg at han ikke benyttet ordet innvandrerregnskap. (E-post 4.juni 2009.) På forespørsel fra meg til Per Anders Johansen, om det var han som tok begrepet i pennen, og hvem som tok frem kalkulatoren og regnet ut skatteinnbetaling, svares det ikke.( E-post til Johansen 19.mai 2009 og telefon 19.juni 2009.) Østby forteller imidlertid at det i alle fall ikke var SSB som tok frem kulerammen. Den samme Østby ble for øvrig intervjuet dagen etter på julaften, og presisterte at Aftenpostens regnestykke presentert på lillejulaften, ”ikke er et innvandreregnskap”. Likevel gikk Aftenposten ut på lederplass samme dag som SSB kom med denne korrigeringen, under tittelen ”Går i pluss”: ”I gårsdagens Aftenposten presenterte vi Statistisk sentralbyrås (SSB) ’ innvandrerregnskap’. Det er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og viser at førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatteinntekter enn de koster i velferdstiltak. Det er et resultat som slett ikke er overraskende (…). Hensikten (med ”innvandreregnskapet”, min merknad) er god, og tallene interessante nok. Vi er likevel skeptiske til å gjøre innvandrerne til objekter for spesielle kost-nytte-vurderinger.”
Noen lesere kan nå av gode grunner være forvirret. Derfor presiserer jeg: Aftenposten lager selv det de mener er et innvandreregnskap. De sier de er glade for at innvandreregnskapet går i pluss, men tar avstand til SSB for å ha laget et slikt regnskap.
Verden er med andre ord ikke alltid rettferdig, heller ikke for en tung institusjon som SSB.
Internt i SSB ble Aftenpostens oppslag om at ”Statistisk sentralbyrås innvandrerregnskap går i pluss”, og de ringvirkningene dette fikk, sett på som ”en arbeidsulykke”.
Uansett Aftenpostens spesielle opptreden: den korrekte og enkle sannheten er at SSBs material levert til AID, viser et ”trygderegnskap”, eller mer korrekt: først og fremst en oversikt over spesifikke trygdeutbetalinger til seks ikke-vestlige innvandrergrupper fordelt på kjønn.
La oss håpe at regjeringen snart innser at et innvandringsregnskap må utarbeides og offentliggjøres. Alt annet er uansvarlig og kan gi uante konsekvenser, ikke minst for velferdsstatens bærekraft.