Økonomi

Noen milliarder her og noen der

Statsbudsjettfremlegging er tiden for de store tall. For de fleste av oss er tallene så store, at vi går oss vill i alle nullene. De er like intetsigende som de er talende. For eksempel henvises det til at utgiftene til asylmottak, innvandring og integrering vil koste til 11,5 milliarder i 2010. Hva innbefatter disse milliardene?

Rita Karlsen, HRS

I dag har jeg sett på statsbudsjettet for 2010. Alle milliardene gjør meg sløv. Milliarder hit og milliarder dit, der ett totall fra eller til tilsynelatende ikke spiller noen rolle. Jeg har også registrert at det blir sagt at ”Regjeringens utgifter til asylmottak, innvandring og integrering vil ifølge statsbudsjettet bli på 11,5 milliarder kroner neste år. Det er 2 milliarder mer enn i år,” heter det for eksempel hos NRK.no.

Men jeg har enda til gode å se noen spesifikasjoner på disse utgiftene. Hvor kommer disse 11,5 milliardene fra i statsbudsjettet? Og dertil; hvor var de samme utgiftene i 2009-budsjettet, slik at det faktisk lar seg sammenligne, for deretter å slå fast at økningen er på 2 milliarder?

HRS regnet ut disse utgiftene i notatet ”Tell ikke meg” (2009), men jeg har ikke registrert at disse utgiftene har vært spesifisert andre steder. (Tips meg gjerne, om noen vet mer). I forannevnte notat laget vi en oversikt over alle utgiftspostene som vi mente direkte kunne knyttes til innvandring og integrering på statsbudsjettet for 2009. Tallene oppdaterte vi i forhold til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Vi kom til at de samlede utgiftene som var satt av til innvandring og integrering var på 9,7 milliarder kroner.

Men til dette må vi også påpeke: Dette var ”bare” de direkte identifiserbare utgiftene til innvandring/integrering. Det finnes også en rekke andre utgifter til dette feltet, for eksempel ekstra utgifter knyttet til tolketjenester, helsetjenester, politi, grensekontroll, domstoler med mer, som ikke lar seg direkte identifisere da det er samlet i store felleskapitler/poster. Det er derfor så godt som umulig å slå fast hva innvandring/integrering faktisk koster.

Men tar vi nå utgangspunkt i de 9,7 milliardene som faktisk lot seg identifisere på statsbudsjettet 2009, så er dette et betydelig beløp. Dette tilsvarer omtrent det samme som var satt av til politiet (9,8 mrd) og er høyere enn beløpet som var satt av til Norges største etat, NAV-etaten (8,6 mrd). Videre registrerte vi at utgiftene var større enn budsjettene til de fire departementene Kultur- og kirkedepartementet (8,5 mrd), Nærings- og handelsdepartementet (5,4 mrd), Miljøverndepartementet (4,1 mrd) og Fiskeri- og kystdepartementet (3,6 mrd).

I dag ble øvelsen repetert. Jeg finner følgende:

Formål

Kapittel,p=post (dep)

Budsjett 2010 (tusen kr)

Utlendingsdirektoratet (UDI)

690 (AID)

3030805

Utlendingsnemda (UNE)

691 (AID)

250537

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)

650 (AID)

160970

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

651 (AID)

3609620

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)

652 (AID)

5600

Opplæring og samfunnskunnskap for voksne

653 (AID)

1557140

Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

854,p64 (BLD)

142863

Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige asylsøkere og flyktninger

854,p65 (BLD)

268910

Barnevernets omsorgssenter av enslige asylsøkere og flyktninger

856 (BLD)

384150

Politiets utlendingsenhet

440,p21 (JD)

132562

Flyktningtiltak i Norge

167 (UD)

2002006

Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere

225,p64 (KD)

188379

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritets-språklige barn i førskolealder

231,p63 (KD)

111529

SUM

11845071

Dette skulle tilsi at ca. 11,8 milliarder går til innvandring og integrering – knyttet til det som er direkte identifiserbart i statsbudsjettet, altså ikke ulikt tallet på 11,5 milliarder som det refereres til i media. Dertil rimer det nokså nøyktig med en økning på 2 milliarder, hvis vi sammenligner med HRS’ utregninger for 2009. Men jeg registrerer samtidig at flere av disse utgiftspostene henger sammen med en antakelse om andelen innvandrere, ikke minst knyttet til andelen asylsøkere og herav andelen mindreårige asylsøkere. Spørsmålet er hvor realistisk disse tallene er. Ifølge statistikk fra UDI kom det 1 612 asylsøkere i september, som er 12 prosent nedgang fra forrige måned, påpeker UDI på sin hjemmeside. Men ser vi på tallene i perspektiv, er det ikke altfor mye som tyder på at andelen asylsøkere vil reduseres drastisk, selv om UDI snakker i «nedgang».

I 2008 så asylsøkerbildet slik ut (illustrert fra UDIs statistikk, synliggjort ved de ni største asylsøkergruppene for 2009, der de øvrige er plassert under «andre»):

Så langt i 2009 er dette utviklingen (illustrert ut fra UDIs statistikk):

Sammenlignet med 2008 ser vi at andelen asylsøkere jevnt over har lagt seg på et betydelig høyere nivå i 2009. Fortsetter utviklingen for resten av 2009 likt det vi så i 2008, kan vi neppe forvente annet enn en liten nedgang sammenlignet med inneværende måned. Men mest interessant blir utviklingen inn i 2010 – og som altså dette statsbudsjettet skal ivareta. Det eneste vi med sikkerhet kan fastslå at er økningen i andelen asylsøkere er kostbart, men at vi samtidig ikke vet hva innvandringen og integreringen egentlig koster Norge. Til det kreves et innvandringsregnskap, som alle politiske partier burde kreve – i alle fall hvis de samme skal kunne hevde at de har en seriøs og realistisk innvandrings- og integreringspolitikk.