Rita Karlsen, HRS
Innvandringsdebatten i Norge preges av en fullstendig mangel på forståelse for at det er kommunene som sitter igjen med regningen. Spesielt utsatt er Oslo kommune, da det er i Oslo det bor desidert flest innvandrere. I tillegg har Oslo den desidert største andelen av ikke-vestlige innvandrere, i Oslo utgjorde den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen 21 prosent av befolkningen i 2012, mens den utgjorde 8 prosent av befolkningen ellers i landet, hvilket har betydning da ikke-vestlige innvandrere har en helt annen skatte- og trygdeprofil enn den øvrige befolkningen.
Fremleggelsen av Oslo kommunes budsjett for 2013 viser at befolkningsveksten i Oslo driver kommunen ut i bunnløs gjeld.
Oslo vokser i rasende fart, og det er særlig barn og unge det blir flere av. Dette skaper hodebry for byrådet, som i dag la frem sitt budsjettforslag for 2013.
– Tidligere har det vært snakk om at Oslo må bygge ett klasserom i uken for å møte elevtallsveksten. De kommende fire årene bygger vi to klasserom i uken, sier finansbyråd Kristin Vinje (H) til Osloby.no.
At det ”tidligere” har vært snakk om ett klasserom i uka, må kunne kalles et understatement. For ”tidligere” var så sent som i fjor. Ved inngangen av 2011 (nærmere bestemt 16.januar 2011) ble Osloborger nr. 600 000 født, og ordfører Fabian Stang var raskt på plass med sine gratulasjoner, med følgende bemerkning:
– Det er en utfordring, men det skal vi klare. Så det er bare å sette i gang å lage barn. (…) Vi må bygge et nytt klasserom hver uke i ti år, så det er nok å gjøre. Så nå går jeg tilbake til kontoret. (NRK østlandssendingen 18.01.11).
Enorm befolkningsvekst
Men både ordfører Stang, finansbyråd Vinje og samtlige andre i Oslo kommune vet at den kraftige befolkningsveksten i Oslo ikke har mye med ”å lage barn” å gjøre. For uten innvandring, hadde det knapt vært noen befolkningsvekst i Oslo, noe HRS dokumenterte i et notat i fjor (”Oslo kommune gjeldtynges”). Her gikk vi gjennom tallene, og fra 2005 til 2010 økte Oslo sin befolkning med 57.000 personer (eller 11 prosent) til 587.000 innbyggere. Befolkningsveksten i femårsperioden 2005-2010 tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 2,1 prosent eller 11.400 personer per år.
For å sette denne vekstens omfang i et historisk perspektiv: fra 1951 til 1990 var befolkningsveksten i Oslo på i alt 23.999 personer. Dette tilsvarte en årlig befolkningsvekst på 615 personer eller 0,14 prosent per år. Oslo sin befolkning vokste altså mer enn dobbelt så mye på fem år (2005-2010) som i løpet av 40-årsperioden fra 1951 til 1990, eller 19 ganger mer per år.
I perioden 1970-2010 ble innvandrerbefolkning tidoblet i Oslo, fra om lag 16.000 personer i 1970 til ca. 160.000 i 2010. I samme periode ble befolkningen i Oslo med norsk bakgrunn redusert med om lag 45.000 personer. Fra 2000-2010 har innvandrerbefolkningen (relatert til 1. og 2.genersajon) utgjort 83 prosent av den samlede befolkningsveksten i Oslo.
Ett av de sentrale spørsmålene som vi stilte i notatet (op.cit) var nettopp hvilke kostnader som følger av en rask befolkningsvekst, og hvilken betydning det har at veksten i all hovedsak er innvandringsrelatert.
Kostnadskrevende vekst, mindre til drift
I budsjettet som ble lagt frem i dag har Oslo stipulert med et behov for 11 000 nye elevplasser de neste fire årene. Det tilsvarer investeringer på 11,8 milliarder kroner. Og hvis noen er i tvil: Det meste av utbyggingen skal lånefinansieres.
Dette innebærer at Oslo i 2013 totalt vil ha en gjeld på 28,7 milliarder kroner. Og kanskje vel så interessant: I Oslos kommune økonomiplan for 2011-2014 (side 5) het det at ”i perioden 2010-2014 forventes gjeldsgraden å øke til 76 prosent. I kroner innebærer dette at lånegjelden vokser fra ca.17 mrd. ved utgangen av 2009 til nesten 30 mrd. i 2014.” Nå forventes altså gjelden å nærme seg 30 milliarder ett år tidligere.
Samtidig medfører den økte gjelden til Oslo at kommunens rente- og avdragskostnader øker (og skulle nå rentene øke, vil det igjen medføre enda høyere utgifter). Disse kostnadene må dekkes, og det skjer i form av kutt i Oslo sine driftsbudsjett. Det blir altså færre og færre penger til å drifte Oslo. For 2013 kuttes driftsbudsjettet med totalt 450 millioner kroner, som er 130 millioner mer enn det som ble varslet i fjor.
Ifølge Osloby.no er det tre områder som i praksis er skjermet for kutt: skolebudsjett, kollektivtrafikk og samarbeid med frivillig sektor. Kuttene fordeles dermed jevnt på kommunens øvrige områder, såkalt rammekutt.
Bydelene får svi
Som det fremkommer i Osloby.no vil budsjettkuttene særlig gå ut over bydelene, som igjen har ansvaret for barnehager, barnevern og sykehjem. Bydelene og lokalpolitikerne får 316 millioner kroner mindre å rutte med neste år i byrådets forslag.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) karakteriserer budsjettet som stramt, men mener at innbyggernes behov likevel blir godt ivaretatt.
– Med så store investeringer klarer vi ikke å prioritere alt. Nå har vi klart å opprettholde driftsbudsjettet for kollektivtrafikk og skole. Det var ikke opplagt at vi skulle klare det, mener Berger Røsland.
Seig kjeks til gamle og syke
Men hvor godt Oslos innbyggere kan forvente å ha det, er imidlertid et åpent spørsmål. For en tid siden snakket jeg med en leder for et sykehjem på Oslos østkant. Hun var mildt sagt fortvilet over sykehjemmets økonomiske situasjon, og hva økonomien tillot å tilby sykehjemmets beboere:
– Før kunne vi i alle fall tilby dem Maria-kjeks til kaffen. Det har vi ikke råd til lenger. Nå har vi måtte kjøpe inn First Price-kjeks som er så seige at de eldre ikke klarer å tygge dem.
Men nå forsvinner nok First Price-kjeksen også.
En av de største unnlatelsessyndene vi står ovenfor er at det ikke føres en seriøs og faktuell debatt om de behov som befolkningsveksten i Oslo fordrer, og om dette faktisk vil kunne finansieres av Oslos befolkning. Dagens ledelse av Oslo tror åpenbart av dagens investeringer i fremtiden vil kunne tas igjen via skatter. Vi tror bare Oslos kommunes gjeldsgrad vil fortsette å stige.