FrP kan våkne opp til en solid blåmandag når startskuddet for valgkampen fyres av. Knapt noe tema gir FrP flere stemmer enn en ny og mer kontrollert innvandring. En rekke kjennelser i EU kan undergrave FrP sin mulighet for å realisere en ny politikk.
Denne høsten har vært preget av krisestemning i Danmark. Ingen land i Europa har lagt om innvandringspolitikken mer radikalt enn den danske VK-regjeringen (Venstre og De Konservative), VK-regjeringen kom faktisk til makten i 2001 under lovnad om en sunnere innvandring. Særlig skulle henting av nye ektefeller reduseres, hovedinnvandringen under Socialdemokratiets ledelse gjennom 1990-tallet. Som jeg viser i den ferske boken FrP-landet (Fritt Forlag), har VK-regjeringen levert varene: Hentingen av nye ektefeller er redusert med nesten totredjedeler, samtidig som mer enn tre ganger så mange arbeidere og studenter kommer til Danmark – folk Danmark trenger. 26. august 2008 kunne således statsråd for innvandring, Birthe Rønn Hornbech (V) konstatere dette: ”Faktumet er at regjeringen fundamentalt har endret innvandringen til Danmark, fra ukontrollert tilstrømning av asylsøkere og familiegjenforente, til nøye kontrollert tilgang av ressurssterke personer med de rette kvalifikasjoner.” Ja, dette var situasjonen frem til sjokket i juli i år, da statsminister Anders Fogh Rasmussen avbrøt ferien i all hast for å prøve å berolige den danske befolkningen, som bredt støtter opp under den nye politikken (inkludert sosialdemokratiske velgere). Fogh Rasmussen var antakelig alt for optimistisk da han avviste at kjennelser i EUs domstol ville ha særlig betydning for Danmarks mulighet for å føre en selvstendig innvandringspolitikk.
Den såkalte Metock-dommen utløste krisen i Danmark. Fire afrikanske menn som oppholdt seg illegalt i Europa, giftet seg med EU-borgere bosatt i Irland. Irland avviste å gi mennene opphold – familiegjenforening – fordi de bodde ulovlig i Europa. Avslaget ble prøvd for EUs domstol 25. juli i år, og Irland tapte. Domstolen viste til et direktiv om EU-borgeres rett til familieliv (direktiv 2004/38/EC). Dette innebærer at de som tar seg ulovlig inn i EU og gifter seg med en statsborger i et EU-land, kan søke familiegjenforening etter EUs regler, og slik unngå nasjonalt lovverk. Og nå tenker du kanskje; godt at vi ikke er EU-medlem. Glem det, fordi de fire friheter som direktiv 38 handler om, reguleres gjennom EØS-avtalen. Dette betyr at Norge må følge dommen, hvilket vi har fått bekreftet fra flere juridiske eksperter. Dette betyr at en norsk stasborger i en periode kan jobbe kort tid i et EU-land, gifte seg der med en person uten gyldig opphold i Europa, og gjennom EUs regler hente vedkommende lovlig til Norge.
EU undergraver enda kraftigere den nye danske politikken enn dette, som deler av Ap seriøst har vurdert, og som Frp vil nærmest ta blåkopi av. De reglene som virkelig har ført til en dramatisk reduksjon av ”henteektefeller” er kravet om at familiegjenforente må ha fylt 24 år, samt et tilknytningskrav som sier at ektefellenes tilknytning må være lik eller sterkere til Danmark enn opprinnelseslandet. Tilknytningskravet har gjort at det er lite attraktivt for foreldre å sende barna på årelange anti-integreringsopphold i opprinnelseslandet, samt at nyankomne voksne ikke kan hente ny ektefelle i opprinnelseslandet, som også er svært integreringshemmende. Alderskravet har blant annet ført til at ekteskapsalderen blant unge med ikke-vestlig bakgrunn steg fra 20 til 25 år på to år blant de som gifter seg utenfor EU-området, noe som vurderes som positivt i lys av tvangsekteskap blant unge. I tillegg fortsetter nesten dobbelt så mange unge ikke-vestlige i utdannelse etter videregående skole, med mer. Metock-dommen og andre dommer i EUs domstol raserer også krav til egnet bolig for å hente ny ektefelle og forsørgerkravet. EUs domstol skal fatte flere beslutninger i tiden som kommer, som Sahin-saken. Den handler om en tyrkisk statsborger, Deniz Sahin, som søkte asyl i Østerrike. Uten oppholdstillatelse giftet han seg med en tysk statsborger, men Østerrike avviste å gi ham familiegjenforening fordi han var asylsøker. Med erfaringen fra den irske Metock-saken, er det grunn til å forvente at EU også overkjører Østerrike.
EU er ikke i nærheten av å utarbeide en felles lovgivning om innvandring og asyl som ligner på den restriktive danske politikken, til tross for at flere medlemslandet ønsker å stramme inn, ikke minst overfor illegal innvandring og menneskesmugling. Flere EU-land ønsker også en mer målrettet innsats mot tvangsekteskap og manglende kulturell integrasjon. Frankrike la frem en plan for EU i juli i år, som allerede er kraftig utvannet. Spania har protestert mot begrensninger til å gi grupper illegale innvandrere kollektivt opphold, mens andre land har protestert mot innføring av språk- og kunnskapstester for at innvandringsmulighet gis, slik Nederland, Storbritannia og flere tyske delstater har innført. Derfor vil EUs domstol i årene som kommer være en overdommer overfor medlemslandenes (og EØS-medlemmenes) nasjonale lovgivning på innvandringsfeltet, sier danske eksperter
Fogh Rasmussen har på bakgrunn av de mange gode resultatene av ny dansk politikk, definert politikken som ”en kanonsuksess”. På en hastig innkalt pressekonferanse 5. august i år knyttet til Metock-dommen, sa han dette: ”Det er avsagt en dom som Danmark er uenig i, men det har skjedd før, og hver gang har vi lykkes med å finne en fornuftig løsning.” I samme optimistiske ordlag uttalte en dansk statsråd seg til Human Rights Service i august. Det danske regjeringsbyråkratiet har siden jobbet på spreng for å finne en løsning på floken – uten å lykkes. I møter HRS hadde for to uker siden i København, var stemningen dyster. EU-spøkelset kan definitivt sparke beina under FrPs mål om regjeringsmakt.