Rita Karlsen, HRS
Avtalen mellom den danske regjeringen og Dansk Folkeparti (DF) står ved makt, selv om EU-Kommisjonen har underkjent at Danmark selv kan bestemme hvem som skal få familiegjenforening i Danmark, skriver BT.dk.
Som HRS meldte i går vil EU-kommisjonen komme med en rapport i morgen som fastslår at den danske avtalen er i strid med EUs oppholdsdirektiv. Integreringsminister Birthe Rønn Hornbech (V) sendte i går ut en pressemelding der hun avviser at EU-Kommisjonens evaluering av oppholdsdirektivet betyr at regjeringen må gi opp å få de øvrige medlemsland (og EØS medlemmer) overbevist om at direktivet må endres.
”Vi arbejder fortsat på at få rullet retstilstanden tilbage til før EF-Domstolens afgørelse i Metock-sagen,” lover Rønn.
Integreringsministeren vil derfor fortsette kampen med å få direktivet endret. Hun mener at det ikke forandrer noe at EU-Kommisjonen selv mener at det ikke er noen grunn til å endre direktivet.
Regeringen står fast på at direktivet, sammen med den såkalte Metock-dommen, støtter illegal innvandring.
”Jeg kan afvise enhver spekulation om, at vi må opgive at få opholdsdirektivet ændret for at modvirke misbrug af reglerne om fri bevægelighed”, skriver Rønn, som nå reiser rundt til ulike land for å overtale dem.
Samtidig vokter Danmark nøye tallene over familiegjenforeninger. Etter debatten i Danmark om Metock-dommen og tilhørende EU regler, er det flere som har fått ektefellen til Danmark. Men fortsatt er tallene innenfor det som de kritiske politikerne mener er akseptable. I de siste seks år er det i alt gitt 310 ektefeller opphold i Danmark etter EU-reglene, mens det etter sommeren er gitt 77 slike tillatelser, etter det BT.dk erfarer.
Denne økningen definere som relativt lave tall.
– Det er jo vældigt interessante tal for os, der har været bekymrede for, at de løbende domme fra EF-domstolen skulle få nogle helt uoverskuelige konsekvenser for vores udlændingepolitik. Indtil videre er det ikke totalt uoverskueligt, men vi holder et vågent øje med tallene for at sikre os, at reglerne ikke bliver udnyttet til at omgå vores stramme krav, sier nestformann Peter Skaarup i Dansk Folkeparti (DF).
Integreringsministerer har hittil ikke valgt å opplyse om hvor mange søknader av denne art de har mottatt de siste månedene, og DF frykter at tallene bare vil øke.
– Vi kan endnu ikke vurdere, om der kommer mange flere ansøgninger, og fra 1.januar vil vi begynde en meget intensiv, ekstraordinær kontrol. Dels med dem, man mistænker for at ville snyde, men også i nogle af de sager, der tilsyneladende er i orden, sier Skaarup.
Men det kan være at Danmark også blir snytt for denne kontrollen. For EU-Kommisjonen skal mene at det ikke gis anledning til å iverksette stikkprøvekontroller av de familiegjenforeninger som ikke umiddelbart mistenkes for å være for eksempel proforma ekteskap. Men dette mener Venstres integreringsordfører Karen Ellemann ikke kan være noe problem:
– Mig bekendt er det at lave stikprøvekontroller ikke noget, som på nogen måde strider imod opholdsdirektivet, sier Ellemann.
Ellemann får støtte av Skaarup (DF). Han undrer seg over EU-Kommisjonens vurdering, ikke minst fordi de tidligere har fått avtalen til gjennomsyn og gått god for den.
– Det er uforståeligt, men det må regeringen komme med en afklaring på, sier Skaarup.
Samtidig får EU samme støtte i Danmark som de får av sentrale aktører i Norge, ikke minst Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det er tidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen (V), som mener det er »pinlig« at regjeringen er så dårlig til å få gjennomført EUs oppholdsdirektiv.
Danmark skal være det tredje dårligste EU-land til å gå gjennomført direktiver, avdekker rapporten som EU-Kommisjonen legger frem i morgen.
Men det vører ikke DF-leder Pia Kjærsgaard, som mener at den danske statsminstere ikke bør lytte til slik kritikk:
– Regeringen skal bare blive ved med at skynde sig meget langsomt, sier hun og legger til:
– Ellemann ikke er kommet sig over, at han aldrig blev statsminister.
Å skynde seg langsomt, kan være et godt råd i sakens anledning. Tidligere har integreringsministeren sagt at 2010 blir det aller tidligste hvor oppholdsdirektivet kan endres – i det heldigste utfallet. Å endre den lovgivning som et direktiv utgjør, er en meget omstendelig prosess. EU-Kommisjonen har nemlig eneretten, initiativretten, til å komme med forslag som ministerrådet og Europaparlamentet deretter skal ta stilling til.