Rita Karlsen, HRS
Noen begreper egner seg bedre i statistikk og som analyseverktøy enn i samfunnsdebatten. Generasjons-inndelingen er fullstendig intetsigende i en integreringsdebatt, ja det kan faktisk være misvisende, uavhengig av hvilket navn du gir dem. Som jeg har foreslått tidligere burde forskere, og i særdeleshet Statistisk sentralbyrå (SSB), heller enn å benytte begreper som innvandrer, førstegenerasjon innvandrer, norskfødte med utenlandsfødte eller norskfødte foreldre eller lignende benyttet intetsigende koder som for eksempel IA1, IA11, IA2 eller noe helt annet.
For øvrig har da også SSB prøvd å avslutte bruken av ”generasjonsinnvandrere”. I SSB-verden heter det nå innvandrer når du er innvandret selv, altså det som tidligere var førstegenerasjon innvandrer, og henspeiler seg på at du er født utenfor Norge av foreldre som heller ikke er født i Norge. De tidligere andregenerasjonsinnvandrerne er nå norskfødte med foreldre og besteforeldre som er utenlandsfødte. Selvsagt er dette mer presist, men ufattelige klønete når en skal presentere statistikk. Det er med andre ord politiske begreper som skal påvirke mottakerne. Etter min oppfatning er ikke det SSBs oppgave, tvert om; de burde presentere statistikk så objektivt som mulig. Vi har da også kritisert SSBs begrepsbruk en rekke ganger, for eksempel i notatet ”Hvem er Norge innbyggere i fremtiden?” (2008), jf. også omtale her. Derimot er det fullt forståelig at politikerne prøver seg med påvirkning gjennom begrepsbruk.
Og nettopp det gjør Knut Arild Hareide fra KrF. Men du store verden så tanketomt. Han sier til Dagsavisen:
Vi burde begrave uttrykket «andregenerasjons innvandrere». Når man er født og oppvokst i Norge er begrepet «førstegenerasjons nordmenn» mye bedre. Det uttrykker tydelig at man er nordmann, men at man er i første generasjon. Da vil enkelte kulturelle ting, for eksempel friluftsliv, ikke komme naturlig fordi foreldrene ikke har den kompetansen. Noen vil også ha behov for ekstrastøtte som leksehjelp, forklarer Hareide.
En vekker
Begrepet «andregenerasjons innvandrer» blir mye brukt i den norske offentligheten, både av mediene, politikere og i offisielle statistikker. Statistisk sentralbyrå bruker sågar «tredjegenerasjons innvandrer», noe de har høstet skarp kritikk for.
– Det er en stor oppgave å utrydde dette begrepet. Hvor vil du begynne?
– Jeg tror jeg må begynne med meg selv. Oppslaget i Dagsavisen bør være en vekker. Det forteller oss at lærere, bekjente og politikere fortsatt kaller disse ungdommene utlendinger, selv om de er nordmenn. Det treffer også meg og mine kolleger på Stortinget. Vi må bli mer bevisste. Når nordmenn ikke føler seg som det, er det en utfordring for hele samfunnet. Vi må tenke bredere, sier Hareide.
Han sier han ble glad da han så Dagsavisens artikler om hva det er å være norsk.
– Inkluderingsdebatten handler for tida bare om burka og hijab, så det er forløsende å få en debatt som faktisk handler om den reelle utfordringen. Det er et paradoks at noen som har vokst opp i Norge, har norske kultur og snakker norsk som du og meg, likevel opplever at nordmenn sier nei, mener han.
Integreringskommisjon
Hareide mener første steg på veien er å sette ned en integreringskommisjon.
– Det er behov for å ta nye grep og løfte integreringsdebatten inn i et helhetlig spor. En kommisjon kan vurdere hvor norsk politikk har vært vellykket og hvor vi kan lære av andre land. Dessuten kan kommisjonen peke på hva som bør vektlegges. Den må ha representanter fra alle partier og jobbe tett med innvandrerorganisasjonene og kontaktutvalget for innvandrerbefolkningen, sier Hareide.
Han presiserer at han ikke snakker om en innvandrerkommisjon, men en kommisjon som skal diskutere arbeidsmiljø, språk, kultur og religion og sikre god integrering.
– Vil det hjelpe å sette ned en kommisjon? KrF har jo hatt vekslende hell med kommisjoner før?
– Jeg mener at verdikommisjonen skapte bevissthet rundt verdispørsmål i alle lokalsamfunn og gjorde noe med dem som tok del i arbeidet. Gro-kommisjonen for ytringsfrihet hadde stor betydning, og lavutslippsutvalget ga en oppskrift for hvordan Norge kunne bli et lavutslippssamfunn. Ordet kommisjon høres byråkratisk ut, men kan være starten på betydelige endringer.
Men om Muhammed er født i Pakistan eller i Norge, altså er en innvandrer eller som Hareide vil; er en 1.generasjon nordmenn, sier oss dessverre ingenting. Ja, vi tror at norskfødte er mer ”like oss selv” enn innvandrere, men nettopp slik tro kan være direkte misvisende. Innvandreren kom kanskje som to-åring, kanskje som 20-åring, det sier begrepet innvandrer ingenting om. Hareides 1.generasjons nordmann kan ha større deler av sin barndom i utlandet enn i Norge, det sier begrepet 1.generasjons nordmann ingenting om. Jeg kjenner såkalte førstegenerasjonsinnvandrere som jeg betrakter som like norsk som meg selv, og jeg kjenner det som må kalles toogenhalvgenerasjonsinnvandrere, altså født i Norge av en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, som jeg opplever som svært lite norsk. Sistnevnte mener for øvrig SSB er ”tredjegenerasjon”, hvilket de vanskelig kan kalles, men derimot behandles de statistisk som norske – som altså både kan være rett og galt.
Og hva i all verden kan en kommisjon gjøre noe med dette? En bevisstgjøringsprosess handler om helt andre ting.
Det er ikke navnet som skaper integrering – om noen lot seg forføre av Hareide. Det er nok heller ikke mange som vil oppfatte en 1.generasjon nordmann som ikke behersker det norske språket, kler seg i nasjonaldrakter som ikke har noe med Norge som nasjon å gjøre eller som lever etter tradisjoner som er ukjent for Norge, som særlig norsk. Og det med rette. Med andre ord er det norske tradisjoner, praksiser og grunnleggende verdier i det norske samfunnet som sier noen om ”norskheten”. Som kjent er denne ”norskheten” under endring, og som kjent må politikere som Ola Borten Moe (Sp) tåle pepper fordi han nettopp påpeker at det finnes noe ”norsk” og at vi må bevisstgjøres på hva som er hva.
Det handler altså ikke om noe så banalt som hudfarge eller navn. Hareide ville da for eksempel aldri funnet på, håper jeg, å foreslå at alle som navngis i Norge måtte ha ”norske” navn – sånn i ”integreringens navn”? For intuitivt tror vi det er noe ”mer norsk” over Per enn Muhammed, og hvor feil kan vi ikke ta. Men det trenger ikke å gjøre så mye – hvis en ikke bygger politiske beslutninger på slike feiltolkninger. Da er vi ute og kjører.