Hege Storhaug, HRS
Det var Behring Breivik-effekten som slo inn de siste døgnene før folket gikk til valgurnene, det vil si at det var vanskelig å tolke de aller siste debattene som annet enn at SV skulle prøve å fortelle folket at innvandringen er under kontroll og at det meste går så fint, så. Både i TV2 og NRK opptrådte en følelsesladet Halvorsen med ikke minst dette budskapet: Siv, nå må du avlive denne myten om at nordmenn blir i minoritet i Norge. Siv svarte, gang på gang, at dette har hun aldri hevdet, etterfulgt av en lettet Kristin: dette er jeg glad for at du sier.
Vel, verken programledere eller politikere fra den ene eller andre fløyen presenterte fakta. Som jo er ”trenden” innen dette feltet. Derfor sendte jeg et innlegg til VG, som ble publisert i god tid etter valget (…), det vil si 19.september. Her skrev jeg:
7.september prøvde SV å knuse det som skal være myter om innvandringen. Først Halvorsen: statsråden påstod gjentatte ganger at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge. Motdebattant Siv Jensen (FrP) protesterte ikke.
Spørsmålet er ikke om dette er bra eller ikke, det er fakta.
Nå er jo ikke en statsråd forpliktet til å svare på avisinnlegg, og Halvorsen valgte å tie. Det var likeledes et bevisst valg å peke på SSB sin siste fremskrivning, som man kan kalle manipulativ underkommunikasjon med base i politikk. For i denne fremskrivningens høyalternativ blir nordmenn i minoritet i rundt 2060 men dette sier ikke SSB med rene ord, langt derifra. SSB opererer med en ”restgruppe”, nordmenn, og innvandrere og deres etterkommere (andregenerasjon). Hvem er så ”restgruppen”? Her finner man etterkommerne av andregenerasjon, altså eksempelvis barn født i henteekteskap der mor eller far er norsk borger, eller eksempelvis barn født i ekteskap mellom to somaliere som har giftet seg med hverandre her i Norge, altså tredjegenerasjon. SSB tok på et tidspunkt et valg: når slutter man å være innvandrer? Streken ble satt ved de som SSB definerer som etterkommere, andregenerasjon. Men det er nettopp tredje- og fjerdegenerasjon som vil vokse betydelig i omfang de kommende 50 årene, og så lenge verken SSB eller andre vet om disse blir norske integreringsmessig, så burde kanskje byrået si noe om dette, og ikke gjemme bort den faktiske utviklingen? Som Rita Karlsen viste tidligere i år da fremskrivningen til SSB ble offentliggjort, og SSB sa at i høyalternativet vil Norge ha en befolkning på over 8 millioner i 2060:
Hvis den norske befolkningen forblir konstant på i overkant av 4 millioner og innvandrerbefolkningen vokser til i overkant av 2 millioner, hvordan kan vi da bli 8,3 millioner i 2060?
Som sagt: Halvorsen svarte ikke, men det gjorde SSB 23.september, under tittelen ”Feil om SSBs befolkningstall” (ikke på nettet). Her sier forskningsleder Helge Brunborg at ”innvandrere og deres norskfødte barn” kan utgjøre 35 prosent i 2060. SSB unnlot å nevne ”restgruppen”, og jeg sendte et tilsvar til VG, som VG hittil ikke har villet publisere. Her skrev jeg følgende:
Politisk storfangst på kroken
Vi la ut agn i VG 19/9 og jammen fikk vi ikke storfangst på kroken: Vi utfordret SV som i valgkampinnspurten påstod at nordmenn ikke kan bli i minoritet i Norge. Vi viste til SSBs siste fremskrivning som sier at nordmenn kan bli i minoritet allerede rundt 2060. SV svarte ikke, men det gjorde SSB. SSB sier det er feil at i 2060 kan 48 prosent av befolkningen ha norsk bakgrunn mens 52 prosent kan ha innvandrerbakgrunn. Ifølge SSB kan ”innvandrere og deres norskfødte barn utgjøre 35 prosent i 2060” (23/9).
Hva skyldes denne ”forbisnakkingen”? Den skyldes at SSB har tatt et politisk valg. SSB definerer eksempelvis barn født av en innvandret far til en norskfødt mor inn i den norske befolkningen. Barnet blir norsk. De 17 prosentene som mangler i SSBs fremstilling er altså etterkommerne av 2.generasjon.
SSB har nylig innrømmet at de har bommet i tidligere fremskrivninger. Nå når SSBs tall antakelig er nærmere sannheten, skal det underkommuniseres. SSB tar altså et politisk valg hva gjelder integrering, det til tross for at mang et barn av etterkommerne møter til skolestart eksempelvis uten norsk språk. Og det til tross for at utviklingen i sentrale europeiske land viser at deler av etterkommerne kan være mindre integrerte enn besteforeldrene.
La det være klart: en person i 1.generasjon kan være fullt integrert. Poenget er at vi trenger redelig statistikk og at politiske beslutninger knyttet til innvandringen skal fattes av de folkevalgte, ikke av et statlig byrå.
Det bør bemerkes følgende: SSB tilbakeviste dog ikke utviklingen i Oslo. De som husker godt, har nok ikke glemt den famøse uttalelsen fra SSBs Lars Østby til NRK da NRK presenterte han for vårt notat ”Oslo segregeres raskt”, som altså viser at nordmenn blir i minoritet i Groruddalen og Søndre Nordstrand om få år:
De trendene som vi akkurat nå er inne i, tilsier at det nok i Groruddalen kan bli et flertall av innvandrere pluss deres norskfødte barn. Men hvorvidt det er en interessant ting, det er jeg sannelig ikke sikker på.
Gjelder samme holdning for Norges befolkning som sådan? Ja, mye tyder på det etter Brunborgs opptreden i VG og da den siste befolkningsfremskrivningen ble lagt frem tidligere i år. Jeg har mang en gang undret meg over følgende: ville SSB hatt samme holdning hvis tall fortalte at flere land i Afrika ville få en majoritetsbefolkning med bakgrunn fra Kina? Ville SSB tenkt: jøss, ja det vil nok komme til å endre det enkelte afrikanske landets opprinnelige kultur som vil få tydelige kinesiske innslag…?
Et lite – men for meg talende – eksempel til slutt: forleden dag besøkte jeg en norskpakistansk familie. Jeg hadde med meg hunden min i bilen, som jeg viste frem på utsiden av huset deres (under kontroll slik at den som valgte å ta på henne selv bestemte det). Den minste på to år som satt på armen til en slektning, begge tilhørende SSBs tredjegenerasjon, var nysgjerrig og pekte på hunden. Jeg småpratet med henne mens jeg strøk hunden min og skrøt av hvor fin og snill hun er, hvorpå en ung andregenerasjon kvinne gikk bort til det lille barnet og med en streng viftende finger på urdu sier at hunder er ”skitne”. Det var jo en strek i regninga hennes at jeg forstod hva hun sa, og henvendt til hennes søster som er ”min inngang” til familien, sa jeg spontant: ”Hallo! Søstera di forteller barnet at hunden min er skitten!!”
Ja, vi lo alle godt og lenge over at denne unge kvinnen ”ble tatt med buksene nede” i det jeg vil kalle ”sitt integreringsforebyggende arbeid”. Nå kan sikkert noen mene at dette er et ubetydelig eksempel. Man finner jo også nordmenn som holder seg unna hunder. Men det er jo av andre grunner og ikke religiøst motivert. For meg forteller det lille opptrinnet en langt større historie, som handler om at dette barnets primærkultur i oppveksten blir pakistansk, som sannsynligvis blant annet vil inkludere koranskole i Norge og giftermål med en annen ”pakistaner”.