#Afrika

Norske politikere og medier har det til felles med sine europeiske kollegaer at migrantstrømmen fremstilles som et slags forbigående fenomen som kan løses ved den ene dugnaden etter den andre. I realiteten er det et permanent problem som bare vil øke i omfang i årene som kommer. Det skyldes kjempe-elefanten som ingen føler for å snakke høyt om: befolkningseksplosjonen på det afrikanske kontinentet. Men når selv en svensk avis skriver om problemet på lederplass og Egypt innfører to barns-politikk, burde kanskje våre politikere og medier også bekvemme seg til å debattere problemstillingen?

I likhet med EUs ledelse og Fremskrittspartiet vil et politisk flertall i Danmark returnere båtmigrantene til EU-opprettede flyktningeleire i Nord-Afrika og syd for Sahara og gi dem rett til søke om asyl i Europa derfra. Det er i praksis å sende en åpen invitasjon, mener Dansk Folkeparti.

Bare på fem dager har 11.000 migranter blitt fraktet til Italias havner. Nå har de fått nok, og har bedt om EUs tillatelse til å stenge havnene for alle NGO-ene. Men menneskesmuglerne vil nok bare finne nye ruter, derfor snakkes også G20-løsning. Den skal redde Afrikas økonomi. Kan den reddes før Europa setter foten ned for migrasjon?

Lederen for FN-kontoret i Genève, Michael Møller, advarer om at flere millioner migranter er klar for å ta seg fra Afrika, Asia og Midtøsten til Europa: «Det vi har sett er en av de største migrasjonene i historien. Og det vil bare akselerere. Alle unge har mobiler og de kan se hva som skjer i andre deler av verden, og det fungerer som en magnet.» Kun 10 prosent har ankommet Europa, sier Møller. Åtte til ti millioner står klare.

Noen av oss trodde kanskje at fartøyet Siem Pilots dager ved Libyas kyst snart var over, men den gang ei. Det settes nå nye rekorder i Middelhavet. En overvekt unge afrikanske menn plukkes opp ved Nord-Afrikas kyst og fraktes til velferden i Vesten. Regjeringen vår synes dette er en fornuftig politikk. Derfor erstattes Siem Pilot med nytt skip: Olympic Commander overtar stafettpinnen.

Professor Harald Kryvi viser til at sultkatastrofen som truer Øst-Afrika kan være den verste i FNs historie, men ingen har mot til å gi en realistisk beskrivelse av tingenes tilstand. Katastrofen skyldes hovedsakelig én ting sier Kryvi, og det er overbefolkning. Dermed ligger også løsningen der. Kryvis vurdering har støtte fra internasjonale eksperter.

Angela Merkels fatale «velkommen» til Afrika og Midtøsten høsten 2015, får nå 64 prosent av tyskerne til å ønske seg en ny leder av bundesrepublikken. Så mange som 42 prosent er sterkt for et skifte.

I disse dager får man ikke sjeldent følelsen av at verden faktisk vil bedras. Eller i alle fall «eliten», anført av et pressekorps som fremstår som en samlet innvandringsliberal politisk blokk. Derfor kan Canadas statsminister late som om han er så liberal, så human. Da handler det selvsagt om Donald (du vet hvem av dem), og det unisont avskydde midlertidige vedtaket om å blokkere innreise fra syv islamdominerte land. Nei, Canada har ikke åpnet hjertene sine for de mistrøstige i verden. Tvert om. Og landet tar imot langt færre asylsøkere enn Norge.

Asylankomstene til Tyskland fortsetter på et høyt nivå, til tross for avtalen med Tyrkia. Samtidig har EU gått inn i et avtale-spor, der målet er en mer "ryddig migrasjon" til Europa med det såkalte Blue Card. Dette kortet skal nå langt flere kunne oppnå, og kravene senkes deretter. EU går således i stikk motsatt retning av hva de fleste medlemslandene ønsker - nemlig en mer restriktiv innvandring.

De europeiske nasjonalstatene kan sette opp så mange piggtrådgjerde langs grensene som de vil. Det kommer ikke til å stanse migrasjonen eller flyktningstrømmen. Det må langt sterkere lut til, sier danske Røde Kors, og ber politikerne om å realitetsorientere seg rundt en krise de for lengst burde skjønt tvang seg frem. Krisen i et verdiaspekt, tror jeg heller ikke politikerne fatter. Audun Lysbakken er en av disse politikerne. Han ser for seg formidabel tilgang på arbeidskraft (sic), i et Norge med stigende arbeidsledighet.

Tittelen er ikke min. Det er tittelen til en antologi om innvandring som ble publisert i Norge for 12 år siden, i 2003. I disse dager kunne vi hatt godt av en påminnelse om flere av tekstene, ikke minst når de første innvandrere (menn) fra Asia og Afrika kom til Norge. Hvem var de? Og hvorfor og hvordan kom de til Norge?

Ethvert land plikter først og fremst å ta vare på egne borgere, som betaler skatt og bygger landet sitt. Ingen har en rett til å migrere til andre land. Dette vet du, dette vet jeg. Kanskje mediene også skulle ta dette faktumet innover seg?

Danmark opplever nå en asyltilstrømning uten sidestykke, det vil si at vi må tilbake til borgerkrigen i Jugoslavia for å se liknende tall. Det snakkes om 20 000 asylsøkere i år. Det ligger åpent i dagen at borgerkrigene i Irak og Syria, ikke er over ved årsskiftet. Altså vil strømmen kunne fortsette i årevis og endog tilta i styrke. Det er stemmer som nå gir beskjed: stopp tilstrømningen helt. Hvis ikke blir Danmark ugjenkjennelig om få år.

Europas situasjon grunnet Midtøsten-konflikten og våre hjemlige problem med verdimessig integrering, seiler opp mer og mer som en kruttønne ute av kontroll. IS-krigen er definitivt kommet til vårt territorium, som like syd for Danmarks grense mot Tyskland, der yazidier og salafister fra Tsjetsjenia barket sammen i masseslagsmål. Samtidig er det grunn til å frykte at et betydelig antall IS-terrorister er på vei inn i Europa med grufulle hensikter. EU virker paralysert. Norsk media tier om kruttet som ryker, det samme gjør vår hjemlige politiske ledelse i alle partier. Og det er mer enn som så. Jeg tror vi er mange som tenker at dette vanskelig kan gå bra.

Stadig flere alenemødre lever av sosialhjelp og flere har sosialhjelp som hovedinntekt, forteller nye tall fra SSB. 44 prosent av enslige innvandrermødre på sosialhjelp i 2012 var fra Afrika, 36 prosent var fra Asia.

”En familiefar fra Jordan har løyet seg til opphold i Norge på statens bekostning i over 10 år. Så blir han avslørt og utvist.” Ingvald Godal har interessante erfaringer knyttet til barn som rives opp og sendes til noe helt nytt og ukjent.