#Aftenposten

Denne uken ble det avdekket at barnevernssystemet Visma Familia, som er kjøpt og brukes av de fleste norske kommuner, har en feil som gjør at bekymringsmeldinger ikke har nådd frem. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har varslet nasjonal granskning. Det er riktig og viktig, for alvorlige bekymringer kan ha forsvunnet. På samme tid bør ministeren fokusere på opplæring i meldeplikt, for en rekke bekymringsmeldinger oppfyller ikke lovens krav til alvorsgrad, og er direkte brudd på taushetsplikten overfor foreldre og barn. Per i dag sendes det årlig flere bekymringsmeldinger til barnevernet enn det fødes nye barn. 

Oslos yngste kriminelle bor oftest øst for Akerselva og flertallet har innvandrerbakgrunn. Salto-rapporten for 2022 viser tiltakende voldskriminalitet og flere unge ned i barneskolealder blir tatt med kniv, men aldri før er det blitt registrert så få saker for narkotikalovbrudd. Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Usman Mushtaq (Ap) reagerer på rapporten, men han mener å vite hvordan han skal få bukt med ungdomskriminaliteten: – Vi vil gjennomføre en kraftsatsing i Oslo vest mot narkotika.

Den svenske migrasjonsministeren, Maria Malmer Stenergard (M), fronter en kampanje i europeiske medier, der målet er å bremse innvandringen til Sverige ved å informere migranter om landets innskjerping av innvandringspolitikken. Stenergard framholder at det er et problem at de fleste utenlandsfødte i Sverige i dag, ikke kan forsørge seg selv. "Men dette er ikke riktig, ifølge Statistiska centralbyrån (SCB)" skriver Aftenposten - uten så mye som et forsøk på å dokumentere påstanden. Ideen om at det går bedre i Sverige får avisen likevel plantet. 

I Oslo er det ifølge politiet mellom 20 og 30 barn og unge der det finnes «nærliggende fare» for at de vil begå ny og alvorlig kriminalitet. Men de klarer ikke stanse dem. Nå etterspør politiet lovendring for å beskytte samfunnet. Det er på høy tid, men samtidig gjenstår en problemstilling som gjør at de virkningsløse tiltakene stadig prioriteres mot de gjengangerkriminelle barna.

Justisdepartementet under Emilie Enger Mehls (Sp) ledelse vil endre offentlighetsloven og arkivforskriften for å slippe innsyn fra journalister, forskere og deg og meg. Per-Kristian Foss, tidligere riksrevisor og stortingsrepresentant for Høyre, reagerer sterkt på forslaget, som hvis det blir vedtatt vil hindre muligheten til kritisk å følge med i behandlingen av viktige saker. -Regjeringen bør ikke fremme dette forslaget for Stortinget, skriver Foss. 

Totalt 75 nordmenn er nå evakuert fra Sudan, opplyser utenriksminister Anniken Huitfeldt(Ap) til TV 2 torsdag morgen. Hvorvidt de tre første evakuerte ambassadeansatte inngår i tallet vites ikke, men regnestykket Huitfeldt presenterer går likevel ikke opp. I en pressemelding fra regjeringen datert 23. april het det at det var "registrert rundt 80 norske borgere i Sudan" som skulle få bistand etter evakueringen av ambassadepersonalet. Når nå totalt 75 er evakuert, framholder Huitfeldt at det fortsatt er 80 gjenværende. Mangler dere helt oversikt, Huitfeldt?

Oslopolitiet tar bladet fra munnen om avlysningen av koranbrenning, og skyver PSTs terrorvurdering foran seg. Konstituert politimester Cecilie Lilaas-Skari og politiinspektør Martin Strand skriver i Aftenposten at PST advarte om islamistiske miljøer i Norge. Men både Filter Nyheters omtale av den lekkede terrorvurderingen og PSTs fungerende leder selv, Hedvig Moe, sier at trusselvurderingen handler om at islamistiske terrororganisasjoner i utlandet retter blikket mot Norge.

På samefolkets dag har Aftenposten intervjuet kjendiser med både samisk og annen minoritetsbakgrunn. De har til felles at de «gir faen i å oversette» og anser det som lytterens problem dersom man som norskspråklig ikke forstår hva de sier. Som forbilder for unge minoriteter, både nasjonale og innvandrede, er det neppe en klok anbefaling.

Sverige rystes av et lokalpolitisk kupp der gjengkriminelle meldte seg inn det sosialdemokratiske partiet og deretter stemte ut den sittende lederen i kommunestyret. Saken er svært interessant også for Norge, og den bør regnes som et forvarsel. Ikke minst kan man vite dette ved å se på valglister, og da gjerne over tid. Det nærmer seg lokalvalg i Oslo, og ett parti skiller seg ut. Lokalvalg i Oslo Ap er i realiteten et islam-valg, der partiet blir mer muslimsk for hvert eneste valg. 

Med gasspeisens ivrig slikkende flammer i bakgrunnen, leste en ubekvem statsminister Jonas Gahr Støre sin nyttårstale om stive priser, samhold og vindkraft fra teleprompteren - helt blottet for tillit til vanlige folk. Parallelt ble byrådskeiser i Oslo, Raymond Johansens nyttårstanker om Arbeiderpartiet et kostelig supplement; “På sitt aller beste, som Ap-politikeren Trygve Bratteli var inne på, «forstår vi tiden vi lever i, og vi gir folk svar de kan tro på».” 

Det foregår IKKE en utskiftning av befolkningen i Frankrike. Denne påstanden slås stort opp i Aftenposten ved at to skribenter sendes på banen. De underbygger ikke sin påstand med noen som helst fakta. Det hele er et ideologisk skrift fra venstresidens blinde ekkokammer. Virkeligheten er tydeligvis for vanskelig å ta i. Da er det enklere å ty til skitne grep for å tilsløre sannheten. Nemlig å angripe dem som våger å fortelle sannheten.

«Mathias» ble funnet alvorlig avmagret i sitt eget hjem. – Historien er en alvorlig vekker for alle etater med ansvar for barn, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Hvorfor holdes ikke de samme etatene ansvarlige når de vet at mer enn hvert sjette innvandrerbarn utsettes for grov vold? 

I gresk mytologi er hybris overmotet eller hovmodet et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt, eller på annen måte vil heve seg opp over menneskelige mål. Når Aftenposten gir innblikk i Hadia Tajiks trådtrekking i kulissene bak pendlerboligsakene, ender Dagsavisens forsvar av Tajik i et selsomt skue inn i samme Tajiks hovmod. 

Hadia Tajik hevder igjen at Aftenposten bedriver "uredelig" og "tendensiøs" journalistikk som fører til at hun utsettes for hets. "Det oppleves urimelig å bli mistenkeliggjort på denne måten", skriver Tajik, men på samme tid bruker hun tre og et halvt tusen tegn på å tåkelegge hva Aftenposten i realiteten avslørte. Det er tolkningen av skatteregler som er tendensiøs, ikke Aftenposten. Frp-veteran Carl I. Hagen er i likhet med Tajik representant for et fylke han ikke bor i. Han forstår ikke hvordan Tajik tenker i skattespørsmålene.

"Å være fattig er ikke ensbetydende med å være en dårlig forelder. Det store flertallet av disse barna har ingenting i barnevernets søkelys å gjøre. Det de trenger, er at foreldrene deres får bedre økonomi", fastslår Rødts Mímir Kristjánsson idet han forklarer barnevernsfrykt som årsak til at folk ikke oppsøker NAV. Jeg har dårlig nytt. Dessverre er det oftere behov for barnevernets hjelp i ressurssvake innvandrerfamilier og i familier med ressurssvake eneforsørgere enn i andre familier.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson vil "redde jula for vanlige folk". Fokus på fattigdom er viktig og riktig i en tid med politisk utløst nedgang i kjøpekraft, men på samme tid må debatten ha et visst ærlighetsnivå. Kristjánsson selger inn tanken om at NAV "straffer" fattige med forslag om frivillig forvaltning ved uvettig pengebruk, at det er ondskap å avkorte sosialhjelp når fattige får pengegaver og indikerer at NAV sender uriktige bekymringsmeldinger til barnevernet. Han gjør de fattige en bjørnetjeneste.

Mens regjeringens framlagte statsbudsjett har den umiskjennelige eimen av SV og velgerne flykter Arbeiderpartiet, har den tidligere nestlederen Hadia Tajik igjen blitt profilert i mediene, tilsynelatende for å redde oppslutningen om partiet. Mens Dagbladet torsdag kveld intervjuer Tajik om den vonde tiden etter at skattejuksingen hennes ble avslørt, har Aftenposten sett gjennom Tajiks reiseregninger. Med fast bosted i Oslo med mann og barn, har Tajik likevel krevd at Stortinget dekker pendlerreiser når hun besøker foreldrene i Sandnes. Etter egne uttalelser å dømme har Tajik ingenting lært. 

Statsadvokaten henla rasismesaken mot Atle Antonsen fordi uttalelsen "du er for mørk til å være her" ikke var "kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt". Mens Antirasistisk Senter vil påklage henleggelsen, er det andre punktet ved Sumaya Jirde Alis anmeldelse knapt nevnt i norske medier. Den prisvinnende forfatteren og redaktøren Ali anmeldte også for hensynsløs adferd og framsatte påstander om at Antonsen hadde truende kroppsspråk og fysisk holdt henne fast. Etterforskningen viser derimot at "Antonsen strakte ut hånden og ba dem bli, men Ali slo bort hånden hans". 

Sent i går kveld ble en kvinne overfalt og voldtatt i Tollbugata i Oslo. At overfallsvoldtekten havner blant dagens avisoverskrifter er et unntak fra Oslopolitiets egne retningslinjer, der de har vedtatt at de som grunnregel ikke skal gi mediene informasjon. Kun i tilfeller der "publikum kan bidra til oppklaring, om politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen eller om mediene har fanget opp hendelsen på annet vis" vil politiet si noe. 

Drap- og terrorsiktede Zaniar Matapour, som drepte to og såret 21 i angrepet utenfor London Pub i juni i år, nekter fortsatt å la seg avhøre av politiet. Mens det spekuleres i Matapours psykiske helse er det annen informasjon som er vel så viktig for å forstå motivet hans. I likhet med Matapour nekter også alle i omgangskretsen hans å la seg avhøre av politiet. 

Hvordan kan det ha seg at Aftenposten slipper til Mohammed Al Issa i sine spalter om muslimers psykiske lidelser, og det i tilknytning til terroren i Oslo 25. juni, uten å fortelle hvem vi står overfor?

Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem forteller at radikaliserte islamister har liten kunnskap om islam. "I kampen mot ekstremisme må det være rom for nytenkning" fastslår hun, og nytenkningen består i å forebygge framtidig terror ved å gi muslimer i risikosonen mer islam. 

Påstanden i tittelen er ingen overdrivelse. Hvem i hvilken som helst storby i Norge eller Vest-Europa våger åpent å fornærme islams Muhammed? Man vet at hvis man så gjør, risikerer man døden. Endog etter døden må man gjemmes bort så de "krenkede" ikke vanhelliger graven din.

Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem har latt seg sjokkere av rapporten «Mangfold i eiendomsbransjen». Bransjen har overrepresentasjon av menn som er "økonomer, hvite, kjører bil til jobb og bor i eneboliger", og Khan-Østrem bekymrer seg for hvordan disse i det hele tatt kan forstå innvandrernes behov for garasjeplasser til bilene de er så glade i (sic) og bideer de trenger for å klargjøre seg til bønn.