#ansvar

-Opp til en million, om ikke flere, er klar for å ta seg fra Libya over til Europa, sier tidligere leder av den britiske ambassaden i Libya. Joseph Walker-Cousins, nå seniordiplomat, peker på at ingen land, EU inklusive, tar på seg ansvaret for å rydde opp i kaoset. Fra Tyskland lyder det at det kan komme 300 – 400 000 kun til Italia i år, ut fra at antallet så langt er dobbelt så høyt som i fjor.

VGs reportasje om en syrisk alenemor er nok et bevis på hvor forvirret norske journalister er. Alenemoren finansieres av det offentlige, bor sentralt i Oslo, men leiligheten er for liten og dårlig. Barna blir syke av å bo i den aktuelle leiligheten og datteren vil så gjerne ha en prinsesseseng, som det ikke er plass til. Etter ti år i Norge og nå med aleneansvar for fire småbarn kan hun vanskelig jobbe, og dessuten behersker hun ikke norsk. Men stiller VG ett eneste spørsmål om hva hun selv mener er hennes eget ansvar?

Det begynner å bli mer enn åpenbart at integrering ikke virker. Det handler rett og slett om at de som vil bli integrert, de blir det. Likevel fortsetter vi i samme tralten som før, tilsynelatende i den tro at en eller annet genial løsning skal komme seilende på ei fjøl. Problemet er at våre folkevalgte ikke gjør jobben sin. De dytter problemene på folket og skylder på den til enhver tid sittende regjering.

Jeg mener tiden er overmoden for å ta et generaloppgjør med kvinner som frivillig bruker ansiktsslør. De må stilles til ansvar for hvilke verdier de prøver å påtvinge omgivelsene. De må konfronteres med det absurde at de i våre gater vekker mer oppsikt enn kvinner på forsiden av Playboy – altså den helt motsatte effekten av hva de hevder plagget «beskytter dem mot». Et slikt oppgjør krever at vi legger til side vår ofte misforståtte respekt for totalitære krefters misbruk av «religionsfrihet».

Det er ikke én dag uten. Islam som utfordrer ett eller annet i vårt eller andre samfunn. Muslimer som føler seg krenket eller som krever sin angivelig rett. Meninger om integrering, og endelig har de fleste forstått at det også handler om grunnleggende verdier. Men la oss se realitetene i øynene: Ikke en kjeft som vil bli integrert unngår å bli nettopp det.

Jeg er ikke i tvil om at russerne ler så de rister av oss. Nok en gang står Norge med lua i hånda overfor russernes urimelige krav. Kan Regjeringen og Stortinget utvise noen handlekraft?

Hvor lenge skal muslimer få lov til å skylde alt på USA og Vesten? spør Lily Bandehy. Det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet, fastslår hun.

Hadia Tajik (Ap) vil så gjerne fortelle oss at det er betydelige praktiske forskjeller mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk når vi kommer til frihetsbegrepet. Hun roter seg inn i individuell frihet, fellesskap og kollektivistiske samfunn som Pakistan. Med dette innlegget tar Tajik opp konkurranse om tåkefyrstetittelen til sin partileder.

Stortinget er inne i en avgjørende tid, der innstramningstiltak i denne krisetiden skal på plass. Men ikke alle partiene synes å ha tatt krisa innover seg. KrF og Venstre velger i denne alvorlige situasjonen å legge til integreringsperspektivet i forhandlingene. Det er uansvarlig politikk, som også overser at manglende kontroll over asyltilstrømningen setter vår nasjonale sikkerhet i stor fare.

Den eneste løsningen på dagens folkevandring til Europa er å snu praksisen på hodet. Regelen må være at ingen gis permanent opphold. Vi må med andre ord gjøre det til en vane å bryte konvensjoner for slik sett gjøre det til en sedvane. I tillegg må vi benytte dagens handlingsrom.

Jonas Gahr Støre og co ønsker seg 10 000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne støtter Den islamske staten, som overhodet ikke står tilbake for nazismen, tvert om.  IS er ideologisk hakket verre…

Per Sandberg (FrP) mener det er en dårlig idé å ta 10.000 syrere til Norge. SV-leder Audun Lysbakken svarer med å kalle Sandberg en egoist. Media ser ut til å elske slike politiske lavmålsutspill, men er vi velgere like glad for det? Begynner det rett og slett å bli et demokratisk problem?

Det er en rekke ting vi vet, men som vi skal late som ikke er slik. For eksempel at noen innvandrergrupper, fortrinnsvis gutter, er overrepresentert på kriminalstatistikken. Men når hendelser blir nære nok, kommer gjerne også reaksjonene. En dansk politiker har fått nok: «Jeg er SÅ træt af at høre, hvor meget jeres børn og unge fylder i de kriminelle statistikker,» hvorpå hun ber foreldrene ta ansvar eller finne seg et annet land.