#Ap

Etter å ha sett litt nærmere på Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om ny innvandrings- og integreringspolitikk, har jeg ingen tro på at dette er et styringsdokument for god politikk.

Dette er jo svært gledelig. Ap vil nå straffe foreldre som dumper barna og nekter å hente dem hjem igjen. Det skal Ap gjøre med dagbøter. I tillegg vil Ap at skolegang i utlandet skal forhåndsgodkjennes av myndigeheten. Nøyaktig det samme foreslo HRS for 15 år siden. Hva sier Erna nå?

Han vil ha flere som seg selv inn i ledende offentlige stillinger, og han mener Norge må bli flinkere til bekjempe "rasisme og diskriminering i arbeidslivet". Selv tilhører Ap-politikeren en bevegelse som i programmet sitt har dødstraff for blasfemi og et ekstrempatriarkalskt samfunnssyn i tråd med Taliban-tilstander. Skal vi virkelig fortsatt bedras etter all dokumentasjon som ligger åpent i dagen?

Det er et tydelig tegn i tiden at politikere med verdier som står syv mil unna partiet de representerer, først "oppdages" når noen gidder å grave litt i deres meninger. Det er jo ikke god tone å være skeptisk til personer ikke-vestlig utseende. Kanskje man rett og slett bør legge bort dette "hudfarge-hysteriet", og heller ta frem skepsisen når vedkommende er med i moské-islam?

Arbeiderpartiet (Ap) vil at lærerne skal ha dialog med ethvert forelderpar som sender barnet til skolen i hijab. Dette oser av feighet. Det er faktisk sjokkerende. For slik unngår Ap å ta ansvar for barnas ve og vel. I dagens situasjon med økende hijabruk på barn, er det nemlig realpolitikk som bør gjelde: altså lovforbud som setter jentene fri. Vi er dessverre kommet dit.

Lederen av Kristelig Folkeparti (KrF), Knut Arild Hareide, har tatt sitt politiske veivalg, et historisk politisk veivalg: Hareide ønsker et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og KrF. Det kan bane veien for et nytt sterkt Fremskrittspartiet (FrP).

Ervin Kohn i Antirasistisk senter mener Norge har en innvandrings- og integreringspolitikk som er basert på «skepsis og frykt», som han vil erstatte med «nysgjerrighet, tillit og selvtillit». Det skal vi gjøre ved å sette oss «hårete mål», altså mål som er så store at vi knapt tør si dem høyt. Det burde Kohn heller ikke ha gjort.

Vi har over tid blitt kjent med at Arbeiderpartiet skal legge om innvandring- og integreringspolitikken, og vi har lenge skjønt at partiets utvalg har lagt seg tett opp til Fremskrittspartiets politikk. I dag kom Ap-utvalgets innstilling - en tynn suppe på knappe fem sider. Samtidig setter FrP ned et nytt utvalg som skal stake ut ny politikk på området.

Det finnes ingen politiske tema som er så betent som innvandring, det er vel også derfor begrepet «hat» dukker opp. Ikke minst handler det om «hatet mot Ap» som mange hevder er «den skyldige» for masseinnvandringen til Norge, som igjen kobles til terroren 22/7 2011 – og som dermed virkelig setter følelsene i sving, for det er nettopp det «hat» er: følelser.

Nok en gang kommer Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani med utspill som bare gjør partiet enda mindre troverdig.

Det krympende opposisjonspartiet Ap sliter i motvind, og har de siste dagene flittig benyttet seg av blame game-strategien når det gjelder det meste: Alt som er galt er den borgerlige regjeringens skyld. Men akk, de møter ikke bare seg selv i døren; døren kommer løpende etter dem.

Løgnhistorien rundt Aps bystyrerepresentant Bashe Musse avdekker at den trojanske hesten er på innsiden av partiet. Og det har den vært i årevis. Tar ledelsen konsekvensene av at partiet spises opp verdimessig av "sine egne"?

FrPs gruppe på Stortinget støtter Aps forslag om forbud mot søskenbarnekteskap. Også tilsyn med koranskoler får FrPs tiltredelse. Da kan vi konkludere med at verden går noe fremover, om enn med små skritt

Som om ikke 22. juli er sårt nok for hele landet og spesielt de personlig rammede, så finnes det åpenbart få grenser for å utnytte tragedien politisk. Og det selv om avsenderen er NRK.

Innvandringen til Norge går ned, først og fremst fordi det er innført grensekontroller nedover i Europa. Men vi bruker over 20 milliarder i året på innvandringen, penger som kunne vært benyttet mye mer effektivt og hjulpet langt flere om de ble kanalisert til flyktningers nærområder. Derfor vil FrP at Norge slutter å ta imot flyktninger og frigjør mer penger til bistand, men det finner Ap umoralsk.

Arbeiderpartiet har mistet fotfestet i norsk politikk. Det synes som om de famler i blinde for igjen å gjøre partiet styringsdyktig. Men den strategien som Ap i opposisjon velger, kan vise seg å være et så høyt spill at de ender opp med å miste enda flere velgere.

I flere land reiser det seg nå politiske parti basert på islam og sharia. Tradisjonelt har muslimer stemt på sosialdemokratene. Det kan bli andre tider, og dette var nok ikke med i beregningen da sosialdemokratene i Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, med flere, åpnet for masseinnvandring fra den islamdominerte verden.

En allerede vanvittig kostbar innvandring skal bli enda dyrere. Hvis Audun Lysbakken får det som han vil.

Om Sylvi Listhaug beholder sin statsrådspost kan vi få vite mer om i dag. Uansett hva som skjer, er det et tapsprosjekt for Fremskrittspartiet. Ap-leder Jonas Gahr Støre har dog lite å være stolt av, og nå sier han dertil at han skal bruke 22. juli aktivt i den kommende politiske debatten. Det politiske forfallet er en tragedie for oss som nasjon.

Kristin Ørmen Johnsen, Masud Gharahkhani og Jon Engen-Helgheim er innvandringspolitisk talsperson for henholdsvis Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. De har i tillegg til felles at de er fra Drammen, men hvem er de politisk sett mest enig med?

Bergen Ap vil ha 5 000 kvoteflyktninger hvert år fremover. Dette bevitner at Ap ikke er "streng og rettferdig". Ap fremstår uten snev av troverdighet på innvandringsfeltet.

Nå kommer Arbeiderpartiet diltende etter med sine "a-ha" opplevelser om æresvold og sosial kontroll. Men de kan tørke krokodilletårene et sted vi andre slipper å se det, og heller be om unnskyldning for å ha demonisert dem som i årevis har pekt på realitetene.

Noen spill er gøyere enn andre. Det som nå foregår på Stortinget, iscenesatt av Arbeiderpartiet (Ap), er fornøyelig - og etter all sannsynlighet mer tjenlig for landet enn for partiet.

Ap er i fall. Partiet vil nå satse på tapte stemmer i folket. Men det er for sent, og de fleste tiltakene er gårsdagens løsninger. La oss likevel få dem vedtatt så vi kan komme inn på riktig vei.