#Arbeiderpartiet

Hun trakk seg ubehagelig sent, stortingspresident Hansen. Tilsvarende for sent kommer Støres vurdering av at det var riktig av henne. Men spørsmålet om hvordan hun i det hele tatt havnet i det høyeste vervet det er mulig for menigmann å oppnå i Norge, forblir ubesvart. 

Det kan ikke sies å ha vært en god dag for Arbeiderpartiet. Parallelt med at kun en av tre er fornøyde med jobben Jonas Gahr Støre gjør som statsminister, har avsløringen av partiets stortingspresidents misbruk av pendlerboligordningen utviklet seg til et uhyre pinlig skue. Jo flere ganger stortingspresident Eva Kristin Hansen åpner munnen, jo pinligere blir det.

Dagens valg er et pausevalg, der konservative, sosialdemokrater og grønne har nesten samme politikk, og der innvandring og islam er satt på pause av både partiene selv og av mediene, sier politolog Hamed Abdel-Samad. Han snakker om Merkels Tyskland, men overføringsverdien til Norge og Støres Ap er betydelig. 

Salafistiske Islamnet er hovedarkitekten bak nettsiden “Muslimer stemmer”.  “Ved å stemme bevisst kan man ta del i å hindre islamofobiens fremvekst”, heter det på nettsiden. Listen av tema de fremmer, avslører til gangs hva organisert islam faktisk står for.  

Minerva har skrevet om en facebook-oppdatering. Bak betalingsmur. Bak muren kan man lese at HRS er “kommunistisk” og at den manglende gleden over Arbeiderpartiets innvandringspolitikk er “absurd”.

Eg kan merka eit sterkt ubehag ved den tanken som plutseleg slo ned i meg: Det som rammar born og unge, kan ofte ha ei årsak i sviktande ansvar frå dei vaksne. Det var ungdommane som blei ufatteleg hardt ramma 22. juli i 2011. Kan det vera ein konsekvens av at dei folkevalde, media og politi ikkje hadde reagert adekvat og tilstrekkeleg på den samfunnsutviklinga som gjerningsmannen såg? Er det manglande ansvar frå vaksne som bidrar til at Breivik og andre tilfelle som hans utviklar seg til ein drapsmaskinar?

Stefan Löfven vil ta et oppgjør med fake news ved å opprette en egen myndighet som skal skille rett fra galt. Det heter at man skal beskytte det åpne demokratiet. Samtidig havner vi i Norge lengre og lengre inn i en politisk gjørme av fiendtlighet og hat. Dette bringer lite godt med seg.

Stortingspolitiker Åsmund Aukrust (A) er besatt av HRS. Samtidig tror han i fullt alvor at han kan tillate seg å slenge ut løgner fra Stortingets talerstol. Tror han det vil gjøre Arbeiderpartiet sterkere? Det virker det ikke som justisminister Monica Mæland tror.

I går ble en ny nettavis lansert i Sverige, for å fylle tomrommet som de etablerte mediene har skapt ved å forlate kvalitetsjournalistikken. Men satsningen ønskes ikke velkommen, da den oppfattes som for "høyreorientert".

Stortingsdebatten om statsbudsjettet var en selsom opplevelse. Arbeiderpartiet levner ingen tvil om hva som er det viktigste grepet partiet kan ta mot ekstremisme (!) ved eventuell ny regjeringsmakt: Å fjerne HRS fra statsbudsjettet.

Bøhler tar farvel med Arbeiderpartiet på verste vis: han går over til Senterpartiet. Så spørs det om Oslo Sp med Bøhler i spissen klarer å få en historisk plass på Stortinget? Sist valg manglet de i underkant av 7.000 stemmer.

Arbeiderpartiet går fra krisemåling til krisemåling, og partileder Jonas Gahr Støre sliter såpass i motvind at VG klinker til med overskriften "Stakkars Støre". Men at det går den veien høna sparker for Arbeiderpartiet generelt og Støre spesielt kan kanskje ha noe med sistnevntes valg av politisk rådgiver å gjøre?

Det offentlige ordskiftet om ungdommer som kjeder seg slik at de kaster stein på natteravner preges av en virkelighetstilnærming som er så fjern at man mister pusten. Steinkasting er ikke en normal guttestrek man tyr til fordi man kjeder seg i mangel av fritidsaktiviteter. Steinkasting er potensielt livsfarlig, og kasterne bør behandles deretter.

Etter en rekke bortforklaringer har Arbeiderpartiet endelig funnet ut hvordan de skal få slutt på steiningen av natteravner på Stovner: fjern provokasjonene. Det er en god idé. Fjern alt som kan provosere den ellers kjekke ungdommen, for så forsvinner antagelig de sammes kriminalitet som dugg for solen.

Etter forrige skyteepisode på Holmlia stilte daværende justisminister Sylvi Listhaug på et folkemøte om kriminalitet og vold på Holmlia, og de bekymrede borgere benyttet anledningen til skjelle og bue henne ut. Den politiske opposisjonen og pressen frydet seg. I går fant nok en skyteepisode sted. Hvem skal bues ut nå? Tor Mikkel Vara?

Årsaken til at mange havner utenfor fellesskapet, er at fellesskapet ikke har vært inkluderende nok, mener leder i Oslo Arbeiderparti Frode Jacobsen og integreringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Siri Gåsemyr Staalesen. Jada, alt er selvfølgelig alle andres skyld.

Å hevde at Giske-saken ikke er en maktkamp er meningsløst. Politikk er maktkamper, det er politikkens vesen. Giske tapte fordi han ble fratatt tilliten. Tilliten måtte partiledelsen tildele varslerne.

Klassekampen har intervjuet Arbeiderparti-politiker Jan Bøhler, som sier mye fornuftig. Dessverre utviser han samtidig en ansvarsfraskrivelse som blir stadig mer vanlig i norsk politikk: å legge skylden for egne unnlatelser eller egen medvirkning på andre. For det er ikke til å komme fra: innvandrings- og/eller islamrelaterte problemer oppsto ikke i går, de har vokst frem over mange, mange år - under suksessive regjeringer. Burde ikke mediene konfrontere opportunistiske politikere med denne atferden?

Å oppfordre folk til å melde fra om svindel av det offentlige heter "ber om hjelp", "si fra" eller "varsling" når det kommer fra Arbeiderpartiet. Når det kommer fra Høyre og Frp heter det "angiveri". Er dette den balanserte dekningen de etablerte mediene skryter slik av?

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre bør beklage sin opptreden overfor Vebjørn Selbekk under Muhammed-krisen i 2006. Ifølge nestleder Trond Giske er det "underlig og meningsløst" av Listhaug å ta opp saken 11 år etter. Er det? Bare hvis man har glemt Støre og Aps tvilsomme krumspring under og etter krisen. Mediene, som ikke har noen grunn til å være stolte av sin egen oppførsel den gangen, ser åpenbart ingen grunn til å opplyse leserne om kjensgjerningene.

Verden, og Norge med den, står overfor så store utfordringer at de nærmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon på det afrikanske kontinentet, eldrebølge, synkende inntekter og økte utgifter, økte forskjeller, grovere kriminalitet, økende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus bør rettes mot Human Rights Service.

Ja, så skulle jeg erfare en slik overskrift fra eget tastatur. Formueskatt har jeg skjønt lite eller ingenting av, og heller ikke sett det som noe jeg burde belemre meg med gitt HRS’ som politisk tenketank på innvandring- og integreringsfeltet. Så feil kan én ta. Politisk redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen har levert en glimrende artikkel om formueskatt. Den er godt eksempel på hvordan (vanskelige) tema skal formidles - og ikke slik politikerne holder på.

Hadia Tajik (Ap) vil så gjerne fortelle oss at det er betydelige praktiske forskjeller mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk når vi kommer til frihetsbegrepet. Hun roter seg inn i individuell frihet, fellesskap og kollektivistiske samfunn som Pakistan. Med dette innlegget tar Tajik opp konkurranse om tåkefyrstetittelen til sin partileder.

På åpningen av Arbeiderpartiets landsmøte 16.april lanserte Jonas Gahr Støre Aps nye uansvarlige linje: 10.000 syrere skal hentes til Norge og det vil koste oss i underkant av 2 milliarder kroner over to år, fastslo Støre. Regnestykket er selvsagt like kreativt som Støre selv. Finansavisen kommer til minimum 44 milliarder, sannsynligvis 70 milliarder. For det beløpet kunne vi hjulpet alle de syriske flyktningene.