#asylpolitikken

Lysten til å være mot FrP generelt, og Sylvi Listhaug spesielt, overstyrer flertallet på Stortinget. Gårsdagens spill på Stortinget var grenseløst ansvarsløst.

Dagens statusoppdatering fra Hanni handler om preses i norske kirke, om Jesus og om å dele.

Samtlige land i Skandinavia tar utgangspunkt i FNs flyktningkonvensjon. Resultatet blir så ulikt at man skulle tro hvert land hadde sin egen konvensjon. Eksemplet eritreere bevitner dette. Svenskene har satt døren på vidt gap. Danmark har satt samtlige asylsaker fra Eritrea på vent, mens i Norge har man innført noen restriksjoner, samt skapt usikkerhet i aktuelle miljø, som har ført til fall i andelen asylsaker. Hevdes det.

Det er helt nye tider i Danmark etter Anders Fogh Rasmussens regjering, den såkalte VK-regjeringen. Socialdemokratiet og Radikale Venstre har sørget for åpnere grenser. Med den flyktningstrømmen som er på vei mot Europa, kan dette nå få dramatiske konsekvenser for våre naboer. Ja, Karen Jespersen skriver i Berlingske tidende i dag at det som skjer foran øynene på landets borgere er historisk. Danmark kan bli dramatisk endret for alltid.

På lederplass ber Ukeavisen Ledelse Siv Jensen om å gå til Erna Solberg med beskjed om å skrote samarbeidsavtalen dersom ikke Frp får gjennom en strengere asylpolitikk og heller samarbeide fra sak til sak. ”KrF og Venstre kan da ende opp som taperne,” skriver Magne Lerø.

Over nyttår vil Norge etter all sannsynlighet ha banket gjennom en ny forordning fra EU. En forordning som er stikk i strid med de signaler som den nye regjeringen har gitt for asylpolitikken. Asylsøkerens personkrets utvides, lukkede asylmottak blir vanskeligere, klageadgangen styrkes, enslige unge asylsøkere skal gis bedre rettigheter og det nasjonale regelverket skal settes enda mer til siden. Og regjeringen nikker og bukker, til og med med en FrP-statsråd ved roret.

Ut fra faktiske forhold bør svaret være et rungende ja. Samme dag som Australias nye statsminister Tony Abbott ble tatt i ed, strammet han inn asylpolitikken. Asylpolitikken i Norge ligger med brukket ryggrad. Innvandrings- og integreringspolitikken generelt er ute av kontroll på så mange felt. Vi er mange som holder pusten i disse dager: Har Erna har tatt innover seg Norges alvorligste virkelighet? Eller skal det fortsatt spilles økonomisk og verdimessig poker med fremtiden vår?

EU pålegger alle medlemsland, inkludert Norge, om å åpne en ny dør for asylsøkere: De som tar seg over kontinent og inn i Europa, skal sendes videre til det landet der de har nær familietilknytning. Det vil si at en ung mann fra Afghanistan som ankommer Italia, og som har en bror i Norge, skal sendes videre av myndighetene til oss. Han skal ikke ”belastes” med selv å måtte ta seg gjennom flere EU-land. Hva med belastningen ved å la seg føre av menneskesmuglere fra et kontinent til et annet? Det reflekterte jeg over i et essay i tidsskriftet Prosa i 2003. Jeg møtte nemlig den gang en ung nyankommen mann fra Afghanistan som fortalte om en grufull ferd til Norge som like godt kunne endt med døden.