#barneekteskap

En tysk domstol har gitt følgende kjennelse: Islamistiske grupper som aktivt prøver å innføre sharialov i det offentlige rommet, er i sin fulle rett til det. Domstolen peker på ytringsfrihet. Slik legitimeres kvinneundertrykking, homoforfølgelse, og alt annet som følger i shariaens navn. Tyskland etablerer altså parallelle lovsystem.

Kvinner og menns likestilling er en helt sentral test på demokratitilstanden i et land. Tyrkias våte drøm om å bli en del av Europa – likestillingens høyborg – bør forbli intet annet enn en drøm. Tusener av menn som voldtar tyrkiske jentebarn og kvinner unngår fengselsstraff ved å gifte seg med ofrene, som kan være helt ned i barnehagealder. Dette tillater altså «rettsstaten» Tyrkia, mens det vi forbinder med underutviklede land, som Gambia og Tanzania, forbyr nå ekteskap med jenter under 18 år. Vitterlig et eksempel på at Tyrkia har en enorm opprydning å gjøre menneskerettslig før vi kan ta landets EU-lengsel på alvor.

Nå trør Gambias president til mot barneekteskap. Foreldre som gifter bort datter under 18 år, straffes med 21 år bak lås og slå. «Om dere vil vite om det jeg sier er sant eller ikke, forsøk i morgen så skal dere få se», uttalte presidenten til en forsamling eldre muslimer.

En kristen skole fortalte «sannheten», og dermed var «helvete» løs. Forskjellen på Jesus og Muhammed er himmelropende. Dette vet ethvert opplyst menneske. Den førstnevnte var «verdens første pasifist og hippi», den nestes handlinger og holdninger har mørkelagt samfunn overalt der hans voldelige ideologi har fått innpass. For de som fremdeles…

Britiske imamer har funnet en ny måte å gifte bort jentebarn på til voksne menn på andre kontinent. Jenter ned i 11-årsalderen giftes bort via Skype ved en islamsk seremoni, og sendes deretter ut av landet for å møte «ektemannen» i håp om at han gjør henne gravid. Skjer sistnevnte,…

Etter at NRK avdekket at minst 61 av asylsøkerne som kom i fjor til Norge var mindreårige gifte jenter, den yngste 11 år, har debatten om barnebruder funnet veien til offentligheten igjen.

Det er avdekket barnebruder blant asysøkerne, men hvordan man skal håndtere dette synes det å herske tvil om. I Sverige lar mange kommuner ekteskapene få fortsette.

Vi har fått et klassesamfunn verdimessig. Dette sørget en politikk basert på håp og manipulasjon for. Håpet var at ”de” egentlig vil bli som oss: kulturelt, og dermed verdimessig, ville ikke-vestlige omfavne vårt leve- og tankesett. Et betydelig antall jenter og kvinner med først og fremst røtter i den islamdominerte verden, er ofret på ignoransens og den falske toleransens alter. De kommer aldri tilbake til Norge.

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

De mest skingrende stemmene i Vesten kommer fra de såkalte progressive rekkene som mener at kritikk av islam er rasistisk, intolerant, sneversynt og fobisk. Urett, hevder de, ser man verden over, ikke bare blant muslimer eller i den islamske verden. Det som kan kritiseres handler om feil tolkning av islam. De hevder videre at islam respekterer kvinner. Det siste kunne ikke være mer feil, mener den tyrkiske journalisten Uzay Bulut.

Det ligger an til at Irak innfører klassiske sharialover for å ta full kontroll over jenter og kvinners kropp og liv. Ekteskapsalder på ni år, aksept av voldtekt i ekteskap, ingen utgang fra hjemmet uten mannens tillatelse, samt at mannen har fullt eierskap på barna. Tankene går til hva Ayaan Hirsi Ali sa til amerikanske journalister.

Kronikken i Aftenposten i dag bekrefter hva HRS har advart høylytt om siden 2004: barn dumpes i foreldrenes opprinnelsesland og utsettes for grove overgrep. Overgrepene får ingen konsekvenser for foreldrene.

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge