#biskop

En prest og flyktning fra Iran blir prøvd sparket ut av en sognekirke i Danmark. Meningshetsrådet mente hans skarpe islamkritikk kunne føre til terrorangrep som i franske kirker.

Det tradisjonsrike og ærverdige bedehuset i Fredrikstad, Seierstens Misjonshus, er kjøpt opp av en islamsk menighet. Biskop Atle Sommerfeldt er over seg av glede. Det samme er byens Ap-ordfører. Vi kan konstatere dette: Den kulturelle islamske revolusjonen ruller i raskere og raskere tempo over Norge.

Oslos biskop Kari Veiteberg og Studentprestene i Oslo, promoterer ekteskap med muslimske jentebarn. Dette skjer dertil knyttet til en salme om "Folkefrelsar" Jesus. Hva i all verden tenkes det med?

Kirkens kvinner og menn i Europa kneler for islam. En tidligere biskop går så langt som til å mene at alle våre kirker bør omgjøres til moskeer hvis det kan "redde ulykkelige og fattige" innvandrere.

Nå har tre moskeer i Sverige fått tillatelse til bønnerop. Biskoper og dets like er i gledesrus over ekstremismens fremmarsj. Endelig blir det mer religion i samfunnet igjen, tenker de! Vi andre "kryper til korset": Vi ser hvilken retning både Sverige og andre europeiske land tar. Moské-islam fosser frem.

Biskoper er uten magemål overfor islam: De kan ikke få nok islam inn i samfunnet vårt. Har de fremdeles ikke fått med seg hva islam gjør med dem den dagen islam har makten? For å si det slik: Det blir ikke lyd av kirkeklokker lenger.

En kvinnelig politisk leder i Sverige vil ha nasjonalt forbud mot bønnerop fra moskeer. Hun begrunner motstanden sin svært modig - og riktig: "Bønnerop har som hensikt å proklamere en religions åndelige makt over et boligområde."

En moské i Tyskland er rettslig pålagt å avvikle bønnerop. Kjennelsen er oppsiktsvekkende: Bønneropene "krenker" ikke muslimers religiøse rettigheter, heter det. Dette vil nok norske biskoper bestride på det sterkeste.

Den norske kirken, anført av samtlige biskoper, støtter hjertelig at det ropes inn til bønn fra minareter i Norge. Disse biskopen kan simpelthen ikke få nok islam i Norge, et valg som er en bevisst kalkulering: Mer islam gir mer kristendom, tror de i sin enfoldighet.

Kirkens menn og kvinner, presteskapet, skal underkaste seg biskopenes syn på innvandring og islam: Mest mulig innvandring og full tilrettelegging for islams agenter, om det så betyr at kirker omdannes til moskeer. Når en prest i Trøndelag har motsatt syn, ja, tenk Arndís Ósk Hauksdóttir tillater seg å være sterkt kritisk til islam, da skal denne presten stilles i gapestokken av de "humane" biskopene. Kanskje folket heller mener Hauksdóttirs syn på saken er fornuftig?

Det pågår en fordrivelse av et folk tilhørende en religiøs tro. Rett foran øynene på vårt eget religiøse (og politiske) lederskap. Men de sier knapt ett ord. De snur seg helst bort. Kristne i Midtøsten – kristendommens vugge – er i ferd med å bli fordrevet. Det er nærmest ufattelig, men det er fattelig når man studerer historiske kilder og hendelser inn i våre dager, inkludert forfølgelse og overgrep nå mot kristne på europeiske asylmottak. Lars Akerhaug har skrevet en bok som burde vært pensum for Norges presteskap og medier, «Siste jul i Kairo. En fortelling om de kristne i Kairo». Tausheten blant biskoper og MSM er ubehagelig, mildt sagt. Igjen tror jeg at engasjement og kunnskap i folket er der makten ligger.

Olav Thon skal utnevnes til æresdoktor ved Universitetet i Karlstad. 66 av 500 inviterte, blant annet en biskop, har takket nei til å delta på seremonien. Da handler det selvsagt om menneskesyn.