#blasfemi

...men ikke kritiser islams voldelige sider, værsåsnill!

Charlie Hebdo kommenterer det siste årets 130 drepte og over 600 skadde i bilangrep utført i islams navn, med en talende tegning og teksten "Islam, den evige freds religion". - Ekstremt farlig budskap, mener fransk minister, mens NRK kaller den tydelig ironiske forsiden for "muslimkritisk".

Sylvi Listhaugs tale fredag 4. august 2017 i Sarpsborg, der hun tok et oppgjør med islamisten Tahir ul-Qadris forkastelige verdier, bør føre til et historisk skille: Slutt på fornektelse fra politisk hold av islamistiske krefter i Norge. Det kan dog bare skje dersom NRK og andre hovedstrømsmedier nå tar et oppgjør med moskeer og bevegelser som forfekter vår tids totalitære ideologi, islamismen. Vi har ikke mer tid å miste. NRK klages derfor inn til Kringkastingsrådet.

De fleste mennesker blir klokere underveis, så hvorfor gjør ikke norsk presse det?

Sylvi Listhaug gikk i strupen på ekstrem-teologen og pakistaneren Tahir ul-Qadri på konferanse i Sarpsborg sist fredag. Qadri er leder av verdensomspennende Minhaj ul-Quran, som vil innføre et shariastyrt samfunn. Han var invitert av Minhaj ul-Quran-avdelingen i Norge. Men talspersonen i Norge, Hamza Ansari, kjenner ikke til Qadris ideologiske ståsted, som at blasfemikere skal drepes, sier han. Og VG tror ham? Dette er det samme som at lederen for FpU verken vet hva Sylvi Listhaug eller partiprogrammet til FrP står for. Hvorfor lar norske medier ekstremister slippe unna med dette?

Så skjer det igjen: Faktiske forhold - dertil grove forhold - nevnes ikke av MSM, her ved statskanalen NRK. Det er slike forhold i mediene; skjeve vinklinger, unndragelser og fortielser, som er de virkelige fake news. Og tenk, NRK tillater seg dette når Sylvi Listhaug tar et historisk steg - og det i en tid med en ny totalitær ideologi som vokser blant unge rett foran øynene våre: Som første statsråd går Listhaug på talerstolen foran en islamistisk forsamling og snakker deres islamisme og "fører-teolog", pakistanske Tahir ul-Qadri, midt imot. Men Qadris ekstremisme nevnes ikke med ett ord av NRK. Dette bør være en sak for Kringkastingsrådet.

Den angivelig anti-ekstremistiske organisasjonen Minhaj ul-Qurans øverste leder Muhammad Tahir-ul-Qadri ville ikke svare på Frps Sylvi Listhaugs spørsmål om han støtter dødsstraff. Skal tro hvorfor ikke?

En mann i Pakistan er dømt til døden for angivelig å ha begått «blasfemi» på egen Facebook-vegg. Det skal være første gang i historien at slik dommer faller etter utsagn i sosiale medier. Som kjent er Islamsk Råds leder, Mehtab Afsar, en trofast tilhenger av mannen bak blasfemilovverket i Pakistan. Afsar har aldri blitt konfrontert av MSM for å støtte denne ekstremisten, Tahir ul-Qadri. Burde ikke vi som betaler skatt og slik lønner Afsar, ha krav på at MSM gjør jobben sin?

Det vanvittige drapet på journaliststudenten Mashal Khan på universitet i Pakistan får verdens oppmerksomhet, og norske medier følger opp. Men kanskje den mest naturlige norske vinklingen uteblir: Mannen som ideologisk jobbet frem dødsstraff for blasfemi i Pakistan er åndelig og organisatorisk leder for vår fremste islamske leder, Mehtab Afsar. Burde ikke dette vekke «litt oppmerksomhet», for å si det forsiktig?

Hvorfor valgte Islamsk Råd å ansette en kvinne iført det mobile kvinnefengslet nikab? Handler det om å bane enda bredere vei – en motorvei – for hijaben? Vi skal liksom være lettet når kvinner «bare» ikler seg det politiske symbolet hijab der vi fremdeles kan se ansiktet. Eller handler det fra rådets side om å sile ut hvem som er de trofaste islamistene kontra de vi kanskje kan kalle de mindre totalitære kreftene? Det lukter uansett en dypt uttenkt taktikk fra islamisten og generalsekretæren i rådet, Mehtab Afsar.

Drøbak har status som friby for forfulgte avistegnere og har siden 2010 huset Arifur Rahman, som har vært fengslet, forfulgt og torturert for sine tegninger i opprinnelseslandet Bangladesh. 1. mars arrangerte flyktningetjensten en kunstutstilling for nyankomne asylsøkere, men en av dem ned noen av Rahmans tegninger fra veggen og tok dem med seg fordi de etter hans mening var blasfemiske. Ingen av arrangørene forsøkte å stoppe mannen. Som følge av hendelsen føler Rahman seg ikke lenger trygg i Drøbak. Kommunens ansatte forsøkte på sin side å dysse ned saken og frarådet anmeldelse av hensyn til gjerningsmannens fremtid i Norge. Lokalavisen Amta ble også bedt om å tie stille, og tar nå selvkritikk for at de innledningsvis unnlot å formidle kjensgjerningene.

Den danske blasfemiparagrafen har blitt tatt i bruk for første gang på 46 år etter at en privatperson satt fyr på en koran i egen hage og la opptaket ut på Facebook. Saken har vakt oppsikt og debatteres nasjonalt. Vel så interessant er alt som ikke sies, men som likevel fremgår med all uønskelig tydelighet.

En 42 år gammel mann er tiltalt for blasfemi etter å ha brent en koran og lagt ut opptaket i en Facebook-gruppe. Det er første gang noen blir tiltalt for blasfemi i Danmark siden 1971.

USA er, som Europa, rammet av ideologisk ekstremisme av verste sort. På søndag ble han som drepte den pakistanske guvernøren Salman Taseer, hyllet som en helgen. Taseer ble drept av Mumtaz Qadri fordi Taseer var mot å drepe folk for påstått blasfemi. Den samme hyllesten har vi sett i all sin uskjønnhet fra moskéhold i Norge. Men får det konsekvenser?

Kioskeieren Asad Shah i Glasgow ble knivstukket til døde påsketider. Fire timer før drapet sendte han en hyggelig påskehilsen til sine medborgere på sosiale medier. Mannen som drepte Shah, sier nå at det ikke var påskehilsenen som utløste drapet, men at Shah ikke respekterte profeten og selv utgav seg for…

Torsdag lanserte Hege Storhaug sin nye bok "Islam. Den 11.landeplage" til en fullsatt sal på Litteraturhuset i Fredrikstad. Men vi er utvilsomt inne i nye tider. Tilstede var politiet, mens mediene glimret med sitt fravær.

Han sa ingenting som var en fornærmelse mot Muhammed eller islam. On han så hadde gjort, er det mennesket som er ukrenkelig. Andre, guder eller profeter, burde klare å stå opp for seg selv. Raif Badawi, bloggeren som kritiserte intoleransen til de saudiske urkomiske og samtidig monstrøse sjeikene for deres intoleranse mot alle som ikke tilhører samme lovskole som dem, møtes fremdeles ikke med noen nåde. Piskes skal han. Og hvem holder kjeft om barbariet? Eksempelvis president Obama. Ja, money talks, moral og menneskerettigheter, who cares, Mr. President? Og hva med vår regjering? Handelen går for fullt.

Mange ser salafistene i Islam Net som et marginalt fenomen. Fakta er at Islam Nets verdisyn har bred støtte i den islamske verden, og også i norske moskeer. Dette er så ubehagelig at mediene helst ser en annen vei.

Om du står på venstresiden. Om du står på høyresiden. Om du er norsk, svensk, amerikaner, nederlender eller fransk. Det betyr ingenting for Den islamske staten og deres medløpere. Deres prosjekt er å underlegge hele verden islamsk lov. Det er det eneste som betyr noe, og hvis vi mister dette perspektivet, så mister vi ikke bare ytringsfriheten. Vi taper. Punktum.

Asia Bibi er dømt til døden for blasfemi i Pakistan. Dødsdommen er basert på vitneprov fra kvinner som nektet å drikke vannet Bibi hentet til dem fordi hun er kristen. Få kjemper Bibis sak. De som prøvde, ble drept. Tausheten er også påtakelig fra pakistanere utenfor Pakistan. Kan vi regne med protester fra norsk hold - og en spesiell innsats fra norskpakistanere, norsk media og Hadia Tajik (Ap)?

Dreper man polemikken, dreper man demokratiet. Så enkelt, så åpenbart. Ordene tilhører han som selv risikerer å bli drept, filosofilæreren Robert Redeker, som lever under jorden i hjemlandet til Voltaire etter at han kritiserte – ja, selvsagt, islam.

Noen er så opptatt av å følge religiøse lover og forordninger at det omfatter alt i livet deres, fra påkledning og mat – til detaljer som halal-slips og halal-godteri. Hva er da sannsynligheten for at disse muslimske troende er likeglad med hva deres islamske lover sier om den aller største synden? Blasfemi som fortjener dødsstraff.

Etter terroren i Paris får profilerte muslimer ytterligere profilere seg i media. Det er deres selvsagte rett i et sekulært demokrati. I Storbritannia får Anjem Choudary fritt uttrykke at «muslimer ikke tror på ytringsfrihet» (sic) og indignert spørre «hvordan Frankrike kunne tillate en avis å provosere muslimer».

Jonas Gahr Støre sikter på statsministerstolen i 2017. Da skulle man forvente at Støre tok med seg den begredelige erfaringen fra 2006, da han i tospann med Stoltenberg sviktet ytringsfriheten durabelig. I et svært oppsiktsvekkende intervju med Dagens Næringsliv holder Støre fast ved 2006-linjen.