#Bortforklaringer

Koranbrenning i Sverige utløser opptøyer uten sidestykke i landets nyere historie. Opprørerne går bevisst inn for å skade politiet, som på sin side beordres til å rygge av politiledelsen. Dette er prisen Sverige nå betaler for uærlighet, bortforklaringer og tåkelegging.

Stortingspresidenten bød på tårevåte personlige årsaker til at hun opprettholdt pendlerboligen hun ikke hadde krav på. Til slutt fikk de parlamentariske lederne nok, avbrøt redegjørelsen om “den tunge tiden” og ba presidenten gi en skriftlig redegjørelse i stedet for å redegjøre muntlig fra Stortingets talerstol. 

I saker om vold og mishandling i Oslo, er sannsynligheten over 12 ganger større for at en somalier enn en nordmann er siktet.

VG nærmest tvinges til å omtale hendelsen på Haugerud natt til 1. januar, der de ender opp med et ensidig fokus på hva som ikke er årsakene. Er det rart at mange ikke stoler på VG lenger?

Kriminalitetsutviklingen, ikke minst i Oslo, lar seg ikke lengre bortforklare. Nå kan politiledelsen, de etablerte mediene og politikerne takke seg selv.

Antallet dommer for gruppevoldtekt har mer enn fordoblet seg på fire år i Sverige, og av 112 domfelte er det bare 13 som har to svenskfødte foreldre. I dommene fremgår det at mange av de dømte har et forvridd syn på seksualitet og jenter/kvinner.

Kona til Orlando-terroristen ble nylig frikjent for medvirkning, og prosessen viser at den offisielt foretrukne fortellingen om terroraksjonen er helt feil. Til tross for at alle bevis pekte i en annen retning, foretrakk man å fremstille Omar Mateens grusomme terrorhandling som en hatforbrytelse mot homofile. Det stemmer ikke; det var islamistisk inspirert terror, skriver Huffington Post i en artikkel som bør få både politikere, medier og interesseorganisasjoner til å tenke seg litt om.

Den stadig grovere kriminaliteten som springer ut fra Sveriges uroplagede forsteder kom visst som en total overraskelse på svenske og norske mediers yndlingskriminolog, Jerzy Sarnecki. Men hvor overrasket kan man egentlig bli over en utvikling som varslet allerede på 90-tallet? Og hvor mye hold er det i våre hjemlige kriminologers foretrukne forklaringsmodell om sosioøkonomiske faktorer?

Lysten til å grave i organisasjoner som Minhaj ul-Quran er ikke stor i norsk presse, og følgelig lar VG den norske avdelingens talsperson, Hamza Ansari, slippe unna med et standardsvar som går igjen i en stadig lenger rekke av tilsvarende saker. For hvordan står det egentlig til i noen av de islamske organisasjonene som får statsstøtte for å arbeide mot ekstremisme og offisielt er brobyggere - etter egenreklamen, vel og merke - mellom muslimer og ikke-muslimer?

Den flerkulturelle avisen Utrops redaktør Are Vogt Moum avlegger HRS og dets redaktrise et besøk og finner det betimelig å minne om at der finnes de som er uenige at innvandrere fra Afrika, Asia og Midtøstens påviste overrepresentasjon på voldtektsstatistikkene i stor grad skyldes medbrakt kulturelt kvinnesyn. Som om noen ikke visste det fra før. Debatten som fulgte på FB i kjølvannet av Moums artikkel er imidlertid interessant, for den viser dessverre at bortforklaringsbrigadens avledningsmanøver og omgåelser har fått store skadevirkninger for debatten som helhet.

Etter overgrepene på nyttårsaften i Köln ble det gjort mange forsøk på bortforklare de kalde fakta. Ett av de mest patetiske var kanskje å finne i NRK, der overskriften lød «Like mange tyskere som syrere mistenkt etter Köln-overgrepene» (NRK har for øvrig senere, etter kritikk, endret overskriften…

Bortforklaringer, realitetsbenektelse, faktafeil, myter, politisk spill, folkevandringskrise, integreringsutfordringer, usikkerhet om fremtiden - alt dette er på scenen nå samtidig. Det er bare å fastslå at dagens politikk og politikere ikke tåler møtet med virkeligheten.