#bosetting

"Ingen kommuner vil bosette de tre funksjonshemmede barna – til tross for økt støtte fra staten", forteller NRK, som igjen nekter å ta realitetene innover seg. Disse tre multifunksjonshemmede "barna", de er nå nærmere 26, 24 og 22 år, legger så mye beslag på en så stor del av kommuneøkonomien at ingen kommuner kan prioritere dem. For den økte støtten fra "staten" er småpenger i forhold til de reelle kostnadene. 

Da Afghanistan ble evakuert, endte omlag 20.000 afghanske flyktninger opp i England. Mangel på mottaksplasser gjorde at afghanerne ble plassert på hoteller. Nå står permanente boliger klare for afghanere som bor i bydelen Westminster, men afghanerne nekter. De vil fortsette å bo på hotell.

De siste syv dagene har 681 ukrainere søkt asyl i Norge. Høyeste dagstallet stammer fra i går med 179 personer. Ukrainerne får nå status som kollektivt beskyttet.

Stortingsrepresentant og nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, viser hva han og partiet er lagd av. På en og samme dag klarer han å gå knallhardt ut mot "laksemilliardær Gustav Witzøe" på Senja som han hevder "vil betale minst mulig skatt og beholde mest mulig selv" - for deretter å bli avkledd som en som selv bor i Oslo på Stortingets regning, selv om han har egen leilighet i Oslo. Og det er samme Knag Fylkesnes som forlangte at Senja skulle ta en miliardregning for fem flyktninger.

"Noen" trodde at et skriftlig spørsmål til statsråden skulle føre til at staten tok regningen for ekstra kostbare flyktninger. Slik gikk det:

I går gjorde Senja kommunestyre det eneste riktige, de sa nei til bosetting av en familie med tre (nå voksne) multifunksjonshemmede barn. Nå kan en ny kommune forvente å bli utsatt for samme press.

Man skal åpenbart være optimist for å velge seg partiet SV, men det får være grense for optimisme. SV i Senja kommune tror på bedre finansieringsordninger for flyktninger - fordi de har sendt et spørsmål til statsråden. Vet de hvordan nasjonal politikk utformes?

(LANGLESNING) Dette er en historie knapt til å fatte - og som kan velte en norsk kommunes økonomi. En familie med tre sterkt multihandikappede barn reiste fra Irak, via Russland og inn over Storskog, til Norge i 2015. Foreldrene sier de er mentalt og fysisk utslitt etter å ha hatt omsorgen for barna i 17 år. Familien endte med å få opphold, men foreløpig vil ingen kommune bosette de nå voksne barna, fordi prislappen er skyhøy. Kanskje politikerne nasjonalt bør stilles til ansvar for hvilke byrder de pålegger kommunene og skattebetalerne?

En enorm økning i sosialbudsjettene i Trøndelag får en av ordførerne til å advare mot svenske tilstander. Innvandringen har noen underkommuniserte kostnader, sier han, og viser til berøringsangst med temaet

"Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge." Slik åpner Regjeringen dagens pressemelding om tilleggsbevilgning for økte asylankomster. Men å innføre grensekontroll eller andre begrensede tiltak og omfordele innsatsen dit den trenges mest? Nei, styring er ikke en prioritert oppgave.

Sensommerens europeiske migrantkrise får ringvirkninger der du bor. Ikke bare nå. Ikke bare neste år, men i mange år fremover.

I en kommune nekter Arbeiderpartiet å bosette flere flyktninger fordi det er for kostbart, i en annen kommune hevder Arbeiderpartiet at det inhumant å nekte å ta imot flere flyktninger. Men til tross for ulik konklusjon, har de noe til felles: kommunene har fått utarbeidet et innvandringsregnskap.

Enda ”flere trenger hjelp”. Slik presenterer Dagens Nyheter at det vil komme opp mot 80 000 asylsøkere og flyktninger til Sverige, som er rundt 20 000 flere enn forventet. Deretter rettes pekefingeren mot kommunene, som er ”uvillige” til å bosette de nyankomne. At kommunene ikke makter å huse flere, biter ikke på eliten. Situasjonen Sverige setter seg i, vil antakelig få dramatiske konsekvenser for oss i Norge også.

Kommune-Norge sier nei: vi har ikke økonomi til å bosette personer med innvilget asyl. Det er ett moment. Neste er: Norge påtok seg 24,3 milliarder kroner i statsfinansielle forpliktelser da vi ga opphold til 2 700 personer fra Somalia i fjor. Tredje moment er: hele årsbudsjettet til FNs Høykommissær for flyktninger er på 21,5 milliarder kroner. Skal vi snakke om humanisme, Trine Skjei Grand og Knut Arild Hareide?

I morgen får vi vite hvem som skal bekle de ulike rollene i den nye regjeringen, og ifølge rykter skal det etableres et nytt «superdepartement» ved en sammenslåing av Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyingsdepartementet, angivelig ledet av Høyres Jan Tore Sanner. Sanner og hans mannskap skal få nok å gjøre, for kommunene sliter med økonomien. De bør også ta seg en alvorlig prat med den nye arbeidsministeren, som angivelig skal være FrPs Robert Erikson, fordi stadig flere lever av Nav.