Innvandringsdebatten må pakkes ut av silkepapiret
Er kritikere av innvandringspolitikken blitt en "hard kjerne"? Mangler innvandringskritikere empati? Tåler vi ikke faktiske forhold i innvandringsdebatten? Er realitetene blitt for ubehagelige i teselskapene hos dem som ikke ofrer noe, men som likevel mener å vite best?