#Charlie Hebdo

Om du står på venstresiden. Om du står på høyresiden. Om du er norsk, svensk, amerikaner, nederlender eller fransk. Det betyr ingenting for Den islamske staten og deres medløpere. Deres prosjekt er å underlegge hele verden islamsk lov. Det er det eneste som betyr noe, og hvis vi mister dette perspektivet, så mister vi ikke bare ytringsfriheten. Vi taper. Punktum.

Først stod jeg opp for pakistanske kvinners rett til fullt menneskeverd. Da kom stemplet ”kontroversiell”. To år etter, i 1998, stod jeg opp for unge norsk muslimers rett til kjærlighet og det frie ekteskapsvalget. Da ble jeg i tillegg ”fremmedfiendtlig”. Så stod jeg opp for frihetsverdiene og mot islams undertrykking av de samme frihetene. Da ble jeg høyreekstrem og islamofob. Etter å ha hørt NRK-nyhetene i dag morges om skytingen i Texas, om de høyreekstreme, islamofobene i USA, forstår jeg Mona Sahlin meget godt. Hun sier nå at venstresiden bevisst ofret jentene i æreskultur for å slippe å bli stemplet ut på ytre høyre flanke.

Med den ene hånden arbeider Regjeringen mot radikalisering. Med den andre hånden tillates verdimessig kulturell imperialisme fra kanskje verdens verste despotier. Som HRS har avslørt, er det nemlig ingen grenser for hvor mye hvem som helst kan pøse inn av dollar til ekstreme bevegelser i Norge. Skal justisminister Anders Anundsen la dette få fortsette? Hvis svaret er ja, tilsier all realisme at vi er på full fart inn i radikal islams tidsalder – også i Norge.

Danske Tina Magaard har utmerket seg gjennom årene som en sannhetssøkende islamforsker. Nå sier hun rett ut at kollegene hennes har fortiet hva som faktisk står i islams hellige skrifter, der terrorister og ideologiske formørkere henter sin motivasjon. Det samme har våre islamforskere i stor monn gjort, vil jeg påstå.

Per Fugelli ser ut til å ha tatt på seg rollen som nasjonens åndelige fader. I gjentatte pompøse vendinger siste årene deler han rundhåndet ut mental valium til oss som forholder oss faktuelt til vår nye IS-tid og det betydelige omlandet til disse barbarene, et omland med våte drømmer om å mørkelegge våre samfunn med islamsk lov sharia. Hva vil Fugelli oppnå?

Vi har sett mange norske toppolitikere i moskeer – et kjært sted for dem – og vi har sett dem i dialogmøter med talspersoner for moskeer og islamske bevegelser. Vi har sett dem feire muslimenes julaften, Id. Men har vi noen gang sett en Stoltenberg, en Bondevik, en Solberg, skulder ved skulder med en frafallen muslim? Et menneske som virkelig har tatt en risiko for brutale represalier ved sitt åpne personlige valg – i motsetning til de som velger å være i den ufrie folden? Jeg har aldri sett det. Har du?

Ethvert ideologisk ”friskt” menneske, tar på autopilot avstand fra drap på jøder, ikke minst når det skjer i religionens navn, dertil en religion man selv tilhører. Jøde-”spørsmålet” kan være det første dramatiske steget mot et ideologisk tapt Europa. For klarer vi ikke å ta vare på våre europeiske jøder, hvordan skal vi i neste runde klare å beskytte andre minoriteter som jihadistene elsker å hate? Derfor er det med forskrekkelse jeg leser at ei 17 år gammel jente og initiativtaker til demonstrasjonen ved synagogen i Oslo i går ikke vil ”beklage” terroren mot jødiske Dan i København. Hva er dette?

Soeren Kern hos Gatestone Institute har saumfart islams mange ulike utslag i europeiske samfunnsliv i årets første måned.

IS har lansert et manifest om kvinner, som ikke overraskende overgår Adolf Hitlers visjoner for kvinneliv. Ekteskapsalderen settes naturlig nok til ni år for jenter. Jenter skal kun ha ”utdannelse” i islam, ikke minst i deres underlegne posisjon i familierettslige anliggender, og de skal lære seg å strikke og lage mat. Niqab setes som standarduniform. Det er slik verden går fremover, må vite. Bare spør medieyndlingen Fahad Qureshi som løftes frem av NRK og Aftenposten som en main stream muslim, noe han selv mener han er.

Norge og Europa er nå en regelrett slagmark for kamp om ideer og dermed en slagmark for terror. Vi er få som våger å peke på det virkelige problemet: Islam, ikke den religiøse delen, men islam som et totalsystem for samfunnslivet og politikken. Gir man tydelig beskjed, defineres man som høyreorientert (i beste fall), islamofob og rasist. Når så en fritenker fra en salafistfamilie i Egypt nettopp gir klar beskjed, hva skal han da kalles? Den politisk forfulgte Kareem Amer (30) er fribyforfatter i Bergen. Han undrer seg: Hvor mange terrorangrep må Europa oppleve ”for å innse hvor farlig islam er”?

"La oss innrømme det uten å lyge overfor oss selv, at vi muslimer er tidsinnstilte bomber. Når jeg sier ’vi muslimer’, mener jeg selvsagt ikke hver eneste muslim,” sier Brooklyn-imamen Tareq Yousef Al-Masri, som tar et generaloppgjør med nåværende og tidligere hatpredikanter som han mener er årsaken til blant annet terroren mot Charlie Hebdos medarbeidere.

Noen er så opptatt av å følge religiøse lover og forordninger at det omfatter alt i livet deres, fra påkledning og mat – til detaljer som halal-slips og halal-godteri. Hva er da sannsynligheten for at disse muslimske troende er likeglad med hva deres islamske lover sier om den aller største synden? Blasfemi som fortjener dødsstraff.

I dag er det protestert kraftig og bredt i Tsjetsjenia mot karikaturene til Charlie Hebdo. 800 000 tok til gatene. I Pakistan skjer det samme, der blant annet franske flagg og figurer som portrettere politikere brennes. Også i Teheran har massene begynt å bevege seg utenfor den franske ambassaden. Det ligger an til at dette vil spre seg.

Massakren på noen av Europas fremste åndsmennesker i Charlie Hebdos lokaler, setter lyskasterne på de svært mange franske sonene som republikken mer eller mindre har mistet kontroll over, og der islams formørkende ideologer har fått grep om befolkningen. Eksempelvis konverterer mange franskmenn, også med «jugekors», for å lette presset i hverdagen.

Demonstrasjonen mot terroren i Paris samlet nesten fire millioner i hovedstaden. Men vi så nok ikke en mobilisering mot terror, jihad og antisemittisme. Til stede var det saudiske regimet som nettopp hadde startet piskingen av bloggeren Raif Badawi. Mahmoud Abbas, palestinernes president, inkludert Hamas, deltok også. Franske representanter forlot området da Israels statsminister ville si noen ord, mens president Hollande begikk den mentale knebøyningen: Terroren “har ingenting med islam å gjøre”. Islam og jihad ble ikke nevnt. De få muslimske talerørene som deltok var kun opptatt av en ting: «Unngå stigmatisering av det muslimske samfunnet!»

Etter mange år med fredelige tider er Europa på vei inn i en form for krigstilstand etter flere tiår med fred og velstandsøkning. Krigstilstanden er ny i europeiske historie; den kan ramme helt vilkårlig fra grupper og enkeltpersoner. Den kan ramme hver og en av oss som ut av det blå. De europeiske samfunnene har gått inn i en helt ny epoke.

En oppfordring om å drepe budskapet, kan lett bli en oppfordring om å drepe budbringeren. OIC og andre æresbrigader jobber mer og mer intenst for å beskytte islams grimme ansikt, det i en tid som mer enn noen gang i moderne tid krever en sann revolusjon av religionen som legger for dagen slik et hat mot jøder og andre «kafir».

Europa strakte ikke ut hånden til de muslimene som trosset radikale elementer i sine egne nærmiljø. Utdannelsessystemet har sviktet: den oppvoksende generasjonen fikk ikke de nødvendige dosene med historisk forståelsen av hva som skapte det frie Europa. Istedenfor å eksportere opplysning og frihet til den islamske verden, undergravet vi heller det samme på hjemmebane. Hvis vi ikke makter å stå opp for verdiene våre, vil heller ingen andre gjøre det.

For 27 år siden publiserte Salman Rushdi boken som skrev seg inn i den vestlige sivilisasjonens sjel, Sataniske vers. For verden ble aldri den samme etter at fatwaen mot det frie ordet ble deklarert året etter fra Teherans yppersteprester. Rushdie har overlevd, så langt. 10 noble medarbeidere i Europas fremste og modigste magasin, Charlie Hebdo, falt for kulene til de som mener de er Allahs fortropper. Vil Europa klare å stå opp for kontinentets sjel, et Europa med en befolkning som i økende grad består av folk som er blottet for denne sjelen?

Den islamske statens hoderullinger, sexhandel med barn i Storbritannia, nedslakting av kristne og andre minoriteter i Midtøsten og Nigeria, terroren mot Charlie Hebdos ærverdige tegnere og journalister – alt i islams navn. Mange spør seg: Hva er egentlig islams sanne natur? Er det slik at selv om det finnes svært mange fredelige muslimer, så er ikke islam i seg selv fredelig?

Terroren mot Charlie Hebdos journalister og tegninger bør få oss til å stoppe opp og reflektere over Europas vei videre. Skal vi gjøre det samme som når vi kræsjer bilen? Da stopper vi opp, sørger for at den taues til bilpleie der den finkjemmes i metall»sømmene». Det ødelagte fjernes og erstattes med nye funksjonelle deler, før vi kan kjøre videre. Kan våre politikere og medier overføre denne analogien til det nye Europa i jihadens svøpe?

«Ikke alle muslimer er terrorister, men mange velger en stilltiende aksept av terror,» sier den tidligere islamisten Ahmed Akkari, som var en hovedarkitekt bak den internasjonale Muhammedkrisen i 2006. Akkari mener at vårt samfunn vil oppleve en tiltakende polarisering. Han legger til dette: «Det er ingen tvil om at muslimer er en kilde til uro, fordi de bærer på dogmer som de må underkaste seg, stort sett uten kritikk.»

"Muhammed er ikke hellig for meg. Jeg anklager ikke muslimene for ikke å le av våre tegninger, men jeg lever under fransk lov. Jeg lever ikke under koranens lov", uttalte Charlie Hebdos nå myrdede redaktør for et par år siden. Uwe Max Jensen tegner et portrett av det ukuelige magasinet og dets drepte ansatte.

Også i Danmark er det flere som hevder at ytringsfriheten ikke er truet, som stiller spørsmål ved hvorfor det er så viktig å harselere med islam, som hevder at ingen bør krenke unødvendig og lignende. Mikael Jalving er ikke av disse. Tvert om mener Jalving at det, utover å vise sympati med ofrenes familier og Charlie Hebdo, haster med å få redusert risikoen for at våre sjenerøse velferdsstater huser og finansierer latente radikale menns ”vanvittigt-farisæiske projekter i verdenskalifatets navn.”