#Christian Tybring-Gjedde

Nylig ble Saudi-Arabia valgt inn i FNs kvinnekommisjon, en kommisjon som skal fremme likestilling mellom kjønn og styrke kvinners stiling. Saudi-Arabias inntog har vekket oppsikt, men nå vil ingen fortelle hvordan de stemte. Prosedyreregler, heter det, men handler antakelig om noe helt annet.

Å gå rett i strupen på personer som Christian Tybring-Gjedde er det ikke mange kommentatorer som kvier seg for. Det er de samme som strømmer over av kjærlighet, inkludering og advarsler om ikke å skape splid. De samme som oppfatter terroristen Anders Behring Breivik som å komme fra en flokk - pølen av høyreekstremister - mens de stadig tettere terrorangrepene i Europa under brølet om Allahu Akbar er gjerningspersoner som må ta det direkte ansvar for sine handlinger. Skjønner en ikke selv hvem sine ærender en løper?

Lederen av det tyske politiforbundet, Rainer Wendt, er en upopulær mann i de politisk korrekte salongene. Han har nemlig knapt filter på når han uttaler seg om innvandringens konsekvenser og Angela Merkels asylpolitikk. I en nylig tale sa han rett ut dette: "Jeg vet ikke engang hvordan folk har fått ideen om at integrering kan fungere. Den kan ikke fungere, og jeg kan sågar fortelle Dem hvorfor: Fordi vi her i Tyskland ettertrykkelig har bevist at vi ikke er i stand til å få den til å lykkes." Deretter kom han med eksempler fra den virkelige verden som bør skremme vettet av våre politikere.

-Norsktyrkere som støtter president Erdogan og hans mål om sterkere maktkonsentrasjon i Ankara og et styrket islam i Tyrkia, viser at integreringen har vært en illusjon. De bør vurdere å reise tilbake til sitt opprinnelsesland, sier Christian Tybring-Gjedde. En ny studie viser til fulle hvor integrert norsktyrkere er i Tyrkia, inkludert i tredje generasjon. Tybring-Gjedde vil også stoppe propagandister for Erdogan på grensen, i motsetning til Erna Solberg.

Et av verdens mest barbariske regimer med null respekt for kvinners frihet, null respekt for ikke-muslimer, og totalt fravær av ytringsfrihet, har en sentral plass i FNs Menneskerettighetsråd. Da snakker vi selvsagt om sjeikene fra Saudi-Arabia. I FN aksepterer man altså, i samarbeidets ånd, at vokterne av menneskerettigheter globalt er de verste menneskerettighetsforbryterne i sine egne land. De fleste medlemmer av dette rådet respekterer faktisk ikke grunnleggende demokratiske verdier. Christian Tybring-Gjedde synes nok er nok. Han etterlyser et oppgjør med det som fremstår som det rene hykleriet. Det trengs «en dyptgripende reform», sier Tybring-Gjedde.

Det har gått slag i slag, først brexit-sjokket, deretter Trump-sjokket, så folkeavstemningen i Italia og "endelig" valget i Østerrike. De tre første hendelsene, sammen med en rekke partipolitiske meningsmålinger rundt om Europa, er blitt ansett som bevis for den "populistiske høyrebølgen" som nå eksisterer, mens valget i Østerrike tolkes som det motsatte. Men det er kanskje nå den virkelige populismen åpenbarer seg?

En del mennesker i vårt lille land har en moral og oppførsel som dessverre vitner om mangel på både kart og kompass. Igjen er det Christian Tybring-Gjedde som får unngjelde for deres usselhet og nedrighet, med VG som velvillig talerør. Skal vi tro den visstnok så veldig gode journalisten Alexander Nyhagen, så er Facebook-siden til Tybring-Gjedde årsaken til «kulden som sprer seg» - altså rasisme – «til bussene landet over».  Intet mindre.

Det er vel få politikere i norsk toppolitikk som har vært «røffere» behandlet enn Christian Tybring-Gjedde. Han har særlig blitt møtt med mye usaklig hets fra medlemmer av Journalistisk Venstreparti. Nå snur enkelte av de samme kappa etter vinden. Brexit, feilslått globalisering og liberalisme, fremvekst av ny totalitær ideologi (islamisme), og en ukontrollert innvandring, er moment som gjør Tybring-Gjedde til den politikeren om har grepet tidsånden, mer enn antyder Dagbladet på kommentarplass.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) har vært i Midtøsten og synes styrket i troen på midlertidig opphold og hjelp i nærområdene. Stortingets Utenriks- og forsvarskomité (UFK) avslutter i dag en reise til Midtøsten, forteller Christian Tybring-Gjedde (FrP) på sin Facebookside. Her fremkommer at komiteen har besøkt flere land i regionen,…

Allerede i 2006 advarte HRS og jeg (boken Men størst av alt er friheten), om den dramatiske folkevandringen fra Afrika og Asia som Europa sannsynligvis stod overfor. Vi ble ikke tatt alvorlig. På Stortinget i forrige uke lekset den danske demografen Poul Christian Matthiessen opp problemene og de konkrete scenarioene…

Homofile prester i Den norske kirke frykter for trakassering og saken tas meget "alvorlig" av en rekke aktører. Saken stiller seg derimot annerledes når det kommer til dødsstraff for homofile. Islamsk Råd Norge har aldri klart å ta avstand fra dødsstraff for homofile. Når folkeopplysningskanalen NRK blir konfrontert med sin taushet om saken, spør de: Hva er nytt? Det er forstemmende.

"Jeg går ut fra at det følger med penger fra sentrale myndigheter," sier SVs Gotfred Rygh. Foranledningen er en somalisk ung mann (18) som har fått familiegjenforening til Modum kommune med sine foreldre og 10 søsken. Pengetreet som SV-Rygh skal plukke penger fra, er plantet utenfor Stortinget.

I dag var Stortingsflertallets avtale om å hente 8 000 syrere til debatt i samme Storting. Christian Tybring-Gjedde gikk til frontalangrep på ”godhetens apostler”, som pålegger folket en regning på kanskje 95 milliarder kroner, uten å fortelle hvor pengene skal tas fra. Ei heller foreligger det en samfunnsanalyse om konsekvensene sosialt og verdimessig. ”Dugnaden” slipper de samme politikerne å være en del av. Ikke bor de i innvandrertette områder, ikke går barna deres på skoler dominert av innvandrerbarn med språkproblemer, og sine gullkantede pensjoner beholder de samme politikerne.

Mazyar Keshvari, selv med iransk opprinnelse, er innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (FrP). Han tar til orde for en omlegging av asylinstituttet. Da beskyldes han for å trekke stigen opp etter seg.

Med den ene hånden arbeider Regjeringen mot radikalisering. Med den andre hånden tillates verdimessig kulturell imperialisme fra kanskje verdens verste despotier. Som HRS har avslørt, er det nemlig ingen grenser for hvor mye hvem som helst kan pøse inn av dollar til ekstreme bevegelser i Norge. Skal justisminister Anders Anundsen la dette få fortsette? Hvis svaret er ja, tilsier all realisme at vi er på full fart inn i radikal islams tidsalder – også i Norge.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) ønsker å revolusjonere den europeiske asylpolitikken. Det vil han gjøre ved å opprette ett felles FN finansiert europeisk asylmottak. Mottaksstrukturen skal kunne håndtere en til to millioner asylsøkere.

Ungdommen i Oslo har fått et nytt tema på dagsordenen i skolen: hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og radikalisering. Her beroliges de unge med at islamsk ekstremisme som en trussel mot det norske demokratiet ”i stor grad er medieskapt”. For kanskje første gang må vi kunne kondolere media med å bli stigmatisert på denne måten. Samtidig håper vi ikke Regjeringen puster lettet ut. Ei heller tror vi det er lurt å ta KrFs medlem i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, særlig alvorlig når han vil bekjempe ekstremisme ved å lære muslimene å lese Koranen på riktig måte.

Geert Wilders har advart om islamsk ekstremisme i en årrekke. Ingen partiledere har villet innrømme at Wilders har hatt rett. Det er det fem grunner til mener en landsmann og professor.

Jeg er nok ikke den eneste de siste årene som har registrert at i omgivelsene mine er det flere som diskuterer på hvilket kontinent barn og barnebarn kan ha en fremtid. De har gitt opp troen på Europas fremtid grunnet innvandringens åpenbare negative konsekvenser i dag, og de like åpenbare perspektivene rundt befolkningsveksten som kommer i islamdominerte land i Afrika og Asia. Det vl si at de har gitt opp troen på at vårt politiske lederskap vil makte å ta ansvar. Der snakkes det fremdeles lovprisende om ”integrering” – vår tids trylleformular?

Skal man kunne forstå Europa etter terrorhandlingen i Paris er det to bøker som må leses, hevder Finansavisens Ole Asbjørn Ness, og peker på bøkene til den utskjelte Christian Tybring-Gjedde og outsideren Asle Toje.

FrPs Christian Tybring-Gjedde hevder at det er tabu å være kritisk til islam. Det kan sikkert hans partikollega Per-Willy Amundsen skrive under på, som tidligere har flagget følgende standpunkt: ”Ja, jeg er kritisk til islam”. Tybring-Gjedde peker på at medienes budskap er konformt og politikernes debatt konsensusdrevet, og her det er få politikere som har tonet flagg, slik som Amundsen gjorde for flere år siden.

Forbundskansler Angela Merkel avviser kontant og refser hardt tyskere som fredelig har tatt til gatene siste tiden og demonstrert mot islams økende makt og en asylpolitikk ute av kontroll. Merkel må kjenne til to meningsmålinger blant tyskerne siste årene som vitner om en så bred folkelig motstand mot islam at den nødvendigvis må favne folk på den politiske venstre- og høyresiden, og også i sentrum. Tror Merkel at hun kan tvinge folket til å benekte hva de selv opplever i hverdagen og gjennom medias rapportering fra samme virkelighet?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) er mannen ”alle” ynder å ta avstand til. Han kan si hva han vil, like fullt er det helt legitimt å offentlig gå til personangrep på ham heller enn å forholde seg til sak. Mindre nedrig blir det ikke når Aftenposten velger å dytte en 18-årig muslimsk jente foran seg. Det er ikke akkurat noe jevnbyrdig par avisen vil koble. Tybring-Gjedde sitter i saksa: sier han nei til å møte henne, kan han beskyldes for å ha fordommer mot muslimske ungjenter. Svarer han henne, beskyldes han etter all sannsynlighet for å ikke ha respekt for at hun bare er 18 år og dermed ikke har all den kunnskap som en voksen mann, dertil med tilnærmet 10 år fartstid på Stortinget, har. Da er det godt Norge har Elin Ørjasæter.

Norges befolkning er delt i sine holdninger til innvandring og integrering, men noe er vi helt sikre på: ni av 10 mener at innvandrere selv må ta mer ansvar for egen integrering.