#Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen

Britene har fått nok av trafikken med migranter over Den engelske kanalen. Regjeringen anført av Rishi Sunak vil gå til kamp mot menneskerettighetsdomstolen Strasbourg som ved dom hindrer dem i å sende migrantene til Rwanda. Dersom Storbritannia ignorerer domstolen kan dette utløse at andre europeiske nasjoner også tar kontroll over nasjonal innvandringspolitikk.

I Norge er det stor enighet om at alt som er "menneskerettighetsarbeid" utelukkende er av det gode. Samtidig utvider Menneskerettsdomstolen (EMD) sin maktsfære - på bekostning av suvereniteten til den enkelte nasjon. Men er det greit for Norge at ikke-valgte byråkrater og/eller dommere overkjører nasjonale parlamenter og skaper ny rett på egenhånd, over hodet på demokratiske valgte, lovgivende forsamlinger?

En nylig undersøkelse fra Danmark viser en oppsiktsvekkende skepsis til menneskerettighetskonvensjonen. Også direktøren for det danske instituttet for menneskerettigheter, Jonas Christoffersen, mener at dagens asylpraksis bør strammes inn.

Flere danske juseksperter ber Danmark bruke sitt kommende formannskap i Europarådet til å ta et oppgjør med Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) stadige utvidelse av egen maktsfære ved hjelp av såkalt dynamiske tolkninger av menneskerettighetene. De mener EMD underminerer demokratiet og blander seg for mye inn i nasjonal politikk - særlig når det gjelder innvandringspolitikken.

En dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) kan torpedere asylsystemet i Europa knyttet til Dublin-konvensjonen. Domstolen har gitt en afghansk familie rett til å få behandlet asylsøknaden i Sveits selv om familien først ble registrert ankommet Europa i Italia. Dommen kan få konsekvenser for norsk asylpolitikk, som kan komme under ytterligere press.