#Den islamske staten

Venstresiden svikter brutalt verdimessig, det i en tid der Den islamske staten er en reell trussel mot oss i Norge også. Jenter og unge kvinner som drar til IS-land, gjør det med uniformen på, niqaben. Man må spørre seg: forstår ikke ledelsen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) den vannvittige ideologiske utfordringen som står foran dem når studenter insisterer på å uniformere seg? Frikobler de niqab på studenter med IS-ideologi – nå endog når vi vet at IS krever niqab på kvinner i staten sin?

Den 24 år gamle haldenseren som nylig ble drept i Den islamske staten ble dømt til samfunnsstraff i 2013. Da hadde han allerede konvertert til islam, og flere kilder bekrefter til HRS at Kriminalomsorgen lot den unge mannen få samfunnstjeneste i Islamic Centre og Aktivitetshus, kjent som Stovner moské. Moskeen hører inn under den ekstreme deobandisekten, som eksempelvis pakistanske Taliban vokste ut av. Hva tenker norske myndigheter med?

Seks britiskfødte medisinstudenter og tre nyutdannede leger, reiste i forrige uke fra Khartoum i Sudan til Den islamske staten. Hvorfor studerte de i Sudan? Ifølge familiene deres ble de sendt til Sudan «for å oppleve en mer islamsk kultur og for ikke å glemme røttene sine». Det var dette med integrering – hva betyr det?

Per Fugelli ser ut til å ha tatt på seg rollen som nasjonens åndelige fader. I gjentatte pompøse vendinger siste årene deler han rundhåndet ut mental valium til oss som forholder oss faktuelt til vår nye IS-tid og det betydelige omlandet til disse barbarene, et omland med våte drømmer om å mørkelegge våre samfunn med islamsk lov sharia. Hva vil Fugelli oppnå?

Vår nabo Göteborg er en av byene i Europa der flest krigere til Den islamske staten (IS) rekrutteres. Göteborg er et monument over en hodeløs innvandring med store områder der folk mentalt lever på et annet kontinent og med store sosiale problemer. Myndighetene fremstår helt uten kontroll både lokalt og sentralt. Nå anslår man at minst 150 personer fra byen har sluttet seg til terroristene i IS. Tidligere er det fremkommet at personer fra Göteborg reiser over den åpne grensa til Halden/Østfold og rekrutterer krigere. Pågår dette uten at Anders Anundsen har satt inn kontrolltiltak?

I vår nye tid er kampen for Europas ånd igjen blitt en kamp på liv og død. Men først og fremst pågår kampen i dag mellom de anstendige og oss uanstendige. De anstendige som ikke er villige til å ofre et eneste privilegium, mot dem som mener at vi ikke har råd til å snakke rundt grøten, til å bli med på narredansen rundt Muhammed og islam. I sistnevnte kategori stiller danske Trykkefrihedsselskapet (TFS), som neste helg feirer 10-årsjubileum. Mot alle vindmøllene også i det noe barskere debattklimaet i Danmark, har TFS så langt vunnet slagene. Hvem som vinner kampen, avgjøres antakelig innen få år.

Ungdommen i Oslo har fått et nytt tema på dagsordenen i skolen: hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og radikalisering. Her beroliges de unge med at islamsk ekstremisme som en trussel mot det norske demokratiet ”i stor grad er medieskapt”. For kanskje første gang må vi kunne kondolere media med å bli stigmatisert på denne måten. Samtidig håper vi ikke Regjeringen puster lettet ut. Ei heller tror vi det er lurt å ta KrFs medlem i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, særlig alvorlig når han vil bekjempe ekstremisme ved å lære muslimene å lese Koranen på riktig måte.

Aisha Shezadi Kausar (24) sin rolle som niqab-bruker ga henne støtte fra mange hold. ”Pene salonger” åpnet dørene for henne, og de såkalte liberale var raske på tastaturet for å fordømme oss som talte mot promoteringen av mobile kvinnefengsler og den ideologiske følgesvennen. Shezadi Kausar er nå kanskje det fremste offentlig kjente eksempelt på en ung kvinne som tar et selvstendig verdivalg, og hva dette valget innebærer i praksis.

Svenskene har satset millionbeløp for å rekruttere innvandrere til arbeidslivet. Man har kjørt et prosjekt der man har ansatt innvandrere som såkalte ”etableringspiloter”. Så ser det ut til å at de gode intensjonene torpederes i klanmentalitet, korrupsjon og endog rekruttering til terror-”arbeid”.

Det italienske forsvaret er i høy beredskap grunnet frykt for at Den islamske staten vil angripe med flyvåpen. Samtidig frykter man angrep som i Paris og København fra enkeltstående terrorister. Krisen i Libya medfører også fare for at terrorister kommer båtveien sammen med flyktninger.

Sterke mediekrefter har i årevis løftet frem Mohammad Usman Rana som ”den vanlige muslimen”, moderat på alle måter og med religiøse holdninger som er fullt kompatible med det norske, verdslige demokratiet. Denne øvelsen blir vanskeligere for journalister etter gårsdagens sending i Dagsnytt 18 der Usman Rana sprakk i raseri da han ble utfordret på hvem han faktisk fremhever som sine forbilder.

PST har slått internasjonal alarm. En norsk kvinne med mulig kamptrening fra Den islamske staten kan være i ferd med å begå et selvmordsangrep. Man vet ikke hvor eller når, heter det. Grensen mot Sverige voktes, og PST har bedt om svenskenes hjelp i arbeidet med å stoppe kvinnen.

Al-Azhar universitetet og IS er bare to stygge sider av samme sak, skriver fribyforfatteren Kareem Amer i en artikkel til HRS. Amer har forlatt islam etter en oppvekst i islamsk fanatisme i Egypt, hvor det var hans salafistiske foreldres drøm at han skulle ende livet sitt som selvmordsbomber. Kareem…

69 prosent av befolkningen i Østerrike mener at islam ikke hører hjemme i landet deres. 42 prosent sier at islam ”definitivt ikke” har en plass i den sekulære staten. Kun syv prosent sa seg sterkt enige i det motsatte.

Den islamske staten kidnapper irakiske barn til sexslaveri, dreper unge ved halshugging, korsfestelse eller ved å begrave dem levende. Dette kommer frem i en FN-rapport.

-Vi kan ikke ha et samfunn der du ikke lar barna dine dra på egne feriereiser. Å la seg verve som kriger for å utøve dødelig vold er faktisk også å bli offer for vold. Disse ordene tilhører arvtakeren etter Fredrik Reinfeldt, den nye lederen av Moderaterna, Anna Kinberg Batra. Batra er opptatt av ”åpenheten” i samfunnet”.

Massakren på noen av Europas fremste åndsmennesker i Charlie Hebdos lokaler, setter lyskasterne på de svært mange franske sonene som republikken mer eller mindre har mistet kontroll over, og der islams formørkende ideologer har fått grep om befolkningen. Eksempelvis konverterer mange franskmenn, også med «jugekors», for å lette presset i hverdagen.

Den islamske staten rykker nærmere og nærmere oss mentalt og fysisk ved deres sympatisører. Det tydeligste eksemplet er nå i Örebro, der befolkningen i et innvandrertett område frykter både for voldtekt og sine liv dersom de opponerer mot ideologien til en islamske staten. En lokalpolitiker bekrefter folks frykt og drapstruslene. Sympatien med IS er betydelig i Europa, særlig blant de unge.

Demonstrasjonen mot terroren i Paris samlet nesten fire millioner i hovedstaden. Men vi så nok ikke en mobilisering mot terror, jihad og antisemittisme. Til stede var det saudiske regimet som nettopp hadde startet piskingen av bloggeren Raif Badawi. Mahmoud Abbas, palestinernes president, inkludert Hamas, deltok også. Franske representanter forlot området da Israels statsminister ville si noen ord, mens president Hollande begikk den mentale knebøyningen: Terroren “har ingenting med islam å gjøre”. Islam og jihad ble ikke nevnt. De få muslimske talerørene som deltok var kun opptatt av en ting: «Unngå stigmatisering av det muslimske samfunnet!»

Etter mange år med fredelige tider er Europa på vei inn i en form for krigstilstand etter flere tiår med fred og velstandsøkning. Krigstilstanden er ny i europeiske historie; den kan ramme helt vilkårlig fra grupper og enkeltpersoner. Den kan ramme hver og en av oss som ut av det blå. De europeiske samfunnene har gått inn i en helt ny epoke.

Støtte til Den islamske staten, rekruttering til den, og mye mer, har nå fått begeret til å renne over for danske politikere i Folketinget. Med unntak av de blodrøde i Enhedslisten, krever nå samtlige partier at moskene i Aarhus stenges.

Den islamske statens hoderullinger, sexhandel med barn i Storbritannia, nedslakting av kristne og andre minoriteter i Midtøsten og Nigeria, terroren mot Charlie Hebdos ærverdige tegnere og journalister – alt i islams navn. Mange spør seg: Hva er egentlig islams sanne natur? Er det slik at selv om det finnes svært mange fredelige muslimer, så er ikke islam i seg selv fredelig?

Terroren mot Charlie Hebdos journalister og tegninger bør få oss til å stoppe opp og reflektere over Europas vei videre. Skal vi gjøre det samme som når vi kræsjer bilen? Da stopper vi opp, sørger for at den taues til bilpleie der den finkjemmes i metall»sømmene». Det ødelagte fjernes og erstattes med nye funksjonelle deler, før vi kan kjøre videre. Kan våre politikere og medier overføre denne analogien til det nye Europa i jihadens svøpe?

Etter terroren i Paris får profilerte muslimer ytterligere profilere seg i media. Det er deres selvsagte rett i et sekulært demokrati. I Storbritannia får Anjem Choudary fritt uttrykke at «muslimer ikke tror på ytringsfrihet» (sic) og indignert spørre «hvordan Frankrike kunne tillate en avis å provosere muslimer».