#dialog

Kirken fortsetter sin kamp for islams økende makt i Norge. Nå skal Døvekirken, som ligger under Den norske kirke, oversette koranen til tegnspråk. Er ikke dette en jobb for moskeene, som jo får millioner av offentlige kroner hvert år?

Arbeiderpartiet (Ap) vil at lærerne skal ha dialog med ethvert forelderpar som sender barnet til skolen i hijab. Dette oser av feighet. Det er faktisk sjokkerende. For slik unngår Ap å ta ansvar for barnas ve og vel. I dagens situasjon med økende hijabruk på barn, er det nemlig realpolitikk som bør gjelde: altså lovforbud som setter jentene fri. Vi er dessverre kommet dit.

Å sette likhetstegn mellom islamkritikk og kritikk av Arbeiderpartiet, som igjen kan utløse et nytt 22. juli fra høyreekstreme, er å spille på frykt. Slike tvangstanker er en bremsekloss for en nødvendig islamkritikk, ikke minst for dem som lider under sosial negativ kontroll.

Politikere lar seg avfotografere med kvinner i nikab, som en slags solidaritet. Solidaritet med hvem?

Kirken grep begjærlig muligheten for å styrke egen makt i Norge da islam meldte sin bredere ankomst. Antakelig derfor gjorde Kirken hva den maktet for å legge til rette for at islams røtter i Norge skulle få gode vekstvilkår. Ett tydelig resultat så vi omtrent samtid med skuddene i Dagaliveien i 1993 som nær kostet William Nygaard livet: Den norske kirke hjalp på dette tidspunktet muslimer å opprette Islamsk Råd (sic).

Islamsk Råd Norge (IRN) er i fall. Medlemmer trekker seg og danner ny paraplyorganisasjon. Der finner vi totalitære krefter som Brorskapet. De må få statsstøtte i dialogens navn, sier Venstre.

Den liberale politiske, kulturelle og mediale eliten har åpenbart funnet universalsvaret på enhver utfordring - eller problem, om du vil - når det gjelder innvandring, integrering, kriminalitet, radikalisering og terrorisme: å gjøre noe, vil bare gjøre det verre. Slik har de hele tiden forsvart det bestående, mens situasjonen over år har gått fra vondt til verre. Med mindre vi ønsker at tingenes tilstand skal bli enda verre, er det kanskje på tide å slutte å høre på et samfunnssegment som presenterer seg som liberalt, men i realiteten er erkereaksjonært?

-Prøv dialogens linje. Jeg tror det funker, skjønner du. Ordene tilhører Venstres Abid Raja. Og de var myntet på Sylvi Listhaug, som han i NRK-studioet fortalte var et «hatobjekt» blant hijabbrukere. Raja spiller høyt på egen etnisk og religiøs bakgrunn. Fallet kan bli dypt. Mitt tips er at Listhaug har langt større støtte blant kvinner i hijab enn Raja har.

Jonas Gahr Støre står ikke opp for ytringsfriheten og klarer ikke å ta avstand til islamismen. Tufter hans tilbakeholdenhet og taushet på å degge opp om innvandrerstemmer? Hva kan vi med Støre ved roret forvente oss av det fremtidige Norge, eller det Nye Norge, som Støre kaller det?

Forbundskansler Angela Merkel innrømmer at Tyrkias president Recep Erdogans handlinger er en tøff utfordring for EU. Merkel hevder likevel at hun vil satse på dialog, men hva annet kan hun si? Også NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, er på banen. Han maner Tyrkia til å respektere rettssikkerheten.

I dag skal Islamsk Råd Norge ha ros. Ros for sin åpenhet ved å ansette en kvinne i niqab som kommunikasjonsmedarbeider. Kvinnen i niqab er en salafist, altså arbeider hun for en totalitær stat. Ansettelsen av Leyla Hasic harmonerer med andre medlemmer i ledelsens totalitære ideologi. Hvordan kunne Kulturdepartementet (sic) presse frem en slik ansettelse? Synes Stortinget det fortsatt er i tråd med verdier og prinsipp i Norge å støtte dette rådet? Hvorfor tier mediene fremdeles om styrets ideologiske forankring og behandler rådet som helt troskyldig?

USA er, som Europa, rammet av ideologisk ekstremisme av verste sort. På søndag ble han som drepte den pakistanske guvernøren Salman Taseer, hyllet som en helgen. Taseer ble drept av Mumtaz Qadri fordi Taseer var mot å drepe folk for påstått blasfemi. Den samme hyllesten har vi sett i all sin uskjønnhet fra moskéhold i Norge. Men får det konsekvenser?

Erna Solbergs strategi mot islamsk ekstremisme er å «inkludere moderate muslimske krefter». De som «står fast ved våre liberale verdier». Hva skal man si til en liberal statsminister som står skulder ved skulder med krefter som jobber målbevisst for å bryte ned demokratiet? Krefter som avskyr vårt frie demokrati. Vi er nå i 2017, og burde vi ikke kunne forvente at en statsminister innhenter noen grunnleggende fakta om hvilken verdikamp som foregår rett foran nesen hennes?

En av til elever i ungdomsskolen og videregående skole i Skedsmo og Fredrikstad støtter "i stor grad" eller i "svært stor grad" unge som verver seg til krigen i Syria. Til sammen en av fire har en eller annen form for sympati med krigerne.

Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om så er; har det noen betydning? Svarene er ja, og konsekvensene kan bli betydelige. En lærer forteller om elever som opplever regelrett slaveri, æresvold, knallhard sosial kontroll, tvangsekteskap og omskjæring. Læreren sier miljøene er lukket. Spørsmålet er om vi kan forvente politisk handling. Og eventuelt når.

Norsk politi går i moskeer for å forebygge såkalt radikalisering. Har de gjort en ideologisk kartlegging av den enkelte moské og imam før de tar av seg skoene og trer inn i lokalene? Det tviler jeg på når jeg ser bilder av langskjeggete menn med hodeplagg sittende på tepper sammen…

Å tråkke på andre for å løfte frem seg selv som den gode og kloke, er et kjent grep. Noen er dyktigere på dette enn andre. Dyktigere i den forstand at man klarer bedre å skjule sine motiv enn «kolleger» i samme spill. Men Aps Sylo Taraku forskrever seg i sin bokanmeldelse…

Igjen er kjønnslemlestelse på den offentlige agendaen, nesten 16 år etter at temaet ettertrykkelig kom opp til debatt gjennom avsløringer i TV2. Det er vel ingen gruppe i Norge som har presset mer på i årenes løp enn HRS for å beskytte sårbare jentebarn fra dette bestialske overgrepet. Nye tall…

Aftenpostens Harald Stanghelle vil fortsatt satse på dialog som løsning på vår tids største verdiutfordring som kommer fra lovreligionen islam. Jeg tror nok ikke det er en god løsning, tvert om. Dette skriver jeg om i dagens Aftenposten. Aftenposten la tilsvaret mitt på nett i går, mens i dag er…

Jeg innrømmer det glatt: Jeg fikk hakeslepp da jeg så hvem Regjeringen nå gir ”dialogpenger” til for å forebygge radikalisering. En av mottakerene av dialogpenger er en Oslo-moské med uttalte sympatier for Taliban, som altså får våre skattekroner inn på konto. Dette fortalte jeg i dag til en venn av meg som er på besøk fra Pakistan. Først brølte han høyt: What? Dernest sa han: ”Det er det samme som å gi penger til nazister for at de skal beskytte jødene.”

En prest har presserende behov for å tømme seg i Dagbladet i dag. Han tar, mildt sagt, ikke en Gelius, da sistnevnte mener tiden er overmoden for å få løst islams dype problem med frihetsverdier. Nei, denne presten mener islamkritikk er populistisk, og det er farlig grunnet all ”antisemittisme og muslimhat”. Og ikke glem, islam er en verdensreligion, så hvordan våger Gelius å pirke i verdens mest destruktive makt i våre dager?

To av HRS sine forslag for å begrense islamsk ekstremisme, er nå vedtatt i Østerrike. Forbud mot utenlandsk finansiering av muslimske organisasjoner (les Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran, De forente emiratene), og påbud om å predikere på tysk.

Østerrikes myndigheter truer med å stenge et saudisk sponset religiøst dialogsenter, fordi senterets ledelse ikke vil ta avstand fra den groteske dommen mot bloggeren, småbarns pappaen og saudieren Raid Badawi. Det internasjonale senteret, King Abdullah bin Abdulaziz International Centre for Interreligious and Intercultural Dialogue (KAICIID), skal “bistå menneskeheten” og “fostre dialog”, og vil ikke blandes inn i indre saudiske anliggender. FNs leder Ban Ki Moon var en av rundt 650 prominente som overvar innvielsen av senteret i 2012.

Fra alle hold lyder det nå «Je suis Charlie». Vi som tok skyllebøttene i 2006 fordi vi levde i ånden til «Je suis Charlie», kan med undring og ettertanke se tilbake på hva som faktisk ble tillatt publisert om oss. Det kostet å stå opp for friheten. Ved et søk…