#doble standarder

I Tyskland har islamister tatt til gatene med slagord som "kalifatet er løsningen" - og ropt like høyt at det tyske demokratiet er et "verdidiktatur". Men islamistene roper ikke bare slagord. De har i det stille stiftet et parti som de ønsker å gå inn i EU-parlamentet med, DAVA.

Reuters-fotograf Mohammed Salem vant den prestisjetunge prisen World Press Photo of the Year i 2024 for sitt bilde av en palestinsk kvinne som vugger den døde kroppen til sin fem år gamle niese på Gazastripen. Bildet vekker sterke følelser og deles iherdig i sosiale medier som et symbol på israelsk grusomhet. Historien bak bildet er det ingen som nevner.

Verdens mest kjente islamkritiker, Ayaan Hirsi Ali, har advart mot å gi etter for kravene om våpenhvile i Midtøsten. - Progressive moralske dobbeltstandarder sees nå på geopolitisk nivå, mest spesifikt over den pågående Israel-Hamas-krigen. Vi har produsert en diskurs der avvik er definert opp for jøder og Israel, og ned for arabere og muslimer, sier hun. Analysen hennes kan overføres direkte til norsk politikk. Islamkritikk kategoriseres som "hat mot muslimer", mens støtteerklæringer til terrororganisasjonen Hamas ikke anses ekstremt overhodet.

Fra ulike hold hevdes det at personer med opphav i æreskultur er mer kompetente enn nordmenn til å jobbe med kvinner og barn utsatt for æresvold. Dette er en farlig tankegang, der man raskt stiller seg skulder ved skulder med voldsutøverne fordi likestilling og frihet likestilles med oppløsning av tradisjon og kultur. Kravet om særskilt kompetanse for å møte innvandrerfamilier ender svært ofte med barna som tapere. Det er vel ikke dette vi vil?

Det huskes sent og selektivt når Hadia Tajik (Ap) skal redegjøre for egen skattesvindel, men å påberope seg å besitte barnlig uskyld som 23-åring er neppe noen konstruktiv vei ut av opprørt farvann for Arbeiderpartiets kronprinsesse. Til det ligger for mange skjær i sjøen - og muligens noen lik i lasten. 

Når vesten rammes av et islamistisk terrorangrep gripes mediene systematisk av et behov for å dempe gemyttene. Med høyreekstrem terror er det motsatt.