#dokumentasjon

Hets og trusler, ikke minst mot politikere på alle nivå, utgjør en alvorlig utfordring for demokratiet og ytringsfriheten. Men hva gjør vi hvis noen misbruker hets og trusler for egen vinning, kanskje som karrierefremmende - gjerne hjulpet fram av mediene? Hvilken tragedie er ikke det for vårt demokrati? Løsningen er imidlertid snublende nær: følg de rådene som allerede ligger på bordet.

(Langlesning) Hatkommentarer utgjør i utgangspunktet bare 0,4 prosent av 10,5 millioner kommentarer, viser ny rapport. Av disse o,4 prosentene er litt under hver tredje rettet mot muslimer. Likevel lar debattansvarlig i VG en ung muslimsk Ap-politiker påstå at en tredel av alle de 10,5 millionene kommentarer er hat mot muslimer, etterfulgt av en lang rekke påstander om selvopplevd hat og hets - fordi hun er jente og muslim. Pressen generelt bør slutte med paradegrenen "selvopplevde vonde historier" i hvert eneste tilfelle hetsen og hatet er udokumentert.

Etter utgivelsen av boken "Frihetens øyeblikk" om Abida Rajas brutale historie om vold i barndommen, voldtekter i ekteskapet og et liv i total undertrykkelse, er skravleklassens omtanke for ofre for æreskulturen høyt uttalt, med et felles konsensus om at boka "må bringe samtalen videre". I likhet med Morten Traaviks utlovte dusør på en kvart million til den som kunne framlegge bevis på at kunstnere ble utsatt for trusler, er det fristende å utlove dusør til den i skravleklassen som tør legge et konkret, effektivt tiltaksforslag mot æresvold på bordet.

Statsråd Hadia Tajik bedyrer fortsatt at hun betalte for seg hjemme hos familien i perioden 2006 - 2010, og at hun derfor var berettiget gratis pendlerbolig. Det Tajik glemmer er at vi er mange i dette landet som kjenner pakistansk kultur godt. At foreldrene hennes skulle ha forlangt penger av sin datter for å overnatte hjemme, er ikke bare helt uhørt, det ville ha vært en skam - sett med pakistanske øyne. Putins herjinger i Ukraina får ikke pressen til å velge å se en annen vei. Nå jaktes det på Tajik, også i flere partier på Stortinget.

Politioverbetjent Bjørn-Kristian Kjus uttaler seg i kraft av å være en av de nærmeste lederne til politimannen som ble knivhugget på Bislett. Han er glad det finnes mange videoopptak av dramaet som endte med at knivdesperadoen ble drept av politiet. - Spør du meg, så burde vi hatt kroppskamera, seier Kjus.

Arbeiderpartiet kommer stadig vekk med påstander om HRS. Her svarer vi Oslos byrådsleder Raymond Johansen og byråd Rina Mariann Hansen på deres uredelige og alvorlige påstander.

To kvinner i hijab må lyge for å få frem sitt falske budskap, noe Aftenposten aksepterer som helt gangbart. Samtidig viser Aftenposten at redaksjonen mangler helt grunnleggende kunnskaper om islam. Bli med bak kulissene.

Salma Ahmed forteller i VG at hun som barn ble presset til siden av en lærer da det skulle tas klassebilde. Læreren ville ikke at hun, som er brun i huden, skulle bli med på fotoet. Hvis dette stemmer, er det så grovt rasistisk mot et barn at vi nå forventer at Salma Ahmed dokumenterer hendelsen.

Dagbladet i solnedgang er ikke et pent skue. Man velger uredelighet i sin kamp for å dekke over at man tok grundig feil i sitt syn på innvandringens konsekvenser.

Alle ser at Norge blir et dårligere sted å være når Allahs sorte brigader fyller byrommet. Men offentlighetens riksdekkende bygdedyr raser mot den som vil påvise det med bilder, skriver Christian Skaug.

I går var det 12 år siden svenskkurdiske Fadime Sahindal ble henrettet av sin egen far fordi hun elsket ”feil mann” og nektet å inngå henteekteskap med slektning i Tyrkia. Hendelsen førte til rystelser Skandinavia over, ikke minst fordi dette var et varslet drap, varslet av Fadime selv i fjernsynsdokumentar. Tragedien ga oss her nord noe nytt: endelig en faktabasert kritisk debatt og analyse om innvandringens konsekvenser, en debatt den gang anført av HRS som fikk sitt politiske og offentlige gjennombrudd.