#egen stat

Når den norske regjering nå har anerkjent den ikke-eksisterende staten Palestina, hvordan går det med tostatsløsningen som norske politikere til stadighet snakker varmt om? Og hva mener de palestinske selvstyremyndigheter om en slik løsning? Eller er dette bare et nytt eksemplar av papegøyerasen "Norwegian Blue"?

Den 22. mai er en mørk dag for samarbeidet mellom Midtøstens eneste demokrati, Israel, og Norge. Da besluttet regjeringen Støre å anerkjenne Palestina som selvstendig stat, selv om de knapt tilfredstiller noen av forutsetningene for å være en stat. Kanskje bortsett fra Gaza.

Man vil belønne palestinerne med en stat et halvt år etter at 4.000 sivile og «militære» palestinere drap 1.200 jøder og andre nasjonaliteter, og nesten tok 250 gisler, og der «heltene» med sine blodige gisler ble feiret i Gazas gater med ville hyl. En vil altså gi disse en stat uten at Israel får noen garantier for at ikke lignende skal skje igjen. For hvem andre er det man gir «staten» til enn dem som hersker der? Og hvem hersker der?

Den 15. mai markerte FN 75 årsdagen for "nakba", det vil si dagen da de arabiske innbyggerne i dagens Israel ble presset til å forlate landet. Men hvem var det som presset dem til det?