#essay

”Dette er jo faglig kriminelt!” Det var ordene som falt ned i tankene mine da jeg gikk gjennom et meget leseverdig og oppsiktsvekkende essay av religionshistoriker Alexandra Irene Larsen, der hun analyserer en bok som er pensumlitteratur ved universiteter i Norge. Boken Ei verd bygd på islam av professor Knut Vikør, direkte feilformidler, sprer myter og har en så tendensiøs språkbruk i favør av islam, at man undrer seg over hvor Vikør står ideologisk. Islams påståtte toleranse er gjennomgående i Vikørs bok, der endog slaveri gis en ”positiv spin”.

Ayaan Hirsi Ali er klar med ny bok, som naturlig nok handler om vår tids mest presserende spørsmål: Tiden er overmoden for en gjennomgripende islamsk reform. Hvordan skal verden få dette til? Med stor interesse registrerer jeg at Hirsi Ali grupperer muslimer etter Muhammeds livsfaser. Dette mener jeg er den absolutt riktige måten å forholde seg til islam og muslimer på.

-Europa har våknet til et mareritt. IS er på innsiden. Dere produserer IS-krigere, og IS-sympatisører er i gatene deres. Dere må handle. Dere må stoppe spredningen av ekstremisme. Så langt fremstår det politiske lederskapet som handlingslammet. Tiltakene er fåfengte. Dette skrives i et eksklusivt essay sendt rights.no av en mann som var på Tahrir-plassen i 18 dager da verden håpet at Egypt ville humaniseres og demokratiseres. Alfred Raouf sier vi må gå til problemenes røtter: de som finansierer ekstrem ideologi, og de som sprer ideologien i Europas byer. De må stanses. Og: den europeiske politikken overfor Midtøsten og innvandring må legges om.

En antatt gjerningsmann er arrestert i Tyrkia for attentatet på historikeren, forfatteren og journalisten Lars Hedegaard i februar i fjor. Spekulasjoner fra onde tunger om at Hedegaard selv skulle ha fingert attentatet, faller således i grus. Når vil det offisielle Danmark og Europa forstå hvilken helt Hedegaard er?

EU pålegger alle medlemsland, inkludert Norge, om å åpne en ny dør for asylsøkere: De som tar seg over kontinent og inn i Europa, skal sendes videre til det landet der de har nær familietilknytning. Det vil si at en ung mann fra Afghanistan som ankommer Italia, og som har en bror i Norge, skal sendes videre av myndighetene til oss. Han skal ikke ”belastes” med selv å måtte ta seg gjennom flere EU-land. Hva med belastningen ved å la seg føre av menneskesmuglere fra et kontinent til et annet? Det reflekterte jeg over i et essay i tidsskriftet Prosa i 2003. Jeg møtte nemlig den gang en ung nyankommen mann fra Afghanistan som fortalte om en grufull ferd til Norge som like godt kunne endt med døden.

I avisen Dagen har Hege Storhaug kronikken i dag med utgangspunkt i essay hun har skrevet i boken Ny vind over Norge som lanseres senere i dag.

Debattens paradoks er: Multikulturalister ønsker gjerne så mye mangfold som mulig, men de ønsker tilsynelatende samtidig å vite minst mulig om dette mangfoldet. Hvorfor debatteres ikke målet eller hensikten med multikulturalismen? Hvor vil våre politikere med mangfoldet i siste instans? Hva er prosjektets endelige begrunnelse? Hvis innvandring fra uforenlige kulturer bare er av det gode, hvorfor ikke vite mest mulig om den enkelte kultur? Hvorfor tas ikke islam med kritisk eksegese av Koranen opp til debatt? Hvorfor konfronteres ikke talspersoner som preker kjønnsapartheid?