#EU

Tidligere samferdselsminister, USA-ekspert og rådgiver Ketil Solvik-Olsen (Frp,) løfter en viktig problemstilling når han kommenterer statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) uttalelser fra Brussel. Til tross for at Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har forsikret at det er "krystallklart" at Norge ikke havner i skvis ved en eventuell tollkrig, fortsetter Støre å selge inn usikkerhet. I dagens Politisk Kvarter på NRK fortsatte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) det Støre startet. Det er en smart strategi, for når et styrende parti fremstiller seg som beskytteren mot en trussel, skaper det en følelse av avhengighet hos velgerne, men ærlig er det altså ikke. 

"Plutselig" har hele Norge blitt ekstremt opptatt av toll, inkludert meg selv. Men jeg tror ikke at det er verdens undergang vi står overfor, slik som jeg opplever Ap-regjeringen prøver å skremme oss med. Og det selv om ulike land ser ut til å rammes svært forskjellig og noen urettferdig hardt, ikke minst fattige land. Her er neppe Norge så langt fremme. Så heller enn å drive med skremselspropaganda burde regjeringen ta noen helt andre grep.

Flere europeiske virksomheter har mottatt et brev fra den amerikanske ambassaden der de bes om å signere en erklæring om at de ikke har spesielle tiltak for å imøtekomme mangfold (DEI-prinsipper) i strid med amerikansk lovgivning.

Marine Le Pen, presidentkandidat for Rassemblement National (RN) i Frankrike, har vært mistenkt for å ha misbrukt EU-midler og i går falt dommen i en byrett i Paris: fire års fengsel, en bot på 100.000 euro og fem års forbud mot å delta i politiske valg eller inneha offentlige verv. Den politisk karantenen trer i kraft umiddelbart, selv om dommen er anket. Det kan bety at Le Pen ikke kan stille til presidentvalget våren 2027, som hun ifølge meningsmålinger lenge har ligget an til å vinne. Dette samtidig som avdekkede svindelsaker i EU-parlamentet ikke gir rett til å forvise folkevalgte politikere.

Det er den kinesiske telekomgiganten Huawei som er mistenkt for å ha bestukket EU-politikere i et forsøk på å få politisk innflytelse i EU-parlamentet. 15 nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet er angivelig under politiovervåkning. Men vil det få noen konsekvenser?

Antakelig har flere tusen sivile blitt slaktet i Syria den siste tiden, først og fremst de sjiamuslimske alawittene og kristne. Det antas at det er det nye jihadistregimet som står bak. Men dette stopper ikke EU fra å invitere dem til møte i Brussel samt å dele ut 2,5 milliarder euro til sunnijihadistene. EU satser på at deres "inkludering" vil skape en "stabilisering" av Syria. Ja, si akkurat det til Syrias mange minoriteter.

Noen sosialdemokratier i Europa - i alle fall noen av de få som fortsatt er i posisjon - har forandret seg så mye at de er knapt til å kjenne igjen. Det gjelder ikke minst det danske sosialdemokratiet, som under Mette Frederiksens ledelse er blitt en av de fremste driverne for en stram innvandringspolitikk. Men den danske statsministeren vil ikke bare forvalte en stram innvandringspolitikk i Danmark, hun vil at det skal gjelde for hele Europa. Og da har hun inngått det noen mener er en overraskende allianse, nemlig med Italias Giorgia Meloni. Disse to ligger heller ikke på latsiden, og stadig flere skal slutte seg til deres ideer - men sosialdemokrater glimrer med sitt fravær.

Det er et unisont krav om opprustning av Europa, og at det skal brukes mye, mye mer penger på forsvar og sikkerhet. Da må vi ikke falle i fellen med blind militær opprustning. Det er mye annet som må rustes opp. Når det pekes på at Russland nå produserer mer forsvarsmateriell enn Europa, kan ikke Europa bruke krigen i Ukraina for å kjøpe oss tid. Vi er blitt tvunget til å tenke nytt, og da kan vi ta lærdom av de feil stormakter har gjort.

EU-kommisjonen har nylig sendt en invitasjon til Syrias nye utenriksminister om møte i Brussel. EU ønsker seg en "inkluderende overgang" etter at jihad-opprørere veltet den tidligere presidenten Bashar al-Assad. Innkallelsen til Brussel-møte skjer like etter at flere videoer fra Syria dokumenterer massakre på sivile kristne og alawitter.

Medier og den norske regjeringen var nærmest euforiske da Bashar al-Assad ble styrtet på tampen av fjoråret. Sunni-salafister overtok makten, og utenriksminister Espen Barth Eide så for seg en "fredelig overgang og å få på plass en inkluderende politisk løsning". De siste dagene har følgende skjedd: 750 sivile er drept. Mange av dem er kristne, andre er alawitter som var i opposisjon til Assad. Jihadistopprørerne ved makten har sitt utspring i terrororganisasjonen al-Qaida. Da er det kanskje ikke overraskende at fred, demokrati og humanisme ikke blomstrer i Syria, slik EU later til å tro i dag, og slik altfor mange trodde ville skje.

En ny måling viser en dyp krise mellom Danmark og USA. Danskene har mistet tilliten til USA som en alliansepartner og sikkerhetsgarantist. "Et fullstendig vilt tall", sier en forsker. Det går også nedover med troen på at NATO vil kunne forsvare landet i svært høy grad i tilfelle krig, mens den styrker seg for det samme overfor EU og særlig Norden. 

Møtet i det ovale kontor mellom USAs president Donald Trump, hans stab og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var intenst ubehagelig å bevitne. I kjølvannet av Trumps veivals over Zelenskyj er det beste man kan spå likevel dette: Det ender heldigvis med fred.

Til tross for at Sverige og Italia befinner seg på vidt forskjellige steder på det europeiske kontinentet, vil statsminister Ulf Kristersson (M) innlede et samarbeid med Italias Giorgia Meloni om hennes nye migrasjonsplan. – Sverige i Nord-Europa og Italia i Sør-Europa har mye å tjene på tett samarbeid om felles migrasjonsutfordringer, sier Kristersson på pressekonferansen med Meloni i Italia.

Det er Trump opp og i mente om dagen, og hvor grusom han er. EU forbereder seg visstnok så godt de kan på eventuell straffetoll fra USA - og AP-regjeringen prøver å henge seg på deres løsninger. Da Trump i sin første presidentperiode innførte straffetoll på europeisk stål og aluminium, som Norge unngikk, slo EU tilbake med toll på amerikanske produkter som Bourbon whisky, Harley-Davidsons motorsykler og Levis jeans. Hvorfor? Jo, for å ramme Trumps kjernevelgere. Vil de velge samme strategi denne gangen, samtidig som Trump er "den grusomme"? 

Det går mot nasjonalvalg i Tyskland og han som ligger an til å bli ny kansler, den borgerlige Friedrich Merz, varsler at grensene skal stenges for ikke-vestlige migranter dersom han får makten. Dette betyr at det ligger an til at hele asylordningen i Europa legges ned.

Vest-Europa har i flere tiår prioritert mer velferd fremfor sikkerhet. Vi har tillatt masseinnvandring, selv om mange av velgerne er imot. Vi har fått ekstrem dyr strøm som konsekvens av den mislykkede grønne omstillingen. Vi har latt våre byråkratier ese ut som har gitt regler og reformer som hindrer å skape nye store virksomheter og vekst. Vi, og kanskje i særdeleshet i Norge, har laget skatteregler for "å ta de rike", som bare har gjort oss fattigere og ført til et mindre dynamisk samfunn. Hvorfor? Den liberale eliten tror ikke lenger på de liberale idealene. Og nå sutrer vi fordi USA har valgt en president som gir et kontant tilsvar til det som er Vest-Europas svakheter - og en amerikansk milliardær som "blander seg inn" i europeisk politikk.

Donald Trumps inntog i Det hvite hus har fått mange til å gå helt av hengslene. Karakteristikkene og tolkningene synes helt grenseløse, og det fremsettes med den samme totalitarismen som Trump tillegges. Felles for kritikken synes å være at Trump er egenrådig og lager sine egne spilleregler, fordi USA har bruk for en "ny økonomisk gullalder". Men det har Europa også bruk for, og spørsmålet bør enkelt være: Hvordan får vi det til? Ved å adoptere Trumps stil? Noe av svaret finner vi hos EU-president Ursula von der Leyen.

Det er bare en snau uke til Donald J. Trump på nytt inntar det ovale kontor i Det hvite hus. Dette kan etterhvert få positive innvirkninger for HRS ved at våre lesere på nytt vil finne våre artikler i feeden på Facebook. I hvertfall er det lov å håpe.

Etter at det ble kjent at Italias statsminister Giorgia Meloni har vært på besøk i USA, sitter tolkningene løst. Norsk mainstream media (MSM), denne gangen anført av NRK, synes hellig overbevist om at ytre høyre i Europa er i ferd med å konspirere seg med Elon Musk og Donald Trump, der det snakkes både om "personlige vennskap" og om politisk påvirkning av ulike demokratier. Aftenpostens Christiane Pletten mener dessuten å vite at Musk er USAs påtroppende skyggepresident.

Fertiliteten for kvinner i Danmark er høyere enn de øvrige nordiske landene, med unntak av Island. Dansk fruktbarhet er også høyere enn EU-gjennomsnittet. Likevel er fertiliteten historisk lav. 

En analyse fra Politico kommer med et dystert budskap: Det hjelper ikke om Kamala Harris eller Donald Trump blir ny president i USA, Europa har tapt uansett. Og det handler ikke om en fiendtlig innstilling til Europa, men rett og slett at Europa er blitt likegyldig for USA. Eller kanskje til og med mer som et hår i suppen, som dertil koster mer enn det smaker. Forskjellen på Harris og Trump er kanskje at "bruddet" med Europa vil skje gradvis med Harris som president, og mer brutalt med Trump.

EU-kommisjonen har vært svært kritisk til å sende asylsøkere til et tredjeland og stått hardt på "solidaritet og omfordeling". Men Italias nye statsminister, Giorgia Meloni, malte dem inn i et hjørne. Nå kan de fint lite annet enn å akseptere at asylsøkere sendes ut av EU. Samtidig begynner tonen å endre seg.

Nå mener også president for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, at medlemslandene bør se om de kan etablere retursentre utenfor EU for asylsøkere. Samtidig vekket det stor oppstandelse i helgen at den EU-vennlige Donald Tusk uttalte at han vil suspendere folks rett til å søke asyl i landet. Imens er Italia begynt å sende asylsøkere til Albania. Man har innsett at dagens regelverk ikke holder mål. Det spørs hva en kan vente seg av morgendagens toppmøte i EU.

Det har plutselig gått opp for flere politikere at vi har fall i produktiviteten og det fortsetter nedover. "De nordiske landene har vært kjent for høy produktivitet og en stor velferdsstat. Nå har vi bare en stor velferdsstat", sier Erna Solberg (H), men velferdsstaten kommer til å bli umulig å opprettholde hvis vi ikke foretar en kursendring - og den må skje raskt. Vi er allerede på overtid og for mange av oss svir det allerede godt i lommeboka.